Beredskap er med ett blitt et aktuelt tema, og mange kjenner på oppgitthet, uro og kanskje frykt. Når nyhetsbildet preges av krig, katastrofer, sult og presidenter som setter alt på spill og snur verden på hodet, kan det føles håpløst.

Hvordan kan vi best håndtere dette og ta vare på den psykiske helsa vår?

– Det er en kompleks situasjon vi står oppe i, og det er mye vi ikke kan gjøre noe med. Men hvis vi kan gjøre noen små endringer i livene våre, kan det få stor betydning for den psykiske helsa vår, sier Steinar Krokstad. 

Han professor i sosialmedisin ved NTNU og leder for HUNT forskningssenter.

– Det vi trenger er grunnleggende, basale ting. Dette blir ekstra viktig når det røyner på, sier Steinar Krokstad.

Du kan trene på god psykisk hekse

Hvis du spør folk for hva de kan gjøre for å ta vare på helsa si, svarer de fleste raskt at det å spise sunt, trene og ikke røyke er viktig for god fysisk helse. Det vet vi.

– Men vi får ikke like opplagte svar når vi spør om hva som er viktig for å ta vare på den psykiske helsa. Hvis du spør folk hva de kan gjøre for å hjelpe andre som ikke har det så bra psykisk, er også mange hjelpeløse. Vi har ikke nok bevissthet og kunnskap om psykisk helse, sier Krokstad.

Han forklarer at du faktisk kan trene den psykiske helsen din, på samme måte som du trener kroppen. Og bli en trener for andre.

Steinar Krokstad deler tre enkle råd.

Slik gjør du det

Verktøykassen og metodikken kalles ABC. Den ble utviklet i Australia i 2008. 

I Norge startet Trøndelag et nasjonalt piltotprosjekt med ABC i 2022, og nå har 11 fylker tatt i bruk metodikken, i regi av Helsedirektoratet. Steinar Krokstad har ledet det faglige arbeidet med å utvikle prosjektet.

ABC for god psykisk helse er en folkehelsekampanje. Den handler om å bygge og styrke psykisk helse for hele befolkningen gjennom aktivitet, fellesskap og meningsfulle aktiviteter.

– Det er hva du gjør i hverdagen som er viktig. Hvis du gjør noe som er bra for deg selv, blir det også ofte bra for andre, sier Steinar Krokstad.

Vær aktiv

A-en står for å gjøre noe aktivt.

Når du gjør noe aktivt, noe som du liker å gjøre, føler du deg ofte bedre. Det kan være ting som å gå en tur, trene, strikke, tegne, sy, snekre, gjøre hagearbeid, plukke sopp og bær – det er opp til deg selv.

Vi liker forskjellige aktiviteter, og det viktigste er at du gjør noe jevnlig og at du trives mens du gjør det.

Gjør noe sammen med andre

B-en står for å gjøre noe sammen med andre. Kanskje invitere med deg noen på gåturen? Kanskje bli med i eller starte en gruppe som deler samme hobby? Kanskje du kan bli med på en aktivitet i nærområdet?

Det blir ofte morsommere hvis du er aktiv sammen med noen. Små og store menneskemøter betyr mye, både for en selv og for de som du deler opplevelser med.

Mennesker trenger hverandre. Det skaper fellesskap.

Gjør noe meningsfullt

C-en står for å gjøre noe som du opplever som meningsfullt. Gjør noe som gir deg en god følelse, noe som betyr noe for deg, og for andre. Kanskje besøke noen som ikke kommer seg ut så ofte? Bli med i en frivillig organisasjon?

Vi har et grunnleggende behov for å bidra med noe av verdi, forklarer professoren. Å bidra med noe og være med på å skape endring. 

– Alle kan gjøre noe for å styrke sin egen psykiske helse. Og vi kan alle bidra til at andre får det bedre. Små ting kan gjøre en stor forskjell – både for deg selv og for andre,  sier Steinar Krokstad.

Professor mener vi har sveket de unge

At det er særlig mange unge som sliter psykisk, viser mange undersøkelser fra de siste årene. Steinar Krokstad mener vi har sveket dagens unge.

– Vi har passivt observert at hverdagen til ungdommene våre har endret seg drastisk uten å dra i nødbremsen. Det er temmelig alvorlig det vi observerer i våre data. Vi ser en global forverring i psykisk helse hos mange unge, og det sammenfaller med utbredelsen av sosiale medier. Det startet med at vi ga dem smarttelefoner, mener han.

Steinar Krokstad mener vi har fått en dreining fra å være opptatt av det som foregår omkring oss i samfunnet, til å bli opptatt av oss selv.

– Gjennom sosiale medier blir mange forført og lurt til å fokusere på kropp, utseende, det å skaffe seg ting, bli rik. Egosentrismen og narsissismen øker i samfunnet. Og kreftene bak dette er kommersielle aktører som skal tjene penger.

Vi bør vende blikket utover

– I den situasjonen vi er i nå, er det enda viktigere å tilby barn og unge å gjøre noe aktivt og noe meningsfullt sammen med andre, understreker han.

Han er opptatt av at vi må vende blikket utover, i stedet for innover i oss selv.

– Vi må hjelpe de unge til å bygge egenverdi, og hjelpe dem inn i aktiviteter hvor de opplever mestring. De unge må få erfare at det er bruk for dem. Og at samfunnet har behov for de unge i arbeidslivet og på andre arenaer, sier han.

Virker ABC-metoden?

Helseundersøkelsen i Trøndelag – HUNT – har kartlagt helsen til trøndere i over 40 år, både fysisk og psykisk helse.

– De som skårer bra på de tre typene aktiviteter i ABC-metoden, skårer også bra på psykisk helse i HUNT-undersøkelsen, sier Krokstad. 

Altså at de som er aktive, som gjør noe i felleskap med andre og som gjør noe de opplever som meningsfullt, har det bedre psykisk.

– Vi bygger også på erfaringer fra Australia, hvor ABC-metodikken ble utviklet, og fra Danmark som har kommet mye lenger enn Norge med å ta i bruk ABC, sier Krokstad.

I en evaluering av ABC-piloten i Trøndelag svarer 80 prosent av de har blitt mer bevisst på og fått kunnskap om psykisk helse.

80 prosent svarer at de snakker med andre om psykisk helse på en ny måte. 16 prosent svarer at de har endret daglig atferd for å bedre sin egen psykiske helse.

Erfaringer fra Trøndelag

Mia Leirtrø Garli har skrevet er masteroppgave i Folkehelse om ABC-metoden. 

Det ble gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse i Trøndelag. 1513 personer i  alderen 16-79 år deltok.

Resultatene viste at det i befolkningen var en betydelig større andel som syntes det var vanskelig å finne og forstå informasjon om psykisk helse, sammenlignet med fysisk helse.

Funnene viste også at lavt kunnskapsnivå om psykisk helse i befolkningen er assosiert med dårligere subjektiv helse og lavere subjektiv livskvalitet.

Her kan du lese mer om funnene: Garli masteroppgave ABC helsekompetanse 2023

Erfaringer fra Australia og Danmark

En studie fra 2021 om erfaringene fra Australia og Danmark tar for seg utvikling, implementering og evaluering av ABC-kampanjen, som er verdens første omfattende offentlige kampanje for mental helse.

Forskerne konkluderer med at ABC-rammeverket vist seg å være en verdifull ressurs for å bygge kapasitet for å fremme av mental helse.

Referanser: 

Robert J. Donovan mfl.: Twenty-One Reasons for Implementing the Act-Belong-Commit—‘ABCs of Mental Health’ Campaign. International Journal of Environmental Research and Public Health, 2021. Doi.org/10.3390/ ijerph182111095

Mia Leirtrø Garli: ABC helsekompetanse. Masteroppgave, NTNU, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Forsker: Ikke bare positivt med fremskritt innen medisin

• 

  – EØS-avtalen ble så gunstig fordi ingen regnet med at den skulle bli permanent

• 

  De glemmer aldri et ansikt: Kan avsløre id-svindel

• 

  Forskere: Vi har et søppelproblem i verdensrommet

• 

  Dette synes nordmenn om demokrati, falske nyheter og Trump

• 

  Nå skal grunnskolen endres – igjen

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER