– Mange steder i verden er luftforurensning fortsatt et stort problem som fører til dårlig helse, sykdommer og død, sier Joana Soares. Hun er seniorforsker ved klima- og miljøinstituttet NILU.

Luftforurensning er forårsaket av gasser og partikler som slippes ut til atmosfæren fra en rekke menneskelige aktiviteter. Det kan for eksempel være fra ineffektiv forbrenning av drivstoff eller åpen forbrenning av avfall, landbruk og jordbruk. 

Det finnes også naturlige kilder som bidrar til luftforurensning. Mange av disse er påvirket av menneskelige aktiviteter som skogbranner, jordstøv og salt i sjøsprøyt.

Soares forklarer at svevestøv og nitrogendioksid er de luftforurensende komponentene som bidrar mest til luftforurensningen i Norge. 

I tillegg er ozon en viktig bidragsyter til luftforurensning på varmere steder.

Oslo er verst blant de nordiske hovedstedene 

Det europeiske miljøbyrået EEA publiserer jevnlig en rangering av en rekke europeiske byer. Den gir informasjon om luftkvalitet, kategoriserer luftkvaliteten og rangerer byene fra minst til de mest forurensede. Det er basert på gjennomsnittlige nivåer av fint svevestøv de siste to årene.

Rapportene utarbeides av temasenteret ETC HE. Det norske klima- og miljøinstituttet NILU leder det internasjonale samarbeidet der.

I en ny forskningsrapport fra ETC HE foreslår eksperter en ny måte å rangere europeiske byer på. Der inkluderer de også andre luftforurensende komponenter som nitrogendioksid og ozon.

– Rangeringen har vært litt kontroversiell. Den nye metoden vil gi oss et mer sammensatt bilde av situasjonen. Byer som er særlig utsatt for svevestøv, vil ikke komme dårligere ut enn byer som har mer av de andre komponentene, sier Joana Soares. 

Hun har utarbeidet rapporten sammen med andre forskere fra NILU, EEA og det Tsjekkiske Hydrometeorologiske Institutt (CHMI).

Ifølge rangeringen av 760 byer i rapporten er Oslo byen med mest forurensning av de nordiske hovedstedene. Oslo havner på en 66. plass, et godt stykke bak København på 47., Helsinki på 20., Stockholm på 10. og Reykjavik på 6. plass.

– Mye av grunnen til at Oslo havner så langt bak de andre handler om geografien. Stockholm og København, for eksempel, er åpne byer, med mer vind. Selv med samme mengde kilder til forurensning vil mangelen på vind i Oslo-gryta gjøre at man får opphopning av forurensning i atmosfæren på grunn av lengre stagnasjonsperioder, sier Soares.

Kalde vintre med mye vedfyring og strøing av grus og salt på veiene bidrar også til høye utslag av svevestøv i Oslo. Den norske hovedstaden ligger likevel innenfor de beste ti prosentene av byene i Europa.

Blant de norske byene som er med i rangeringen, er Tromsø den minst forurensede på en 15. plass. Bergen er på 18. plass, Trondheim på 21. og Stavanger og Kristiansand på henholdsvis 28. og 29. plass.

Viktig internasjonalt samarbeid

EEA har gjennom ETC HE og dets forgjengere i ti år produsert forskning for å vurdere luftforurensning og dets helseskader.2

– Dette internasjonale samarbeidet er særlig viktig for å følge opp Europakommisjonens mål om å redusere dødsfall som kan tilskrives luftforurensning med over 55 prosent fra 2005 til 2030, sier Soares.

Hun forklarer at samarbeidet på tvers av landegrenser, sammen med internasjonalt lovverk, hjelper å drive utslippene ned.

Europeiske temasentre (ETC) er sammenslutninger av institusjoner fra de ulike landene som er medlem av EEA. Hvert senter får i oppdrag å løse ulike utfordringer og oppgaver innen et gitt miljøområde innenfor EEAs mandat.

ETC-ene utgjør en viktig del av tverrfaglige nettverk. Der møtes eksperter fra europeiske land og samarbeider om å finne bærekraftige løsninger for sitt temaområde. Dette samarbeidet bidrar igjen til å bygge opp den lokale kompetansen på miljø- og klimaendringer og bærekraftig sektorpolitikk i landene.

– Her kommer vi sammen fra lignende institutter med ulike styrker. Gjennom ETC-samarbeidet kan vi utfylle og hjelpe hverandre, og få forskningen ut til de europeiske landene, sier Soares.

Tilbake til pre-covid nivåer

Under covid 19-pandemien gjorde restriksjoner til at flere lot bilen stå og hadde hjemmekontor. Da kunne forskerne se en tydelig nedgang i luftforurensning. Dette gjaldt særlig nitrogendioksid som skyldes utslipp ved veitransport.

– For nitrogendioksid var det en veldig synlig reduksjon. For svevestøv var det ikke like klart fordi det også er knyttet til industri og jordbruk som fortsatte under pandemien, forklarer Soares.

Dessverre skjøt nivåene raskt opp igjen etter at restriksjonene forsvant. Nå er nivåene omtrent der de var før pandemien. Unntaket er nitrogendioksid som etter en bratt kurve oppover, har gått litt ned igjen.

– Det var nok mange som fortsatt var skeptiske til å ta i bruk kollektivtrafikk igjen rett etter pandemien og valgte å kjøre egne biler da, men som nå er tilbake i gamle reisemønstre, spekulerer Soares.

Referanser:

Joana Soares mfl.: European cities air quality ranking: a new methodology (PDF). ETC HE Report 2023/16, 2024. 

Harm to human health from air pollution in Europe: burden of disease 2023. Briefing fra European Environment Agency, 2023. Doi: 10.2800/721439

Artikkelen er produsert og finansiert av NILU

NILU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NILU:

• 

  Derfor er solkrem ekstra viktig denne påsken

• 

  Sunnere byer: – Jeg ville prioritert enkel, bilfri tilgang til alt du trenger i hverdagen

• 

  Brann i tropiske skoger påvirker ikke bare skogen

• 

  I vinterferien blir luftkvaliteten nær skolene bedre

• 

  Nanoplast funnet i isbreer

• 

  Forurensning i Arktis kan være opptil 71 ganger høyere i løpet av sommeren sammenlignet med vinteren

Les flere saker fra NILU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER