En av de ti amulettene i Marianne Hem Eriksens nylig publiserte studie er en av få avbildninger av en gravid kvinne fra vikingtiden.

Hun har hjelm på hodet og holder hendene rundt den store magen.

Både ansiktet og magen til figuren ser polert ut. Som om noen kanskje har gnidd veldig mye på disse to stedene.

– Man har lurt på om dette betyr at folk har gnidd på magen til amuletten, kanskje som del av et fruktbarhetsrituale, forteller Eriksen.

Ved hjelp av slitesporanalyser og ulike digitale fotoanalyser, kan Eriksen og kollegaene nå si mer om hvordan amulettene de har studert, ble brukt.

Og analysen av den gravide magen viste at det man tidligere hadde antatt, ikke stemte.

Det var ingen spor etter at folk hadde gnidd på magen.

Guder, konger og krigere

Eriksen leder et stort forskningsprosjekt som de siste årene har prøvd å finne ny kunnskap om jernalderen og vikingtidens forhold til kropp.

En av gjenstandstypene fra vikingtiden som har flest framstillinger av kropp, er nettopp de små metallfigurene som kalles amuletter.

Før var de et sjeldent funn. Men de har økt kraftig i antall i løpet av de siste 10-15 årene takket være metallsøkere.

– Det har vært et sterkt ønske om å finne ut av hvem de avbilder, sier Eriksen.

Hun mener at en del av tolkningene tar utgangspunkt i vedtatte sannheter uten å stille så mange spørsmål.

– I bred forstand har man sagt at når det er avbildninger av mennesker, så er det norrøne guder, krigere eller konger.

Senere funn har gitt bedre kjønnsbalanse, så nå er flere kvinner avbildet. 

Men Eriksen og kollegaene har ikke vært interessert i hvem figurene eventuelt skulle representere.

– Det vi har prøvd å finne ut av, er hvordan de ble brukt. Hvordan ble de behandlet, laget og båret, sier Eriksen.

Og det de fant, var at det lille utvalget på ti amuletter ble brukt på helt forskjellige måter.

Noen er arvegods, andre er helt nye

Noen av amulettene ser ut som om de har blitt brukt i lang tid. De er avrundet i kantene og har masse slitespor. Kanskje ble de gitt i gave, handlet med eller gitt i arv. Sporene forteller at de ble brukt masse.

Andre amuletter ser helt ubrukte ut.

– Da lurer vi på om de kan ha blitt laget til en begravelse, i de tilfellene der de er funnet i gravmateriale. Kanskje de ble produsert som gravgods?

To av amulettene har blitt ødelagt.

Den ene lille figuren med erigert penis – ofte tolket som fruktbarhetsguden Frøy – har en brukket arm. Her viser analysen at stumpen har blitt polert og avrundet, så den ikke skulle være skarp lenger.

Et mannshode, derimot, ser ut til å være kappet av fra resten av kroppen med vilje.

– De har brukt hammer og meisel og meislet den av. Og her har de ikke gjort noe for å polere bruddet etterpå, forteller Eriksen.

Like valkyrier til forskjellig bruk

Halvparten av amulettene er fem såkalte valkyriefigurer.

I norrøn mytologi ble valkyriene sendt ut av Odin for å bestemme hvem som skulle falle under kamp og ta med seg de falne til Åsgard.

Det har vært antatt at kvinner brukte valkyrieamulettene som smykker.

Men Eriksen og kollegaene finner masse ulik bruk av disse amulettene, som sett fra utsiden ser så like ut.

Noen mener de aldri har blitt brukt, andre har blitt brukt en hel del. Noen har løkker for oppheng som antyder at de kan ha vært smykker. Men så viser analysen at de har vært festet på et hardt materiale, altså ikke en kropp. Kanskje var de festet til andre gjenstander, spekulerer forskerne. Og en av dem var festet sammen med en kristen gjenstand.

– Dette er et godt argument for hvorfor vi må se på disse figurene ikke bare som symboler, men også som bruksgjenstander, mener Eriksen.

– Når vi finner så mange forskjellige ting innenfor et så lite utvalg, så tyder det på at det er mer informasjon å hente her.

Eriksen stusser også over antagelsen om at det må ha vært kvinner som bar valkyriene. Dels er de også funnet i mannsgraver. Men så er det det med at de fleste krigere antagelig tross alt var menn.

– Hvis vi da tenker på at disse mytologiske vesenene, valkyriene, er de som velger ut de døde krigerne på slagmarken og hvem som kommer til Valhall, så kan vi vel også tenke at krigere i stor grad kanskje vil bære et valkyriesmykke, så de har dem på slagmarken? Vi kan i alle fall ikke bare anta kjønnet bruk, sier hun.

– Åpner for helt nye spørsmål

Arkeolog Zanette Glørstad Tsigaridas ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger synes den nye studien er interessant.

– De benytter de nye metodiske mulighetene som finnes innenfor faget til å se på en gjenstandskategori som er lett å karakterisere som amuletter og symboler – og så klarer de å finne helt nye ting og åpne for helt nye spørsmål i den funnkategorien, sier hun.

Hvordan amulettene ble utformet, er ikke tilfeldig, forteller Tsigaridas, som er ekspert på vikingtiden.

– Det er en tanke og en detaljoppmerksomhet her som har vært viktig. Og denne studien bidrar til at vi får mer kjøtt på beina om hvordan de faktisk ble brukt. Det gjør at vi kan forholde oss til dem på en mer aktiv måte.

Slitesporanalysen i den nye studien viser at folk ikke med vilje har gnidd figuren på hodet eller magen. Men hodet er slitt, påpeker Glørstad Tsigaridas.

– Hva som forårsaker slitemerkene, kan vi ikke vite 100 prosent. Men det er utvisket dekor på hodet, så at det er gnidd på, på et eller annet vis, det kan man nesten se, sier hun.

– Men det kan jo kanskje skyldes hvordan den har vært brukt eller montert.

LES OGSÅ

Mytiske figurer på amuletter forestiller kanskje utkledde vikinger – ikke norrøne guder

På 150 år kan en milliard islamske sølvmynter ha strømmet til vikingenes verden

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev