Utslipp av klimagasser fra jordbruket er redusert med 6,8 prosent i perioden 1990 til 2022. Samtidig har befolkningen i Norge økt med nærmere 1,3 millioner. 

Hvis de årlige utslippene deles på folketallet i de samme år, er reduksjonen i utslipp per person på nærmere 30 prosent.

Antall storfe er redusert. Likevel har produksjonen av både melk og storfekjøtt vært tilnærmet konstant siden 1990. Samme produksjon på færre dyr vil si at utslippet per produsert liter melk og kilo kjøtt har gått ned.

Men tallene viser også at det økte behovet for melk og kjøtt, som følger av flere innbyggere, ikke kommer fra norske husdyr.

Mer import

Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) mener at nedgangen i utslipp per innbygger ikke kan tolkes på annen måte enn at mat fra husdyr produsert på norske beite- og grasarealer er erstattet av import med utslipp i andre land. 

Dette er noe importstatistikken for melk og storfekjøtt bekrefter.

Ifølge regelverket i Parisavtalen og retningslinjene fra FNs klimapanel er det kun utslipp fra hvert lands territorium som skal tas med i det nasjonale utslippsregnskapet. Det vil si at maten vi importerer, ikke blir regnskapsført som utslipp i Norge.

Når det viktigste klimatiltaket i jordbruket er reduksjon i husdyrproduksjoner som utnytter norske beite- og grasressurser, så roter befolkningsveksten det til for Stortingets målsetting om matsikkerhet og beredskap. 

Dessuten snubler målsettingene om økt norsk matproduksjon og jordbruk over hele landet, mener forskerne.

Store strukturelle endringer blant folk og fe

Forskere ved NMBU, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby, står sammen med Vibeke Lind fra NIBIO bak den nye rapporten Klimagasser fra husdyrproduksjonen - delrapport 2. 

Den viser at antall melkekyr er redusert med 40 prosent, antall ammekyr har økt, antall melkegeiter er halvert og antall søyer har gått ned. Størst er produksjonen av svineslakt. Kyllingproduksjonen har økt kraftig siden 1990.

Intensjonsavtale om stor reduksjon av utslipp innen 2030

I 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en intensjonsavtale med regjeringen om reduksjon av klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket og jordbrukets klimagassutslipp på 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021-2030. 

Å slutte å produsere mat basert på norske beite- og grasressurser fører til ønsket reduksjon i det norske klimaregnskapet og en uønsket reduksjon i evnen til å fø befolkningen.

Innen år 2030 er en kort tidsfrist

Andre måter å gjøre endringer i dyrenes klimaregnskap på finnes i dyrenes gener og i riktig fôring og godt stell. For mulighetene for å redusere utslipp finnes både i produksjonsmåten og i avl.

Mye bra arbeid er alt gjort, som etablering av Klimakalkulatoren. Den gir bonden på gårdsnivå oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslipp og binde karbon. Klimakalkulatoren er allerede utviklet for de fleste produksjonene.

Det foregår også mye norsk forskning som etter hvert vil gi resultater. Siden en stor del av forskningsaktiviteten er rettet mot storfe og sau, har dette temaet fått stor plass i rapporten.

– Selv om kunnskapen bygges opp gradvis, ligger tilfanget av kunnskap veldig langt etter behovet, sier Aass.

Rapporten beskriver mulige tiltak for å oppnå reduksjon i klimagasser fra norsk husdyrproduksjon. Disse er basert på faglige vurderinger av norske forskningsresultat, vitenskapelige artikler og statistikker i perioden 2018-2023.

Tiltakene handler om følgende: klimarådgivning på gårdsnivå, potensial i avl, tilsetningsstoffer i fôr og kvalitet på høstet gras.

Klimarådgivning for den enkelte gård

Klimarådgivning på gårdsnivå er satsingsområde nummer én for norsk jordbruk. Skal det gjøres noe med utslipp, må det starte der utslippene skjer. 

Derfor har forskerne sett på hvordan det står til med klimaarbeidet i de forskjellige husdyrproduksjonene på norske gårdsbruk. 

Resultatene viser at det er betydelig variasjon i utslippene mellom gårdene innenfor samme produksjon. Det er også et stort potensial for utslippsreduksjon gjennom bedre driftsstyring og økt bruk av miljøvennlige produksjon.

Klimagassutslipp fra husdyr er blant annet et resultat av hvor mye dyret produserer. Jo lenger dyret lever uten å produsere noe eller produserer dårlig, desto mer utslipp totalt og per enhet produkt fra dyret.

En  undersøkelse har vist stor spredning i mengde utslipp fra en rekke gårder med produksjon av ammeku. Det er det mange ulike årsaker til.

– I produksjonen av ammeku er det også noen gårder som mister 20 prosent av kalvene sine. Når produktet i produksjonen er kalv og kalven dør, så har kua gått og rapet ut klimagasser i flere måneder til ingen nytte. Det betyr mye for klimagassutslippet per kilo slakt, sier Åby.

