Ikke all resirkulert plast kan brukes som matemballasje
Det viser seg nemlig at potensielt farlige stoffer kan smitte over på maten, under visse forhold.
Publisert
Mange av oss er flinke til å kildesortere plast. Men selv om vi kaster all plasten i samme pose, finnes det flere forskjellige typer plast.
– Hvis vi skal gjenvinne plasten, altså bruke materialene på nytt, må vi ha et fininnstilt sorteringssystem som klarer å skille mellom de ulike plasttypene, forteller seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.
Det er fordi de ulike plasttypene har ulike egenskaper, som for eksempel forskjellig smeltepunkt.
Per i dag bruker vi ikke resirkulert plast som matemballasje her i Norge. Det er det god grunn til:
Resultatene fra et forskningsprosjekt viser at helsefarlige stoffer fra noen typer resirkulert plast kan overføres til maten ved høy temperatur.
Samlet plast fra 60 husholdninger
I syv uker samlet og leverte 60 husholdninger inn plastavfallet sitt til forskerne. Totalt ble det 60 kilo plast, og mengden var noenlunde lik fra uke til uke.
Plastavfallet ble samlet inn både for å se på type og mengde av ulike plasttyper, og for å undersøke om det er mulig å bruke den på nytt.
Forskerne vasket og sorterte plasten i fire spesifikke plastkategorier og øvrig plast - det vil si at er en kombinasjon av flere typer plast, eller av materialer som ikke er egnet for gjenvinning.
– Polypropylen (PP) utgjorde den største kategorien, derfor valgte vi å jobbe videre og sortere denne plasttypen i undergrupper, forteller forsker Tanja Radusin.
Polypropylen brukes i alt fra til flasker og emballasje for kjøtt, ferdigretter og grønnsaker.
Etter at plasten var vasket og sortert, ble plasten fra de ulike PP-gruppene brukt til å lage nye materialer.
Deretter undersøkte forskerne om de nye materialene var «trygge» nok til å brukes i matemballasje. Det gjør de med en såkalt migrasjonsanalyse. Det vil si at de måler om stoffer fra plasten overføres til maten.
Er maten trygg fra farlige stoffer?
Forskerne sammenliknet den innsamlede plasten med helt ny, jomfruelig plast, enten av typen PP eller polyetylen (PE).
Plasten ble utsatt for høye temperaturer, slik at forskerne kunne kartlegge om kjemiske stoffer overføres fra plasten til maten.
– Som forventet er det tydelig sammenheng mellom temperatur og migrasjon. Jo høyere temperatur, desto mer migrasjon, sier Tanja Radusin.
Jomfruelig plast beregnet til matkontakt viste seg å være trygg, men det var store forskjeller mellom de resirkulerte variantene.
– Visse resirkulerte kvaliteter av plast vil ikke kunne brukes til matemballasje, mens andre virker lovende. Basert på testene ser vi at fininnstilt sortering er en forutsetning for å kunne ta i bruk resirkulert plast i matemballasje, avslutter Marit Kvalvåg Pettersen.
