For å finne svaret kan vi gå tilbake til i Chicago, høsten 1982. Den 29. september dro småbarnsmoren Linda Morgan til matbutikken. Hun hadde vondt i et bein og kjøpte derfor en boks med den reseptfrie medisinen Tylenol. Tylenol er et amerikansk handelsnavn – altså et navn medisinfirmaet gir produktet sitt.

Kapslene inneholder paracetamol, samme medisin som nordmenn kjenner under navnene Panodil eller Paracet. Dette preparatet er ufarlig for de aller fleste, så lenge det tas i små doser. Med andre ord skulle tylenolboksen Linda kjøpte inneholde en helt vanlig medisin. Boksen så helt normal ut. Det gjorde kapslene også. Men da Linda tok av korken og kikket nedi, fikk hun en dårlig følelse i magen. Hun bestemte seg for å ta en tablett Aspirin isteden.

Det reddet livet hennes.

Syv personer mistet livet

Samme dag som Linda åpnet tylenolboksen, begynte noe skremmende å skje andre steder i Chicago. Unge, friske mennesker falt om og døde, helt uten forvarsel. I løpet av de neste dagene mistet syv personer livet, uten at noen kunne forstå hvorfor.

Familien Janus ble ekstra hardt rammet. Etter at tre familiemedlemmer døde med få timers mellomrom, begynte man å mistenke forgiftning.

Sykepleier Helen Jensen ble sendt hjem til familien for å undersøke huset deres. I et skap fant hun en boks Tylenol, samt en resept som viste at medisinen var kjøpt samme dag.

Paracetamol – innholdet i Tylenol – kan absolutt være giftig, og til og med føre til dødsfall. Men bare hvis man tar ganske store doser og selv da tar det flere dager før man blir alvorlig syk og dør. De tre medlemmene av Janus-familien hadde gått fra å være helt friske til å dø i løpet av noen få timer.

Dessuten manglet det bare seks piller i boksen. Det var derfor åpenbart at det ikke var vanlig Tylenol som hadde drept dem. Likevel bestemte sykepleieren seg for å levere tylenolboksen til politiet. Og da politietterforskeren åpnet boksen, merket han med en gang at noe var galt.

Det luktet mandler.

Som de fleste vet, er ikke dette noe man ville forventet. Paracetamoltabletter har hverken noen duft av mandler eller andre nøtter. Lukten av mandler er derimot kjennetegnet til et helt annet og langt farligere, stoff.

Tilbakekalte Tylenol

Politietterforskeren mistenkte nå at tylenol-kapslene til familien Janus var forgiftet. Kapslene ble sendt til toksikologisk undersøkelse. Analysene viste noe skremmende. Alle de 44 gjenværende kapslene inneholdt cyanid. Dosen var tre ganger høyere enn det som skal til for å drepe et menneske.

Typen cyanid som ble funnet i kapslene, heter blåsyre. Blåsyre er farlig fordi det hindrer kroppens celler å benytte seg av oksygen, samtidig som det blokkerer cellenes evne til å kvitte seg med karbondioksid. Dette har livstruende konsekvenser. En forgiftet person kan miste bevisstheten i løpet av sekunder.

Da etterforskerne i Chicago forstod hva som hadde skjedd, startet en enorm prosess for å forhindre flere dødsfall. Først ble alle bokser Tylenol som var solgt i Chicago tilbakekalt. Johnson & Johnson, legemiddelfirmaet bak medisinen, sendte ut advarsler til sykehus og stoppet all reklame for produktet. Etter litt over en uke bestemte de seg for å tilbakekalle mer enn 30 millioner esker med Tylenol fra det amerikanske markedet. Frykten spredte seg også ut av landet. I tollen på flyplasser som tok imot flyvninger fra USA, ble passasjerene spurt om de hadde med Tylenol i bagasjen.

Samtidig startet etterforskningen. De forgiftede kapslene var blitt produsert på to forskjellige steder – Pennsylvania og Texas – noe som tyder på at kapslene var tuklet med etter at produktet ble plassert i butikkhyllene. Politiets hypotese var at noen hadde tatt flasker fra hyllene i butikker i Chicago-området, puttet cyanid i noen av kapslene, og deretter plassert pakkene tilbake i butikkhyllene.

