NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
Utslipp av klimagasser fra jordbruket er
redusert med 6,8 prosent i perioden 1990 til 2022. Samtidig har befolkningen i
Norge økt med nærmere 1,3 millioner.
Hvis de årlige utslippene deles på
folketallet i de samme år, er reduksjonen i utslipp per person på nærmere 30
prosent.
Antall storfe er redusert. Likevel har produksjonen av både melk og storfekjøtt vært tilnærmet konstant siden 1990. Samme produksjon på færre dyr vil si at utslippet per produsert liter melk og kilo kjøtt har gått ned.
Men tallene viser også at det økte behovet for melk og kjøtt, som følger av flere innbyggere, ikke kommer fra norske husdyr.
Mer import
Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) mener at nedgangen i utslipp per innbygger ikke kan tolkes på annen måte enn at mat fra husdyr produsert på norske beite- og grasarealer er erstattet av import med utslipp i andre land.
Dette er noe importstatistikken for melk og storfekjøtt bekrefter.
Ifølge regelverket i Parisavtalen og retningslinjene fra FNs klimapanel er det kun utslipp fra hvert lands territorium som skal tas med i det nasjonale utslippsregnskapet. Det vil si at maten vi importerer, ikke blir regnskapsført som utslipp i Norge.
Når det viktigste klimatiltaket i jordbruket er reduksjon i husdyrproduksjoner som utnytter norske beite- og grasressurser, så roter befolkningsveksten det til for Stortingets målsetting om matsikkerhet og beredskap.
Dessuten snubler målsettingene om økt norsk matproduksjon og jordbruk over hele landet, mener forskerne.
Store strukturelle endringer blant folk
og fe
Forskere ved NMBU, Laila Aass og Bente
Aspeholen Åby, står sammen med Vibeke Lind fra NIBIO bak den nye rapporten Klimagasser
fra husdyrproduksjonen - delrapport 2.
Den viser at antall melkekyr er redusert
med 40 prosent, antall ammekyr har økt, antall melkegeiter er halvert og
antall søyer har gått ned. Størst er produksjonen av svineslakt. Kyllingproduksjonen har økt kraftig siden 1990.
Intensjonsavtale om stor reduksjon av
utslipp innen 2030
I 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk
Bonde- og Småbrukarlag en intensjonsavtale med regjeringen om reduksjon av
klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket og jordbrukets
klimagassutslipp på 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021-2030.
Å slutte å produsere mat basert på norske beite- og grasressurser fører til ønsket
reduksjon i det norske klimaregnskapet og en uønsket reduksjon i evnen til å fø
befolkningen.
Innen år 2030 er en kort tidsfrist
Andre måter å gjøre endringer i dyrenes
klimaregnskap på finnes i dyrenes gener og i riktig fôring og godt stell. For
mulighetene for å redusere utslipp finnes både i produksjonsmåten og i
avl.
Annonse
Mye bra arbeid er alt gjort, som
etablering av Klimakalkulatoren. Den gir bonden på gårdsnivå oversikt over
utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslipp og binde
karbon. Klimakalkulatoren er allerede utviklet for de fleste produksjonene.
Det foregår også mye norsk forskning som etter
hvert vil gi resultater. Siden en stor del av forskningsaktiviteten er rettet
mot storfe og sau, har dette temaet fått stor plass i rapporten.
– Selv om kunnskapen bygges opp gradvis,
ligger tilfanget av kunnskap veldig langt etter behovet, sier Aass.
Rapporten beskriver mulige tiltak for å
oppnå reduksjon i klimagasser fra norsk husdyrproduksjon. Disse er basert på faglige
vurderinger av norske forskningsresultat, vitenskapelige artikler og
statistikker i perioden 2018-2023.
Tiltakene handler om følgende: klimarådgivning på gårdsnivå, potensial i avl, tilsetningsstoffer i fôr og
kvalitet på høstet gras.
Klimarådgivning for den enkelte gård
Klimarådgivning på gårdsnivå er
satsingsområde nummer én for norsk jordbruk. Skal det gjøres noe med utslipp,
må det starte der utslippene skjer.
Derfor har forskerne sett på hvordan det
står til med klimaarbeidet i de forskjellige husdyrproduksjonene på norske
gårdsbruk.
Resultatene viser at det er betydelig variasjon i utslippene mellom
gårdene innenfor samme produksjon. Det er også et stort potensial for
utslippsreduksjon gjennom bedre driftsstyring og økt bruk av miljøvennlige produksjon.
Klimagassutslipp fra husdyr er blant annet
et resultat av hvor mye dyret produserer. Jo lenger dyret lever uten å
produsere noe eller produserer dårlig, desto mer utslipp totalt og per enhet
produkt fra dyret.
