Unge flyktninger og innvandrere som nylig har kommet til Europa, møter ofte store påkjenninger. 

Mange har opplevd krig, forfølgelse og brå livsendringer. Samtidig må de tilpasse seg et nytt språk, et nytt skolesystem og nye sosiale normer.

– Denne belastningen gjør mange sårbare for psykiske helseplager som angst, tristhet og ensomhet. Samtidig er det viktig å understreke at dette er en mangfoldig gruppe, sier Marianne Opaas. 

Forskere fra flere land samarbeidet 

Opaas er pensjonert forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Hun og kolleger i flere europeiske land har sett på rollen skolen kan ha for disse unge.

I studien har forskere fra Danmark, Belgia og Norge gått sammen og undersøkt effekten av skoleprogrammet Welcome to School. 

Opplegget er utviklet for nyankomne elever i ungdoms- og videregående skole.

Forskerne så at programmet kunne redusere følelsesmessige vansker. Effekten er størst når elevene deltar i mange nok undervisningsøkter i programmet.

Covid-19 ga studien et uventet problem og en uventet mulighet

Skolen blir ofte viktig for å fremme psykisk helse hos nyankomne barn og unge. 

– Her møter de en struktur som kan bidra til trygghet og tilhørighet. Likevel vet vi fortsatt lite om hvor godt skolebaserte tiltak virker. Vi vet heller ikke hvor mye som må til for å oppnå effekt, sier Opaas.

Programmet Welcome to School består av moduler med ulike tema. Det handler blant annet om migrasjon, identitet, sosiale relasjoner og diskriminering. 

Undervisningen skjer i klasserommet. Lærerne kombinerer samtaler med kreative aktiviteter og aktiviteter som skjer uten ord.

Studien tok utgangspunkt i et større forskningsprosjekt. Men covid-19-pandemien ga studien et uventet problem da skolene stengte ned. Dette gjorde at mange elever bare rakk å gjennomføre deler av programmet.

Ifølge Opaas gav dette også studien nye muligheter.

– Vi benyttet denne uplanlagte variasjonen til å undersøke en såkalt dose–respons-sammenheng: Gir flere gjennomførte moduler bedre resultater?

Reduserte følelsesmessige vansker

147 elever i alderen 11 til 22 år var med i studien.

Resultatene viste at flere gjennomførte Welcome to School-moduler hadde sammenheng med færre følelsesmessige symptomer. For eksempel tristhet, bekymring og indre uro. 

– For hver ekstra modul elevene deltok i, sank nivået av emosjonelle vansker, sier Opaas. 

Totalt har programmet 14 moduler.

Forskerne fant derimot ingen klar sammenheng mellom antall moduler og andre mål på psykisk helse. Dette gjaldt blant annet atferdsproblemer, hyperaktivitet, relasjonsvansker og prososial atferd.

Evnen til å håndtere motgang økte ikke

Elevenes evne til å håndtere motgang økte heller ikke betydelig med flere moduler.

– Dette kan ha flere forklaringer, sier Opaas.

Mange av deltakerne rapporterte relativt god psykisk helse allerede ved studiestart. Det ga begrenset rom for forbedring. 

I tillegg rakk bare et fåtall elever å gjennomføre de siste modulene. Disse setter i større grad søkelys på mestring og egenomsorg.

Forskerne understreker også at pandemien i seg selv kan ha påvirket elevenes psykiske helse, både negativt og positivt. For noen kan nedstengningen av skolene ha forsterket ensomhet og stress, mens andre kan ha opplevd mindre press og færre belastninger.

Programmene har store muligheter

– Til tross for metodiske begrensninger viser studien et viktig poeng: Skolebaserte programmer som Welcome to School kan styrke psykisk helse hos nyankomne elever. Men bare dersom skolene gjennomfører dem i tilstrekkelig omfang, sier Opaas.

Forskerne peker på at studien også viser hvor viktig det er å ta hensyn til hvordan tiltak faktisk gjennomføres. Uten dette kan programmer feilaktig bli avskrevet som ineffektive.

– Welcome to School har potensial til å styrke elevenes emosjonelle velvære og bidra til et mer inkluderende skolemiljø, sier Opaas.

Samtidig er det behov for videre forskning med flere deltagere, bedre oppfølging og mer kunnskap om hvordan slike programmer best kan tilpasses, understreker hun.

Referanse:

Agnes Brunak og Marianne Opaas mfl.: Association between Doses of the ‘Welcome to School’ Intervention and Mental Health and Resilience among Young Newcomer Immigrants and Refugees (sammendrag). Scandinavian Journal of Public Health, 2025. Doi.org/10.1177/14034948251388863.

Artikkelen er produsert og finansiert av NKVTS

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?

• 

  Hva hvis? Tanker om hva som kunne ha skjedd under et seksuelt overgrep henger sammen med posttraumatiske stressreaksjoner

• 

  Ny studie: Én av tre overgrepsofre har blitt fortalt at de var uansvarlige

• 

  Enslige mindreårige flyktninger savner trygghet: «Tankene var bare på oppholds­tillatelsen»

• 

  Ny rapport om vold og overgrep i samiske samfunn: – Vold blir ofte fortiet, unngått og bagatellisert

• 

  Hvordan opplever foreldre å ta ansvar for behandling av egne barns traumer?

• 

  Ny rapport om seksuell vold blant unge: Grensene for hva som er ok og hva som er et overgrep, blir mer uklare i nære relasjoner

Les flere saker fra NKVTS her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER