Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Her kveles fisken av vannmangel
Elva har svært gode forutsetninger fra naturens side for å produsere fisk. Flaskehalsen er mangel på vann på grunn av regulering.
– På flere elvestrekninger ligger omgivelsene egentlig godt til rette for et velfungerende økosystem. Men for å reetablere og skape liv, må du ha vann. Ellers blir det som et pent, men tørt, akvarium, sier forsker Morten André Bergan i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Produksjon av vannkraft er den vanligste årsaken til at elver reguleres i Norge. Det fører til at vannet forsvinner fra vassdraget.
Problemet er at elveløp med for lite vann kan skade fisk og dyreliv som lever av, i og nær elva.
Kompromiss mellom kraft og natur
For å beskytte regulerte elver og bekker kan myndighetene stille krav om minstevannføring.
Det er den minste vannmengden som skal slippes forbi kraftstasjonen eller en annen regulering for å sikre livet i elva.
Minstevannføring er et kompromiss mellom å bruke vann til å produsere kraft og bevare naturen.
NINA-forskerne Morten André Bergan og Marius Berg etterlyser at flere regulerte norske vassdrag undersøkes. Tanken er å innføre, tilpasse eller opprettholde en tilstrekkelig minstevannføring.
Historisk vedtak for Hollaelva
I 2024 undersøkte forskerne vannmiljøet i ett av de nesten tørrlagte vassdragene uten minstevannføring.
De undersøkte Hollaelva i Heim kommune i Trøndelag. Den er en del av Søavassdraget og er leveområde for både laks og sjøørret.
I en NINA-rapport fra oktober 2025 dokumenterer de at elva har svært gode forutsetninger fra naturens side for å produsere fisk.
Flaskehalsen er mangel på vann.
Etter mer enn 50 år med nærmest tørrlagt elv har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nå vedtatt minstevannføring i Hollaelva.
Det skal sikre at minst 211 liter vann i sekundet strømmer gjennom elveløpet hele året. Rapporten NINA skrev sammen med Søndre Fosen vannområde var et sentralt kunnskapsgrunnlag for NVE.
Kritisk for laksefisk og elvemusling
– Et historisk vedtak, selv om 211 liter i sekundet fortsatt er lite. Det vil i hvert fall sikre et minimum av vann i elveløpet på tørre sommerdager, og når det er frost på vinteren. Sånn sett markerer dette et viktig gjennombrudd både for elva, naturmangfoldet og lokalsamfunnet, sier Berg.
Kun et begrenset tilsig av vann fra en mindre sidebekk har sikret noe liv i de nedre lakseførende delene av Hollaelva.
Annonse
Vannmangelen har ført til at elva tidvis har vært tørr. Det har vært kritisk for både laks, sjøørret og elvemusling, forklarer Berg.
Hvis fisken gyter i kantene eller i sideløp av elva, dør rogna når vannet skrus av og trekker seg tilbake. Gytegropene tørrlegges eller bunnfryser.
Det var tilfelle i Hollaelva. Her mangler enkelte årsklasser av ungfisk hos laks og sjøørret totalt.
Minstevannføring sikrer stabil oppvekst og mer mat
Minstevannføringen reduserer risikoen for at gropene fisken gyter i tørrlegges eller bunnfryser om vinteren.
Et jevnt tilsig av vann sikrer ungfisken stabile områder å vokse opp i og tilgang på skjulesteder.
Det blir også enklere for gytefisk å passere naturlige hindre på veien mot egnede gyteområder i vassdraget.
– Når en større del av elvebunnen blir dekket av livgivende vann, øker det biologiske mangfoldet og antall bunndyr i elva. Det igjen gir mer mat til fisk, fugl og andre dyr som lever av, i og ved vassdraget, sier Bergan.
Mange regulerte vassdrag mangler krav
Hollaelva er langt fra et enestående tilfelle.
I Norge fins det en rekke regulerte vassdrag som fortsatt mangler krav til minstevannføring eller har en minstevannføring som er fastsatt alt for lavt for livet i vassdraget.
Erfaringene fra Hollaelva viser tydelig hvor viktig det er med grundige og faglig forankrede vurderinger av det enkelte vassdrag, slår Berg fast.
Annonse
– Forholdene i flere regulerte vassdrag bør gås gjennom på tilsvarende måte. Da kan vi avdekke hvilke vannøkologiske konsekvenser reguleringen har for miljøet, slik at vi kan identifisere nødvendige avbøtende tiltak, sier forskeren..
Referanse:
Marius Berg, Morten André Bergan og Martin Georg Hanssen: Bonitering og beregninger av vanndekt areal i Hollaelva, Heim kommune. Bruk av ungfisksamfunn og bunndyrfauna som biologiske kvalitetselementer i et regulert laksevassdrag uten minstevannføring. NINA rapport, 2025.
