For pasienten og de rundt kan det noen ganger oppleves som at hjerteinfarkt kommer ut av det blå.

At det skulle skje med en som var så frisk og sunn!

Ny forskning viser imidlertid at risikofaktorer er målbare hos så godt som alle som får trøbbel med hjertet, flere år i forveien.

Studien ble nylig publisert i The Journal of the American College of Cardiology.

Har sjekket flere millioner pasienter

Forskere ved Northwestern University i USA og Yonsei University i Sør-Korea har tatt for seg helsedata for ni millioner sørkoreanere, og nesten 7.000 amerikanere. Dette var folk som hadde vært til flere helsesjekker i løpet av to tiår. Forskerne kunne dermed sjekke hva slags risikoprofil de hadde før de fikk trøbbel med hjertet.

Fire kjente risikofaktorer for hjertehelse ble sjekket:

• Blodtrykk
• Kolesterol
• Blodsukker (glukose)
• Røyking

Nesten alle hadde avvik fra det ideelle 

Først målte forskerne disse nivåene opp mot det som anses å være optimale målinger ifølge American Heart Association.

Dette er altså de nivåene som anses som det beste for helsa.

Over 99 prosent av de som fikk hjerteinfarkt, hjerneslag eller hjertesvikt, hadde avvik fra minst ett av disse optimale nivåene.

Over 93 prosent hadde mer enn to slike avvik.

– Vi mener studien viser svært overbevisende at eksponering for én eller flere ikke-optimale risikofaktorer før disse kardiovaskulære hendelsene er nesten 100 prosent, sier Philip Greenland, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Han er professor i kardiologi ved Northwestern University Feinberg School of Medicine.

Målet nå er å jobbe hardere med å finne måter å kontrollere disse risikofaktorene på, sier Greenland.

Ni av ti hadde avvik som kunne blitt behandlet

Mange i en befolkning vil imidlertid ha nivåer som er høyere enn det som anses som det beste, uten at det betyr at de vil få en hjertesykdom snart. 

Forskerne sjekket derfor også målingene opp mot de nivåene der leger vil mene at det er grunn til å sette inn behandling eller tiltak.

Det ideelle nivået for blodtrykk er for eksempel 120 over 80 mmHg.

Men grensen for der leger mener at blodtrykket må behandles er høyere – på 140 over 90 mmHg. 

Målt opp mot disse høyere nivåene, så hadde 90 prosent av pasientene fremdeles minst en stor risikofaktor før sin første hjertehendelse.

Høyt blodtrykk var den vanligste risikofaktoren.

Forskerne trekker frem at selv hos kvinner under 60 år, som vanligvis anses som en lavrisiko-gruppe, så hadde 95 prosent minst en risikofaktor som avvek fra idealet før de ble rammet av hjerneslag eller hjertesvikt.

– Bekrefter det vi har visst

– Dette er solid forskning, publisert i det som akkurat nå er det høyest rangerte tidsskriftet for original forskning i vårt fagområde.

Det sier Dan Atar, professor og overlege i kardiologi ved Universitetet i Oslo.

Men han er ikke veldig overrasket over funnet. For leger og forskere er det åpenbart at hjertetrøbbel ikke kommer ut av det blå.

– Det de finner her, er det vi har predikert i alle år. Risikofaktorer spiller en rolle, og selvfølgelig vil man som individ helst ha en risikoprofil som er så lav som mulig, sier Atar.

Hjerte- og karsykdommer er den andre vanligste dødsårsaken i Norge, men antallet dødsfall har gått kraftig ned de siste tiårene.

Ikke sykeliggjøre et helt samfunn

Men det er viktig å ha med seg at tallet på 99 prosent er målt opp mot det som anses som ideelle verdier, påpeker han.

– Hvis du hadde sett på hele befolkningen, også de som ikke har hatt et hjerteinfarkt, så ville fortsatt veldig mange av dem oppfylt minst ett kriterium som lå over disse verdiene.

Det er altså ikke slik at alle som var med i studien, egentlig skulle hatt noen form for behandling i forkant.

– Man kan forebygge mer, men vi skal ikke sykeliggjøre et helt samfunn. Vi kan ikke behandle hele befolkningen, vi må forsøke å plukke ut dem som har mest gevinst av behandlingsinnsatsen, sier han.

– Ta en sjekk 

Men hver og en av oss kan godt få litt bedre oversikt over vår egen risikoprofil, mener kardiologen.

– Dette er ganske enkelt: Når du er voksen, la si over 40 år, så er det greit å ta en sjekk, anbefaler Atar.

– Hvis du vil vite hvordan det står til med dine utsikter de neste 10, 20, 30, 40 årene. Fastlegene er kjempeflinke til å vurdere akkurat det.

En slik sjekk vil typisk inkludere det som ble målt i studien – blodtrykk, kolesterol, blodsukker, røyking. Atar vil også ha med fedme og fysisk aktivitet, som ikke er målt i den nye studien.

– Det er læringen fra denne studien. At det er lurt å ta en sånn sjekk.

Familiehistorikk og menopause

Familiehistorikk er også viktig – har det vært hjerteproblemer i familien din, bør du definitivt ta en slik sjekk, oppfordrer Atar.

At den nye studien finner at også kvinner under 60 år har målbare risikofaktorer, overrasker heller ikke.

– Kolesterolet hos kvinner stiger plutselig kraftig etter menopausen, som gjerne inntreffer før man fyller 60. Så det er ikke noe rart, sier Atar.

LES OGSÅ

Sukker og hjertesykdom: Ta deg gjerne en kakebit, men dropp brusen

Et stoff fra tarmbakterier ga plakk i årene, uavhengig av høyt kolesterol

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev