Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
En skruball kan gi spektakulære skåringer. Her får du hemmeligheten bak
Noen av fotballhistoriens mest spektakulære scoringer har skjedd når ballen skrus inn i mål. Da er det er nesten umulig for målvakten å redde den.
Fotballen kan være full av uforglemmelige øyeblikk. Et slikt øyeblikk var Robertos Carlos umulig scoring på frispark i 1997. Foran Carlos stod motspillerne på rekke. Bak dem stod målvakten.
Carlos satset alt på et spark som krever ekstrem presisjon for å lykkes. Ved å sparke ballen nederst til høyre klarte å han å få den til å rotere – en såkalt skruball.
Ballen passerte rundt muren av forsvarsspillere, forbi målvakten og inn i mål. Dette var en buet bane som var «umulig» for målvakten å forutse.
Carlos scoret.
Hele Brasil jublet.
I ettertid har sparket fått navnet Banan-sparket fordi ballens bane er formet som en banan.
Ifølge Newtons første lov skal objekter som ikke påvirkes av andre krefter følge en rett bane og ha konstant fart. Ballen skal gå rett fram.
Hvordan er det da mulig at en ball følger en bananformet kurve?
Alt som roterer, følger en annen bane
At roterende objekter følger en buet bane, i stedet for å gå rett fram, har vært kjent lenge.
Ifølge uhistoriske kilder oppdaget Newton denne effekten i 1670 under en tenniskamp. Fenomenet ble forklart av Heinrich Gustav Magnus på 1800-tallet.
Amalie Eveline Hermundstad er forsker ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun forteller hvordan det fungerer:
– En ball som sparkes fortsetter vanligvis rett fram, med mindre en ytre kraft påvirker den. Hvis en fotballspiller klarer å gi ballen en rotasjon om sin egen akse, så vil den ene siden av overflaten bevege seg mot luftstrømmen. Den andre siden beveger seg med. Da får du en trykkforskjell rundt ballen. Når ballen «dytter» luften til den ene siden, vil luften dytte ballen like mye tilbake. Det gjør at ballen skyves sideveis og begynner å skru, forklarer hun.
Scoring fra corner er bare mulig med skruball
Hun forteller videre at dette gjelder alle objekter som roterer om sin egen akse når de beveger seg i gass eller væske. Derfor er dette også interessant i andre ballsporter.
– Det finnes også andre triks. Hvis du klarer å treffe på undersiden av ballen slik at du får en horisontal rotasjonsakse får du et ekstra løft oppover. Hvis du klarer å lage det motsatte, et toppspinn, går ballen raskere i bakken enn ellers, sier hun.
Et annet triks, som kun er mulig å gjøre med en skruball, er scoring fra corner. Da må ballen skrus for å kunne gå i mål.
Skruballer er mer forutsigbare
Annonse
For anledningen har hun sjekket forskning på hvordan fotballens form og overflate påvirker bevegelsene. Ifølge henne er det gjort mange undersøkelser av hvordan sømmer, størrelsen på sekskantene og overflate spiller inn på hvordan ballen beveger seg.
– En annen overflate kan gi uventede baner, forklarer hun.
Hvis ballen sparkes rett fram, uten å skrus, har overflaten på ballen mer å si for hvordan den oppfører seg. Dette har særlig mye å si hvis ballen sparkes langt.
– Selv om en skruball følger en kurvet bane, er den mer forutsigbar, sier hun.
Det er fordi overflategeometrien spiller en mindre rolle for skruballen.
Fotball-VM og eksamensfest
Det kan se enkelt ut, men å få til en skruball er ganske vanskelig. Ballen må treffes på en spesiell måte for å få til den ønskede effekten.
– Etter å ha lest om dette prøvde jeg, forteller Hermundstad. Men det var veldig vanskelig!
– Skal du se på VM i fotball?
– Det skal jeg. Jeg må jo det når Norge er med! Dessuten er jeg ferdig med eksamen den dagen Norge spiller første kamp, så det blir en slags eksamensfest også, sier hun.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
-
Barn med svakt ordforråd kan løftes med enkle grep
-
Risikoen for samlivsbrudd kan påvirkes av genene vi er utstyrt med
-
Difor merkjer forskarane biene med tusj på ryggen
-
Derfor undersøker arkeologer hva som skjer med folk som tvangsflyttes
-
Nå kan lærere bruke fysisk makt mot «blikking»
-
En tsunami kan bevege seg 800 kilometer i timen. Nå har forskere i Oslo fått et basseng de kan forske på bølger i
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