En undersøkelse har vist stor spredning i mengde utslipp fra en rekke gårder med produksjon av ammeku. Det er det mange ulike årsaker til.
– I produksjonen av ammeku er det også noen
gårder som mister 20 prosent av kalvene sine. Når produktet i produksjonen er
kalv og kalven dør, så har kua gått og rapet ut klimagasser i flere måneder til
ingen nytte. Det betyr mye for klimagassutslippet per kilo slakt, sier Åby.
Annonse
Mangler data for beregne utslipp
I produksjonen av melk er det Kukontrollen
som bidrar med et godt datagrunnlag. Det kan brukes i klimaarbeidet på gården.
I
Storfekjøttkontrollen for ammeku finnes det ikke god nok informasjon om produksjonen på hver enkelt gård. Da blir det heller ikke mulig å se
klart hvor potensialet for forbedring på gården er.
– Når det er et ønske om et større omfang
av beregninger av utslipp, men informasjonen mangler, så kan ulike tiltak, som
for eksempel intensiver, kunne bedre på den situasjonen. Det gjelder både
ammeku og sau, sier Aass.
I tillegg til reduksjon i utslipp, så vil
en best mulig produksjon også forbedre økonomien og dyrevelferden.
Potensialet i husdyravl
For redusert utslipp av klimagasser er
det to mulige strategier i avlsarbeidet. Direkte seleksjon for lavere utslipp fra
dyret og indirekte seleksjon på egenskaper forbundet med redusert
klimagassutslipp. Det kan for eksempel være fôreffektivitet. Det vil si hvor godt dyret utnytter næringsstoffene
i fôret.
Rapporten viser en bred innsats for å innlemme klimagassutslipp i
avlsprogrammer for husdyr. Avlsarbeidet for redusert klimagassutslipp er i en
startfase hvor forskerne ser på arvelighet og sammenhenger mellom egenskaper i
det nåværende avlsmålet.
– Ut fra det kan vi si noe om potensialet
som ligger i avl, sier Åby.
For melkeku og sau viser
forskningsresultatene at det er muligheter, men endringene er ikke gjort over
natta.
– Avlsarbeid er tidkrevende, og utnytting
av potensialet ligger fortsatt foran oss, sier Åby.
Avl på gris har i mange år hatt fokus på
blant annet fôreffetivitet. Nå ser forskerne nærmere på spesifikke næringsstoffer,
slik som protein, som inneholder mye nitrogen. Å øke grisens evne til å
fordøye nitrogen vil gi mindre nitrogen i gjødsel og mindre utslipp.
Forskningen viser at grisens evne til å utnytte nitrogen er arvelig, og at det
er et potensiale i avlsarbeidet.
Annonse
Tilsetningsstoffer som kan redusere utslipp av metan
Rapporten beskriver også forskning og testing
av forskjellige tilsetningsstoffer som potensielt kan redusere metanutslipp fra
drøvtyggere.
I prosjektet MetanHub testes tilsetningsstoffene
under norske forhold og på forskjellige dyrearter. Målet er å undersøke effekten på
metanutslipp.
Disse stoffene blir også undersøkt for å måle effekt på melkeproduksjon, fruktbarhet,
dyrehelse, dyrevelferd og ernæringsmessig kvalitet på melk og kjøtt.
Høstet gras har betydning
for utslipp
Tidspunkt for høsting påvirker kvaliteten av
høstet gras og hvor lett det er å fordøye fôret. God fordøyelighet av tidlig høsta gras
kan imidlertid gjøre at dyra slipper ut mer metan fordi de spiser mer fôr.
Flere
slåtter, som gir bedre kvalitet på fôret, fører ofte også til mindre totalavling
og høyere forbruk av drivstoff på grunn av mer kjøring på jordet. Men bedre kvalitet
på fôret kan øke melkeproduksjonen. Slik blir det flere liter melk å
fordele klimagassutslippene på. Dermed kan utslippet per liter melk gå ned.
– Vi må se på den totale nettoeffekten. Våre beregninger så langt viser at økt kvalitet på høstet gras har en positiv
effekt på klimagassutslippene, sier Åby.
Sammenlignet med innefôring med høstet
gras er det grunn til å tro at beiting også kan føre til redusert metanutslipp. Gode beiter gir mindre utslipp en dårlig beite. Det forskes nå på hvilken
effekt beiting har på metanproduksjonen.
Om rapporten
Rapporten er en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget som ble utarbeidet i forkant av intensjonsavtalen mellom regjeringen, Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukerlag.
Prosjektet var ledet av NIBIO og omfatter tre delrapporter, finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).