Hele 90 prosent av plastsøppelet i den store plastsuppen Great Pacific Garbage Patch kommer fra virksomhet ute på havet, konkluderer nederlandske forskere etter å ha gransket 6000 plastgjenstander. Mye av søppelet er garn, blåser og plastkasser.

Mesteparten av plasten i Stillehavet kommer fra fiske

I likhet med Atlanterhavet og Barentshavet, kommer også mesteparten av plasten i Stillehavet fra fiske, viser ny studie.

En ny studie konkluderer med at mellom 75 prosent og 86 prosent av alt plastsøppelet i den gigantiske plastsuppen Great Pacific Garbage Patch (GPGP) i Stillehavet kommer fra fiske.

Hele 90 prosent av plasten kan stamme fra ulik virksomhet til havs.

Fiske er hovedkilden

Mye plast kommer ut i Stillehavet gjennom små og store elver i Asia.

Fiske kan altså likevel være en hovedkilden til den omfattende plastforurensningen i havet.

Og over to tredeler av all den identifiserbare plasten i GPGP – et havområde i det nordlige Stillehavet som er mer enn fire ganger Norges areal – kan spores tilbake til Japan og Kina.

80 prosent i Atlanterhavet

forskning.no har tidligere skrevet om en studie som viste at mye av plasten i Atlanterhavet kan spores tilbake til fiske.

Studien ble utført av forskere fra Brasil og samlet informasjon om plast funnet på 31 øyer i Nord-Atlanteren og Sør-Atlanteren – fra Island og Færøyene i nord til øygruppen Sør-Georgia nær Antarktis i sør.

På de fleste av disse øyene i Atlanterhavet var det plast fra fiskefartøy som dominerte på strendene.

Mye var garn og garnblåser. Også mye av husholdningssøppelet funnet på strender i hele Atlanterhavet, som plastflasker og plastposer‚ stammer antakelig fra fiskefartøy og skip.

Bare ti prosent av plastsøppelet forskerne fant i Stillehavet, kom fra land. Mye av søppelet var garn, kasser og blåser fra fiskerier.

80 prosent også på Svalbard

På Svalbard fikk tyske forskere sommeren 2016 grupper av cruiseturister med på det som kalles folkeforskning (citizen science).

Turistene hjalp til med å samle inn og registrere plastsøppel langs seks strender på øygruppen.

På Svalbard kunne over 80 prosent av plasten på strendene knyttes til virksomhet på havet, og det aller meste av dette kom trolig fra fiskefartøyer, konkluderte de tyske forskerne i en studie publisert i 2018.

Et fiskegarn på Svalbard. Legge merke til reinsdyrhornene som har satt seg fast.

Tusener av tonn plast

Det er forskere knyttet til det store nederlandske havplastprosjektet Ocean Cleanup og Universitetet i Wageningen som nå har publisert studien av plastsøppelet i Stillehavet i Nature Scientific Reports.

En tidligere studie har slått fast at det kan være rundt 80.000 tonn plast i den store gyren (havvirvelen) i det nordlige Stillehavet. Andre studier har kommet til andre størrelser på plastmengden.

Sirkulasjonen i slike store gyrer i verdenshavene er i hovedsak drevet av vind. Virvlene gjør at plast og annet flytende avfall blir drivende rundt i sirkel. I GPGP er altså denne havvirvelen fylt med plastsøppel mye større enn Norges areal.

Undersøkte 6000 gjenstander

De nederlandske forskerne har studert over 6000 gjenstander av plast hentet opp fra GPGP.

Slik kunne de slå fast at majoriteten av disse kom fra fiske. Målt i masse utgjorde garnbøyer og garnblåser over 20 prosent av plasten i GPGP. Mye av plasten er også garn, ruser, plastkasser, bøtter og plastkanner.

Dette står i kontrast til antakelsen om at det meste av plasten i Stillehavet kommer fra forurensning på land som er blitt skylt ut i havet.

Ocean Cleanup

  • Et nederlandsk prosjekt som har som mål å samle opp halvparten av alt søppelet i Great Pacific Garbage Patch i løpet av fem år.
  • Ideen er at store flåter med U-formede lenser skal utnytte havstrømmene til å samle plastsøppelet som ligger i havet.
  • Ocean Cleanup advarer om at dersom vi ikke snart lykkes med å samle inn plasten som flyter rundt i den store virvelen i Stillehavet, så vil mye av den brytes ned til mikroplast som synker ned i havet.

Kilde: The Ocean Cleanup

Slik forsøker det nederlandske prosjektet Ocean Cleanup å samle opp plasten i Stillehavet med store U-formede lenser.

Mest fra Japan og Kina

På de 6000 plastgjenstandene kikket de nederlandske forskerne også etter skrifttegn, symboler og logoer som kunne si noe om hvor plasten kom fra. Forskerne fant i alt 232 slike objekter.

Av disse kom 34 prosent fra Japan, 32 prosent fra Kina, 10 prosent fra Sør-Korea og syv prosent fra USA.

Alle disse landene driver omfattende fiske i Stillehavet.

Alt i alt mener forskerne det er ti ganger mer sannsynlig at en plastgjenstand i Great Pacific Garbage Patch kommer fra fiske eller annen virksomhet på havet, enn at den kommer fra land.

Filippinene kan være opprinnelsesland for mye av det elvebårne plastavfallet i Stillehavet. Men nå finner forskere at en hovedandel av plasten i Stillehavet antakelig kommer fra fiske og her er fiskefartøy fra Japan og Kina den viktigste kilden.

Kilder og referanser:

The Ocean Cleanup: «The other Source: Where does plastig in The Great Pacific Garbage Patch come from?», september 2022.

Laurent Lebreton m.fl: «Industrialised fishing nations largely contribute to floating plastic pollution in the North Pacific subtropical gyre», Nature Scientific Reports, September 2022.

Falk Schneider M. fl: «Collected marine litter — A growing waste challenge», Marine Pollution Bulletin, mars 2018.

Melanie Bergman m.fl: «Citizen scientists reveal: Marine litter pollutes Arctic beaches and affects wild life», Marine Pollution Bulletin, desember 2017.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS