Derfor er det vanskelig å få asyl på grunn av seksuell legning

Seksuelle minoriteter utsettes for vold og forfølgelse over hele verden. Dette kan gi rett til asyl.

Men «hvem du er» lar seg verken bevise eller motbevise fullt ut. Derfor er troverdighet avgjørende, både i Norge og andre land.

Hvordan myndighetene vurderer slike saker, har vært gjenstand for både forskning, rettssaker og internasjonal kritikk.

– Det letes stadig etter gode kriterier for hvordan slike saker skal vurderes, sier forsker Andrea Vige Grønningsæter ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Asylskandale i Storbritannia

Britiske BBC avslørte i vår en omfattende svindelindustri på asylfeltet: Juridiske rådgivere og advokatfirmaer tjente store summer på å rådgi migranter om hvordan de kunne framstå som homofile for å oppnå asyl.

Rådgiverne hjalp til med å skape pakker med bevis, slik som iscenesatte bilder fra LHBT-klubber, støttebrev fra organisasjoner og oppskrifter på hvordan man lyver til leger om depresjon.

Avsløringene førte til politisk storm og krav om storopprydding, ifølge BBC.

– Historien fra Storbritannia illustrerer hvor utfordrende det er å skulle ta stilling til om noen er eksempelvis homofil eller transperson, konstaterer Grønningsæter.

Også i Norge er det blitt tatt til orde for å tilby juridisk veiledning til LHBT-asylsøkere, forteller hun. Ikke for å lure systemet, men for å navigere i det.

Forskning indikerer nemlig at det finnes riktige og feil måter å forklare seg på i asylprosessen.

– En asylsøker kan ikke legge fram objektive bevis på at vedkommende er homofil. På den andre siden har utlendingsmyndighetene heller ingen sikker måte å kontrollere om en forklaring er sann, sier Grønningsæter.

Skeive asylsøkere ble bedt om å gå i skjul

Historisk ble skeive asylsøkere ofte nektet beskyttelse i Norge og andre vestlige mottakerland fordi man mente de kunne unngå fare ved å leve «diskré» i hjemlandet.

Dette diskresjonskravet ble skrotet i 2012. Da slo Høyesterett fast at ingen skal tvinges i skapet for å unngå forfølgelse (pdf).

Endringen skjedde parallelt med voksende kritikk av samme type resonnementer i flere europeiske land og på EU-nivå.

I dag er det bred enighet om at å kreve at noen skal skjule seg for å unngå forfølgelse, går imot selve formålet med Flyktningkonvensjonen.

Men da kravet om hemmelighold forsvant, økte også mistroen. Spørsmålet som nå har kommet i forgrunnen både i Norge og andre land, er hvorvidt asylsøkeren egentlig er homofil.

– Søkeren må gjøre det såkalt troverdig, forklarer Grønningsæter.

Skam, stigma, selvforakt

Vurderingen av troverdighet bygger ofte på bestemte antakelser om hvem som er en «ekte» LHBT-person.

FNs høykommissær for flyktninger anbefaler at man unngår bruk av stereotypier i slike vurderinger av troverdighet. Men hva skal vurderingen da bygges på?

Grønningsæter har forsket på asyl og seksuell orientering i en årrekke. Dette inkluderer en gjennomgang av vedtak i Utlendingsnemnda og Utlendingsdirektoratet fra perioden 2010–2015.

Denne viste at norske utlendingsmyndigheter i stor grad la til grunn vestlige forståelser og forventninger, der seksualitet forstås som en identitet.

– Et generelt trekk var at det ble forventet at du kunne fortelle om skam, stigma og selvforakt før du gradvis aksepterte deg selv og kom ut, sier hun.

Forventningen går igjen i forskning fra andre europeiske land.

– I svensk forskning har man til og med beskrevet et slags skamkrav, sier Grønningsæter.

Skam deg akkurat passe

Dagens retningslinjer for behandling av LHBT-asylsaker understreker at det er store variasjoner innad i gruppen av LHBT-søkere. Vurderingen av troverdighet skal derfor gjøres på en individuell og sensitiv måte.

Samtidig kobles fremdeles skam og stigma til vurderingen.

Logikken er at dersom du kommer fra et homofobt samfunn, så antas erkjennelsen av egen seksuelle orientering å forbindes med skam, og at asylsøkeren må utvise en tilstrekkelig grad av «refleksjon» om disse temaene og oppdagelsen av sin seksuelle orientering.

Å skamme seg akkurat passe mye, er imidlertid en kunst:

– For å bli oppfattet som troverdig, bør du fortelle om skam. Men om du beskriver for mye skam, kan det bli tolket som at det er skammen, og ikke frykten for forfølgelse, som gjør at du vil velge å holde seksualiteten skjult ved en retur til hjemlandet. I så fall kan asylsøknaden din fortsatt avvises, forklarer Grønningsæter.

I en krysskulturell kontekst er dette problematisk, påpeker hun:

– Vi vet at denne malen ikke passer for alle mennesker. Derfor vil det være bedre om vurderingen i større grad tar høyde for den individuelle asylsøkerens bakgrunn, både sosioøkonomisk, språklig og kulturelt, sier forskeren.

Hvorfor vil du skjule deg?

I stedet for å kreve at folk skal skjule seg, spør myndighetene nå om det er sannsynlig at søkerne vil velge å leve skjult ved en retur.

Dette er blitt kjent som årsakstesten: Er det frykten for forfølgelse som gjør at du vil skjule deg? Eller er grunnen en annen? Kanskje du er litt sky som person? Eller du frykter å føre skam på familien din? Kanskje vil du unngå sosialt stigma?

– Hvis det er de sistnevnte grunnene, har det i rettspraksis blitt lagt til grunn at asylsøknaden avvises, sier Grønningsæter.

Men også denne framgangsmåten står for fall.

På tampen av 2024 slo Den europeiske menneskerettighetsdomstol fast i en sak mot Sveits at man ikke kan bygge et avslag på en antakelse om at en seksuell orientering ikke vil bli oppdaget i framtida.

– Hvordan vi blir lest av samfunnet, og hvorvidt det kan bli oppdaget at man er homofil eller transperson, er ikke nødvendigvis under vår egen kontroll, sier Grønningsæter.

Sjampo som bevis

For de aller fleste asylsøkere stopper prosessen hos utlendingsmyndighetene. Noen få velger å ta saken sin videre til rettssystemet.

En dom fra Borgarting lagmannsrett i 2019 viser hvordan det er resonnert fram og tilbake om en persons legning. Dommen var ikke enstemmig, men rettens flertall endte med å oppheve Utlendingsnemndas avslag.

Flertallet vektla blant annet vitnemålet fra en ansatt ved et asylmottak. Vedkommende hadde funnet store mengder hårprodukter på asylsøkerens bad og var overbevist om at en heterofil mann ikke ville hatt alt dette.

Dommeren som ikke trodde på mannen, vurderte at han ikke fremsto som tilstrekkelig reflektert rundt egen legning. Men flertalte mente at han var homofil.

Personvernsikker forskning med KI

Opp gjennom årene har flere asylsøknader blitt oppfattet som mistenkelige av norske myndigheter.

Et mye omtalt eksempel stammer fra 2014. Da hadde hele 32 ugandiske borgere som hadde fått visum for å delta i Norway Cup, søkt om asyl samtidig basert på sin seksuelle orientering.

Borgarting lagmannsrett bemerket under saken til én av søkerne, at det var påfallende at en så stor gruppe «hoppet av» og søkte asyl på identisk grunnlag.

– Slike saker bidrar til å forklare hvorfor dette med troverdighet har blitt så viktig, forklarer Grønningsæter.

Personvernhensyn hindrer UDI og UNE fra å registrere opplysninger om seksuell orientering og kjønnsidentitet i sine datasystemer. Statistikk på hvor mange som søker på dette grunnlaget, eller på hvordan regelverket blir praktisert, finnes det derfor lite av.

Det kan det bli en endring på nå. Grønningsæter er tilknyttet et forskningsprosjekt som har fått tilgang til 160.000 norske asylavgjørelser.

– Håpet er at bruk av KI og språkmodeller skal gjøre det mulig å gjennomgå praksis på en måte som samtidig ivaretar behov for anonymisering og personvern, sier hun.

Referanser:

Andrea Grønningsæter: From a Norm of Invisibility to a Norm of Visibility. Kapittel i boka Credibility Assessment in Queer Asylum Cases: Believe it or Not? Bristol University Press, 2027. (Under utgivelse).

Andrea Grønningsæter: Concealment, Credibility and the Construction of the Sexual Minority Refugee. Doktoravhandling ved Universitetet i Bergen, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Domstolen ble opprettet for å beskytte Europa mot nye diktatorer. Fungerer den?

• 

  Forskere: Ingen garanti mot et nytt 22. juli, til tross for økt overvåking

• 

  Hva skjer når alle lager musikk på hver sin datamaskin i stedet for å samarbeide?

• 

  En skruball kan gi spektakulære skåringer. Her får du hemmeligheten bak

• 

  Barn med svakt ordforråd kan løftes med enkle grep

• 

  Risikoen for samlivsbrudd kan påvirkes av genene vi er utstyrt med

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER