20. januar i år reiste 13 av våre aller beste trente soldatar ut på ei heilt spesiell øving. 

I heile tre månader skulle dei vere samanhengande ute i felt i Nord-Norge.

Dei blei utsett for ekstreme påkjenningar. I temperaturar frå -40 til fem plussgrader, vind, snø og overvatn kjempa dei seg gjennom oppgåvene «bak fiendens linjer».

Tidlegare forsking har vist store utslag

Men øvinga var også eit svært viktig forskingsprosjekt for Forsvaret. 

Både før, undervegs og i etterkant blei det gjort fysiske testar av soldatane på NIH for å finne ut korleis kroppen reagerer på å yte over så lang tid i arktisk terreng.

– Vi hadde ein klar forståing om at vi ville sjå store endringar på kroppen. Tidlegare forsking på kortare, intense øvingar som «helvetesveke» har vist store utslag i vekt- og styrketap, fortel Jørgen Melau, forskar i Forsvarets sanitet. 

Resultata viser derimot at soldatane var svært motstandsdyktige.

Det er eigentleg overraskande at dei har klar seg så bra som vi ser på resultata, seier Melau.

Kva er forklaringa på det?

Blei testa fysisk før, midtvegs og etter

Dei 13 soldatane frå etterretningsbataljonen var gjennom omfattande testar før dei drog ut, midtvegs i øvinga, rett i etterkant av øvinga og tre veker etter at dei var ferdige.

Dei blei testa i muskelstyrke, kondisjon, blodverdiar og lungefunksjon. 

I tillegg hadde dei med seg dagbøker der dei skulle registrere matinntak, fysisk aktivitet, søvn, helse, stressnivå, motivasjon, sosiale relasjonar og korleis dei opplevde kuldebelastninga.

Fam100 (Fagplan arktisk miljø)

Forskningsprosjektet blir leia av Forsvarets sanitet (FSAN), og blir gjennomført i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Norges idrettshøgskole.

13 soldatar frå etterretningsbataljonen er ute på patrulje «bak fiendens linjer» i 100 dagar. Øvinga går føre seg i Nord-Noreg.

Undervegs får dei ei rekkje varierte oppdrag og må halde seg i skjul. Det inneber mellom anna overnatting utan oppvarming.

Forskarar skal kartleggje korleis soldatane reagerer fysisk og psykisk på å vere ute i kulda i 100 dagar.

Dette er hovudfunna

• Muskelmasse og vekt: Soldatane hadde ein liten vektreduksjon på rundt 1,5 kilo. Det var primært redusert feittmasse og det var ingen reduksjon i muskelmasse. Alle målingar av kroppssamansetning var normalisert tre veker etter øvinga.
• Maksimalt oksygenopptak var stabilt gjennom heile perioden.
• Soldatane hadde få endringar på standardiserte styrketestar som knebøy, markløft, push-ups og sit-ups.
• Liten reduksjon på lungefunksjon (spirometrimålingar) som ikkje var av betydning. Tyder på at dei ikkje blei påverka av temperatursvingingar.

Mindre påverka enn langrennsløparar

– Det var spesielt fint å sjå at oksygenopptaket var heilt stabilt på alle tre tidspunkta me testa på, seier Trine Stensrud, professor ved Institutt ved idrettsmedisinske fag på NIH.

Frå tidlegare forsking har ein kunnskap om at spesielt langrennsløparar som trenar mykje under kalde forhold, ofte får overømfintlege luftvegar og astma.

Derfor var forskarane også nysgjerrige på om dette også ville påverke soldatane.

– Vi såg berre ein bitte liten reduksjon på lungefunksjonen, som ikkje var av betydning. Vi veit at langrennsløparar kan reagere veldig på temperatursvingingar, men det ser ikkje ut som temperaturendringane har påverka soldatane i studien vår, seier Stensrud.

Ho trur den store forskjellen er at langrennsløparar trenar jamleg med høg intensitet over mange år i kulde.

– Soldatane hadde jo høg intensitet i nokre av øvingane dei gjorde, men kanskje ikkje nok til at vi kunne sjå det på målingane våre, seier Stensrud.

Nykkelen til suksess

Kva er så nykkelen til at soldatane har klart å gjennomføre utan at det har gått på bekostning av prestasjonsevna deira?

Melau frå Forsvarets sanitet trur det er fleire faktorar.

– Det mest avgjerande trur vi var at soldatane åt bra og riktig undervegs, seier Melau.

Dei hadde eit planlagt kaloriinntak på 5000 kaloriar i døgnet, og spesielt feittinntaket skulle vere høgt.

– Eg tør nesten ikkje å seie det, men 50 prosent av næringsinntaket deira, er jo feitt. Olje, smør og snacks, seier Melau og legg til:

– Dette var viktig innsikt som polfararar og lengre ekspedisjonar har gitt oss, og viste seg å ha god effekt også for soldatane våre, seier Melau.

Det faktiske matinntaket blei registrert i dagbøkene soldatane hadde med seg, og Forsvarets Forskingsinstitutt (FFI) har nå analysert desse data.

Dei 13 soldatane åt noko annleis enn det som var planen, fortel seniorforskar ved FFI, Julie Renberg.

– Fordelinga blei noko ubalansert samanlikna med generelle anbefalingar: meir feitt, mindre karbohydrat og litt mindre protein enn ynska. At dei likevel oppretthaldt prestasjonen, viser at kroppen tilpassar seg godt så lenge ein får i seg nok mat, seier seniorforskar ved FFI, Julie Renberg.

Dei trur også at gode førebuingar og god opplæring var avgjerande for at dei 13 soldatane klarte seg så bra.

Måtte smelte snø for å få drikkevatn

På blodprøvene som blei tatt såg dei likevel at soldatane var kronisk dehydrerte gjennom heile perioden.

Sidan dei ikkje hadde tilgang på drikkevatn, måtte dei kontinuerleg smelte snø for å få i seg vatn.

– Sjølv om dei var dehydrerte, såg det ikkje ut til at dette gjekk utover prestasjonen deira. Det er nok likevel noko me skal fylgje opp, og sjå om det er noko vi kan gjere enda litt betre, seier Melau.

Tips til den lange vinterturen for folk flest

Det er ingen tvil om at Forsvaret har fått mykje viktig kunnskap som gjer dei betre rusta til øvingar i vinterlege forhold framover.

Men kva kan vanlege turgåarar som kanskje skal reise på kortare turar frå hytte til hytte, eller lengre ekspedisjonar ta med seg frå forskinga?

– Dei kan absolutt ta med seg at nykkelen er gode førebuingar og særleg dette med matinntak. For lange turar er det viktig å få i seg nok feitt. Du er også nøydd til å ete sjølv om du ikkje kjenner på svelt. På lengre turar må du få i deg maten du faktisk treng, seier Melau.

• Les også: Hva gjør 100 dager i vinterkrig med menneske­kroppen?

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Menn får størst effekt av styrketrening, men det kan være viktigere for kvinner

• 

  Ny studie: Korte gåturar og mindre stillesitting gir lågare dødsrisiko

• 

  Knuser myte om artrose og trening: – Vi må slutte å bruke det ordet

• 

  – Jenter i lagidrett bør starte med styrketrening tidlegare

• 

  Det handler om mer enn plagsom erting og utskjelling: Over halvparten har opplevd dette i barne- og ungdomsidretten

• 

  Julia (27) har eit yrke nærmast ingen kvinner har

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER