Afghanistan er et av ni land som er blitt rene diktaturer de siste to årene, ifølge forskere ved Gøteborgs universitet.
Afghanistan er et av ni land som er blitt rene diktaturer de siste to årene, ifølge forskere ved Gøteborgs universitet.

Nå er det flere diktaturer enn demokratier i verden

Det er nå flere mennesker som lever i diktaturer enn i demokratier. Samtidig finnes det lyspunkter – flere land har beveget seg bort fra autoritært styre.

Det globale demokratinivået er tilbake til samme nivå som det var i 1986. Det betyr at 35 år med demokratisk fremgang har blitt tilbakestilt i løpet av det siste tiåret.

Ni land har blitt rene diktaturer de siste to årene: Afghanistan, Tsjad, Guinea, Haiti, Iran, Mali, Myanmar, Turkmenistan og Usbekistan. En annen betegnelse på disse er lukkede autokratier, se faktaboks.

Det kommer fram i en rapport fra prosjektet Varieties of Democracy ved Gøteborgs universitet, også kalt V-DEM. De har målt demokratinivået i verden ved å undersøke hvor mange av verdens innbyggere som lever med demokratiske rettigheter.

To typer diktaturer og to typer demokratier

I rapporten fra V-Dem skilles det mellom fire styreformer: lukkede autokratier, valgautokratier, valgdemokratier og liberale demokratier. Autokrati er det sammen som diktatur.

I lukkede autokratier avholdes det enten ikke valg, eller det avholdes valg, men statslederen er ikke utsatt for noen reell konkurranse i valgene.

I valgautokratier holdes det valg mellom ulike partier, men valgprosessen oppfyller ikke demokratiske standarder.

I valgdemokratier holdes det frie og rettferdige valg. I tillegg har befolkningen en rekke institusjonelle demokratiske rettigheter, som ytringsfrihet og retten til å organisere seg.

I liberale demokratier har i tillegg den lovgivende makta og rettsvesenet tilsyn med den utøvende makta, og rettsstaten og individuell frihet for innbyggerne beskyttes.

(Kilde: Politics and Governance)

Økonomiske kriser

Øyvind Østerud er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) og har bidratt til V-DEM sin siste rapport som landekspert.

Han påpeker at noen av de mest autoritære landene i verden – som Kina og nå også India – er ekstremt folkerike. Dette får en innvirkning på målingene. Men de mer eller mindre autoritære statene er i flertall også når man bruker antall stater som måleenhet.

Hvor mange lever under de ulike styreformene?

28 prosent, 2,2 milliarder mennesker, lever i lukkede autokratier

44 prosent, 3,5 milliarder mennesker, lever i valgautokratier

16 prosent lever i valgdemokratier

13 prosent, 1 milliard mennesker, lever i liberale demokratier

(Kilde: V-Dem Institute Democracy report 2023: Defiance in the Face of Autocratization)

    Østerud mener at nedgangen i demokratisk styresett ofte skyldes økonomiske tilbakeslag.

    – Det blir gjerne mer misnøye, mer polarisering. Myndighetene strammer gjerne litt til fordi det er mer uro, så økonomiske kriser er en viktig del av forklaringen på tilbakegangen i demokratisk styresett.

    Noen land med autoritært styre, for eksempel Kina, har dessuten hatt stor suksess økonomisk. Østerud forklarer:

    – Det gjør at en autoritær styreform har blitt en utviklingsmodell for andre land, fordi demokratiske regimer har vært veldig dårlige til å levere velferd og vekst. Mange demokratiske stater har stagnert og fått økende arbeidsledighet.

    Øyvind Østerud er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
    Øyvind Østerud er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

    Noen har blitt mer demokratiske

    Den demokratiske nedgangen er særlig tydelig i Stillehavsregionen, i Øst-Europa og i Sentral-Asia. Det har også vært en nedgang i Latin-Amerika og Karibia.

    Det finnes likevel eksempler på land som har beveget seg i motsatt retning, fra autoritært styre mot demokratisk styre. Bolivia, Bulgaria, Tsjekkia, Den dominikanske republikk, Malawi, Moldova og Zambia har alle hatt en utvikling fra autoritært styre mot demokrati i løpet av de siste tre årene.

    Østerud mener dette kan skyldes at de har klart å drive en økonomisk vekstpolitikk som gjør at de leverer mer til befolkningen.

    – De prøver å drive en utjevningspolitikk som gjør at forskjellen mellom fattig og rik blir noe mindre. De sør- og sørøst-europeiske landene er også preget av medlemskap i EU, som har gjort at de kan dempe arbeidsledigheten ved å eksportere arbeidskraft til rikere deler av Europa.

    – Det gjør at levekårene for mange blir bedre, og da er vilkårene for demokratisk styre gunstigere.

    Tror vestlig støtte kan påvirke Ukraina

    Er det noen land som i dag styres autoritært som kan bevege seg i en mer demokratisk retning de neste årene? Østerud er usikker.

    – Det er det jo veldig vanskelig å spå om, fordi det kommer veldig an på utviklingen i landet, om de klarer å snu tendensen i retning av mindre motsetninger mellom folkegrupper, dempe indre spenninger.

    Han ser likevel på Ukraina som en mulighet på lengre sikt.

    – Det går an å tenke at Ukraina på et eller annet tidspunkt, når krigen over, vil bli avhengig av vestlig støtte til gjenoppbygging. Ukraina er jo per i dag et slags hybridregime, som det kalles, med sterke autoritære trekk og enorm korrupsjon, og det er rimelig å tro at det vil bedre seg når krigen er over. Med avhengighet av vestlig støtte og en sterkere orientering mot vest, så vil det være et press i retning av å prøve å få bukt med noe av korrupsjonen og å få en regjering som er lydhør overfor befolkningen.

    —————

    Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

    Referanse:

    V-Dem Institute Democracy report 2023: Defiance in the Face of Autocratization

    Få med deg ny forskning

    MELD DEG PÅ NYHETSBREV

    Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

    Powered by Labrador CMS