Norges trolig største jordskjelv skjedde i Masi i Finnmark.

– Berget brakk og skrenten skjøt opp under jordskjelvet, som trolig hadde en styrke på mellom sju og åtte på Richters skala, kraftigere enn for eksempel skjelvet som rammet Haiti og drepte over 300 000 mennesker i 2010, forteller forsker Odleiv Olesen ved NGU.

Sporene etter skjelvet vises i landskapet enda. En åtte mil lang skrent, kalt Stuoragurra-forkastningen, strekker seg langs Finnmarksvidda.

I fjor sommer gjennomførte et forskerteam graving og grøfting i deler av den opptil sju meter høye forkastningen.

Undersøkelsene skulle vise at skjelvet skjedde mye senere enn tidligere trodd.

Skjedde i en periode som ligner vår tid

– Vi har fram til i dag trodd at dette var en såkalt postglasial forkastning, en bruddflate i fjellet skapt av et jordskjelv rett etter siste istid for 9000-10 000 år siden. Teorien er at det da fant sted store bevegelser i bakken som følge av landhevingen da isen trakk seg tilbake, forklarer Lars Olsen.

Han er forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Under et torvlag i forkastningen fant forskerne rester av planter, som i løpet av høsten ble datert ved hjelp av karbondatering.

Resultatene var overraskende:

Det viser seg at forkastningen er skapt av et jordskjelv for bare cirka 6300 år siden, eller enda nærmere vår tid.

– Den dramatiske hendelsen i Finnmark har skjedd i en periode som ligner på vår tid. Vi må nå se nærmere på hvordan så sterke krefter har blitt satt i sving i et «stabilt» Norge, sier Olsen.

Les mer om skjelvet:Norges største jordskjelv skjedde i Finnmark

En artikkel fra Norges geologiske undersøkelse.

Forsket på i flere tiår

Stuoragurra-forkastningen er en av Norges yngste forkastninger og ble først oppdaget i 1983. I flere år er den periodevis blitt studert av blant andre NGU-forskere, både gjennom kartlegging på overflaten, geofysiske undersøkelser og boringer.

Det tre–fire meter tykke overdekket av morene og avsetninger fra siste istids breelver er foldet over og foran hengeblokken som er skjøvet opp fra bakken.

Ett eller flere sterke jordskjelv

Forkastningen er ikke synlig sammenhengende i hele sin åtte mils lengde, men består av flere segmenter langs samme forkastnings-kompleks.

– De ulike segmentene kan være dannet til forskjellig tid, slik forskere fra Finlands geologiske undersøkelse (GTK) nylig har påvist for lignende unge forkastninger i Nord-Finland, forklarer Lars Olsen.

Det betyr også at ulike forkastningssegmenter kan være dannet ved jordskjelv med forskjellige styrker.

– Det er dette vi nå ønsker å undersøke i nærmere detalj for denne forkastningen som krysser landskapet. Det vil kreve både nye gravinger, boringer og utfyllende geofysikk, sier Olsen.

Nyere skjelv

Stuoragurra-forkastningen følger en nærmere to milliarder år gammel svakhetssone som sannsynligvis fortsetter gjennom hele jordskorpa ned til mantelen på 40 kilometers dyp. Forkastningen er en del av et større system av forkastninger som fortsetter gjennom Nord-Sverige og Nord-Finland.

Forsker Odleiv Olesen forteller at det opptrer små forskyvninger på cirka ti kilometers dyp langs denne sonen i dag.

I januar 1996 ble Masi rammet av et mindre jordskjelv med styrke 4,0 på Richters skala.

Skjelvet skjedde under en sammenpressing og bevegelse av berggrunnen nede i dypet. Folk våknet midt på natten av rystelsene. Jordskjelvinstituttet NORSAR og Universitetet i Bergen observerer stadig en rekke mindre skjelv langs denne forkastningen.

De nye funnene ble presentert under den geologiske Vinterkonferansen i Bergen i januar.