Mangler data for beregne utslipp

I produksjonen av melk er det Kukontrollen som bidrar med et godt datagrunnlag. Det kan brukes i klimaarbeidet på gården. 

I Storfekjøttkontrollen for ammeku finnes det ikke god nok informasjon om produksjonen på hver enkelt gård. Da blir det heller ikke mulig å se klart hvor potensialet for forbedring på gården er.

– Når det er et ønske om et større omfang av beregninger av utslipp, men informasjonen mangler, så kan ulike tiltak, som for eksempel intensiver, kunne bedre på den situasjonen. Det gjelder både ammeku og sau, sier Aass.

I tillegg til reduksjon i utslipp, så vil en best mulig produksjon også forbedre økonomien og dyrevelferden.

Potensialet i husdyravl

For redusert utslipp av klimagasser er det to mulige strategier i avlsarbeidet. Direkte seleksjon for lavere utslipp fra dyret og indirekte seleksjon på egenskaper forbundet med redusert klimagassutslipp. Det kan for eksempel være fôreffektivitet. Det vil si hvor godt dyret utnytter næringsstoffene i fôret.

Rapporten viser en bred innsats for å innlemme klimagassutslipp i avlsprogrammer for husdyr. Avlsarbeidet for redusert klimagassutslipp er i en startfase hvor forskerne ser på arvelighet og sammenhenger mellom egenskaper i det nåværende avlsmålet.

– Ut fra det kan vi si noe om potensialet som ligger i avl, sier Åby.

For melkeku og sau viser forskningsresultatene at det er muligheter, men endringene er ikke gjort over natta.

– Avlsarbeid er tidkrevende, og utnytting av potensialet ligger fortsatt foran oss, sier Åby.

Avl på gris har i mange år hatt fokus på blant annet fôreffetivitet. Nå ser forskerne nærmere på spesifikke næringsstoffer, slik som protein, som inneholder mye nitrogen. Å øke grisens evne til å fordøye nitrogen vil gi mindre nitrogen i gjødsel og mindre utslipp. Forskningen viser at grisens evne til å utnytte nitrogen er arvelig, og at det er et potensiale i avlsarbeidet.

Tilsetningsstoffer som kan redusere utslipp av metan

Rapporten beskriver også forskning og testing av forskjellige tilsetningsstoffer som potensielt kan redusere metanutslipp fra drøvtyggere.

I prosjektet MetanHub testes tilsetningsstoffene under norske forhold og på forskjellige dyrearter. Målet er å undersøke effekten på metanutslipp. 

Disse stoffene blir også undersøkt for å måle effekt på melkeproduksjon, fruktbarhet, dyrehelse, dyrevelferd og ernæringsmessig kvalitet på melk og kjøtt.

Høstet gras har betydning for utslipp

Tidspunkt for høsting påvirker kvaliteten av høstet gras og hvor lett det er å fordøye fôret. God fordøyelighet av tidlig høsta gras kan imidlertid gjøre at dyra slipper ut mer metan fordi de spiser mer fôr. 

Flere slåtter, som gir bedre kvalitet på fôret, fører ofte også til mindre totalavling og høyere forbruk av drivstoff på grunn av mer kjøring på jordet. Men bedre kvalitet på fôret kan øke melkeproduksjonen. Slik blir det flere liter melk å fordele klimagassutslippene på. Dermed kan utslippet per liter melk gå ned.

– Vi må se på den totale nettoeffekten. Våre beregninger så langt viser at økt kvalitet på høstet gras har en positiv effekt på klimagassutslippene, sier Åby.

Sammenlignet med innefôring med høstet gras er det grunn til å tro at beiting også kan føre til redusert metanutslipp. Gode beiter gir mindre utslipp en dårlig beite. Det forskes nå på hvilken effekt beiting har på metanproduksjonen.

 Referanser:

Laila Aass, Bente Aspeholen Åby og Vibeke Lind: Delrapport 2: Klimatiltak i husdyrproduksjon. NMBU, 2024.

Erin Byers mfl.: Delrapport 1: Klimatiltak i planteproduksjon. NIBIO, 2024.

Arne Bardalen: Delrapport 3: Klimatiltak og matsikkerhet – synergi eller mistilpasning. NIBIO, 2024.

Klimakalkulatoren – Klimakalkulatoren - Klimasmart landbruk

MetanHUB Landbruket sin MetanHUB skal bidra til å kutte metanutslippet fra drøvtyggere med 30 prosent.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Furuskogen lagrer mer karbon under bakken enn granskogen

• 

  Da Netflix lagde dokumentarserien Our Oceans, fanget de noe på kamera som aldri har vært dokumentert før

• 

  Elevmedvirkning i skolen: – De unge får erfaring med å ta kontroll over sine egne liv og omgivelser

• 

  Nobelprisvinner: – Barn bør lære kjemi fra førsteklasse

• 

  Pass deg for fullmånen: Patte­dyr i tropiske skoger unngår lyset

• 

  Gruvedrift i Kongo fører til stor avskoging

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER