Nasjonal forskningsetisk komité for medisin og helse (NEM) er ute på tynn is.

NEM hevder hardnakket at Dagbladet har brutt helseforskningsloven ved å gjennomføre helseforskning uten forhåndsgodkjenning. Det er en anklage og virkelighetsforståelse som er svært alvorlig skulle den spre seg.

Helsedirektoratet har avvist å følge opp saken videre. Direktoratet konkluderer at Dagbladet har benyttet seg av journalistiske metoder som er beskyttet av grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet og sensur. For ikke å snakke om menneskerettighetene.

Kan en avis forske?

Likevel gir ikke NEM seg, men opprettholder sin konklusjon om at Dagbladet har brutt loven.

NEMs tolkning og konklusjon er forbløffende selvsikker. Det kunne de unnet seg om det var en forskningsinstitusjon de omtalte, men det er det altså ikke. De tråkker i pressens bed, der de har lite å gjøre.

Hvorfor er ikke det Dagbladet har gjort, forskning og dermed omfattet av helseforskningsloven? 

La oss gå tilbake til kjernen i saken: Dagbladet har i en undersøkende artikkelserie, «En syk skinasjon», satt søkelyset på omfanget av spiseforstyrrelser i langrenn og skiskyting. Etter hva jeg kan skjønne, et viktig journalistisk arbeid for å kartlegge nasjonalidrettens skyggesider.

Svaret er for meg opplagt

Metodene Dagbladet har brukt, er til dels oppfinnsomme, men de fremstår grundige. Avisen har gjennomført røntgenmålinger, hormontester og psykologiske tester. På grunn av metodene som er brukt, som riktig nok krysser over i det medisinske, mener NEM at det journalistiske arbeidet per definisjon er forskning.

Helseforskning skal innom en regional komité medisinsk og helsefaglig forskningsetikk for godkjennelse før forskningsprosjektet skrider frem. Det er et godt system fordi vi må ha god kontroll med at forskning på kropp og sinn følger høye etiske standarder. Det er fordi forskning skal gi de beste og mest etterprøvbare svar. Tilliten til forskningen hviler på denne kontrollen.

Spørsmålet er om det er metodene som definerer om noe er forskning eller om det er noe annet. Svaret er for meg opplagt. Journalistikk er mye, men forskning er det ikke. 

Journalistiske undersøkelser og metoder er avgjørende for å avdekke urett, belyse viktige problemer og opplyse folk og politikere. Man kan diskutere hvor gode eller kloke journalisters metoder er. Man kan ta dem opp til debatt og møte dem med kritikk, og pressen kan selv regulere sin metodebruk gjennom pressens egne etiske kontrollorgan Pressens Faglige Utvalg.

Men å blankt konstatere at pressens metoder er forskning, fordi forskere også benytter seg av dem, er en tabbe. Vi går ned en mørk og farlig vei dersom en statlig myndighet, som disse komiteene er, skal legge seg opp i hva slags journalistiske metoder journalister kan bruke.

Uvanlig at det går så langt

Det er ikke unikt at forskningsmiljøer misforstår journalistikk og tror at journalistiske metoder er forskning. Men det er uvanlig at det går så langt som i dette tilfellet. NEM bør gå i seg selv og revurdere sitt ståsted om ikke komiteen ønsker å bidra til en undergraving av pressefriheten og å sette sitt eget renommé i vanry.

Jeg bruker sterke ord av en grunn, for dette er alvorlig.

Pressefriheten hviler på at journalister og redaktører står fritt til å undersøke og rapportere om det de selv velger, med de metoder de selv velger. Grenseoppgangen mellom journalistiske metoder og lovens begrensninger må ikke være for strengt regulert. Det vil føre til begrensninger i hva journalister kan undersøke og avsløre. 

Dersom NEMs syn skulle vinne frem i ordskiftet, at de skal få definere hva en fri redaksjon skal få gjennomføre av undersøkelser, vil det være svært vanskelig å sette strek for når den frie journalistikken tar slutt og den strengt regulerte forskningen begynner. I dag er dette lett å vurdere.

Journalistikk er aldri forskning

NEM er ikke alene om å blande kortene her. Nylig fikk jeg spørsmål fra et universitet om hvorfor forskning.no gjennomfører spørreundersøkelser. Var ikke dette å tråkke i forskernes bed? Bakgrunnen var at forskere reagerte på at vi tok i bruk metoder forskere bruker. Jeg forstår at spørsmålet kan oppstå. Skal virkelig forskning.no, en avis som skriver om forskningsresultater, gå forskerne i næringen?

Selvsagt ikke. Svaret jeg ga da, og som jeg mener NEM bør merke seg nå, er at journalistikk aldri er forskning. Spørreundersøkelser er like lite en kvantitativ forskningsmetode når journalister bruker den som det journalisters intervjuer med kilder er å anse som kvalitativ forskningsmetode. Det er begge helt ordinære journalistiske verktøy.

Bare fordi forskere benytter seg av en metode, er den ikke å anse utelukkende som forskning dersom andre også bruker den. Som Helsedirektoratet skriver i sitt svar: «Om noe er helseforskning i lovens forstand, kan (…) ikke fastslås ut fra metodene alene.»

Har rett til å bruke samme metoder

Vi som redaksjon har frihet og rett til å bruke samme metoder som forskere. Ikke for å gå forskerne i næringen, men for å utforske og aktualisere temaer og problemstillinger ut ifra journalistiske vurderinger og kriterier. 

Funnene våre er ikke forskningsresultater, men kan være grunnlag for å få forskerne på banen og vise hva forskningen kan fortelle oss. 

Om journalister må søke godkjenning for valg av metoder, vil det innebære en begrensning i hva journalister kan undersøke. Helsedirektoratet forstår dette presist når det skriver: «For å kunne ivareta sin samfunnskritiske rolle, må pressen kunne belyse et område uten å måtte søke om forhåndsgodkjenning.»

Aftenposten etterlyste nylig i en lederartikkel at myndighetene bør avklare grensen mellom journalistikk og forskning. Jeg er fristet til å takke nei. NEM bør gi seg, legge den rigide vurderingen sin i skuffen slik Helsedirektoratet gjorde og akseptere at journalistikk ikke er forskning. 

Alternativet er at vi begynner å begrense journalisters frie undersøkelser og lar det være opp til staten hva journalister jobber med og hvordan de gjør det. Det vil begrense pressefriheten. Demokratiet hviler på at befolkningen er opplyst, at urett og kritikkverdige forhold avdekkes. Pressens frihet til å velge sine metoder er avgjørende for dette.

• Les tilsvar fra NEM-leder Kari Milch Agledahl her: Jo, Vidnes, journalister kan også forske 

LES OGSÅ:

Snille folk tok kontroll over norske forsknings­institusjoner. Hva hadde skjedd om de var slemme?

Vi er ikke sikre, sier forskeren som har overbevist mange om at ultraprosessert mat gjør folk tykke og usunne