I tillegg til de fem medisineskene som førte dødsfall, fant man et par forurensede bokser til, også disse i Chicago.

Én av disse var tylenolboksen til Linda Morgan.

Utpressing

Etterforskningen av drapene og drapsforsøkene viste seg å bli vanskelig. I 1983 publiserte avisen Chicago Tribune informasjon om hvor man kunne finne gravstedet til det første og yngste offeret, Mary Kellerman. FBI hadde bedt avisen gjøre dette, i håp om at morderen skulle besøke graven. Gravstedet ble holdt under 24-timers videoovervåking i flere måneder, men morderen dukket ikke opp.

Saken var likevel ikke ferdig. Legemiddelfirmaet Johnson & Johnson mottok et utpressingsbrev, der avsenderen krevde 1 million dollar for å stoppe cyaniddrapene.

Snart ble James William Lewis arrestert. Han innrømmet å ha sendt brevet, men nektet innblanding i selve forgiftningssaken. Til tross for dette, fortalte han politiet hvordan ugjerningene kunne være utført. Han sa at morderen nok hadde kjøpt Tylenol, tilsatt cyanid i kapslene og returnert boksene til butikken. Lewis ble dømt for utpressing og dømt til 10 års fengsel. Rettsdokumenter som ble offentliggjort i 2009, viser at etterforskerne konkluderte med at Lewis var skyldig, men at de ikke hadde nok bevis til å sikte ham.

Lewis fortsatte imidlertid å hevde sin uskyld. Etter hvert ble det klart at det finnes DNA-spor i saken, og i 2010 sendte Lewis både DNA-prøver og fingeravtrykk til myndighetene . Prøvene hans samsvarte ikke med noe av DNA-et som ble funnet på tylenoleskene.

Fortsatt uoppklart

I dag, 40 år etter hendelsene, er Tylenol-drapene fortsatt uoppklart. Men man har et håp om at nyere DNA-teknologi en dag kan gi de pårørende svar på hvem som stod bak.

Den ukjente morderen inspirerte flere andre. De første årene etter dødsfallene i Chicago var det flere hendelser der gjerningspersonene kopierte framgangsmåten både ved å forgifte tylenolkapsler, og esker med andre typer medisiner.

Heldigvis ser det ut til at tiltakene som ble gjort i kjølvannet av disse forbrytelsene, har vært effektive. Til og med Linda Morgan, som bare var en magefølelse unna å selv bli et offer, fortalte tv-kanalen CBS at hun var fornøyd med tiltakene, og at hun fortsatt regnet Tylenol som et trygt preparat.

Noe som bør ansees som en større trussel i dag, er ulovlig salg av piller og rusmidler under falskt flagg. Det vil si at man blir fortalt at man kjøper et spesifikt rusmiddel, når det egentlig er noe helt annet. I Norge har vi blant annet hatt flere epidemier hvor brukere har tatt noe de trodde var amfetamin eller ecstasy, men så blitt forgiftet med stoffet PMMA. På gata er PMMA kjent som «death», og i likhet med cyanid er det vanligvis ikke et stoff man tar frivillig. Mer om det kan du høre i en tidligere episode av Gal medisin, som heter «Giftig rusmiddel: Hvorfor er PMMA så farlig?»

Kilder:

Wikipedias artikkel om The Chicago Tylenol Murders

Store Norske Leksikons artikkel om cyanidforgiftning

CBS News Chicago: Tylenol murders: Still looking for clues, investigators order new DNA tests on key evidence, januar 2023

Siste podcast-episoder på forskning.no:

Universitetet i Bergen

Skitne rumper og åpne sår:­ – De romerske badene var en yngleplass for bakterier og parasitter

alt du ikke vet

Hva gjør rolle­modeller med oss?

Hør flere episoder her:

• 

  Er det vanlig å ikke like kroppen sin?

• 

  Hva er egentlig en forelskelse?

Universitetet i Bergen

– Prat med fastlegen om parforholdet

FORSKNINGSPODDEN

Hvor lykkelige er vi egentlig?

PODCAST: NAKNE TALL

Hvorfor er statistikk så vanskelig?

Aldring og helse

– Skal vi fullt ut bekjempe kreft, må vi trolig gjøre noe med selve aldringen

Universitetet i Oslo

Valg i India: Populisten Modi ser ut til å vinne for tredje gang

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.