Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
En rekke tiltak foreslås for å rekruttere nok gytelaks til Lærdalselva.
(Foto: Sebastian Stranzl / NORCE LFI)
Hva skal til for å få mer laks i Lærdalselva igjen?
Forskere foreslår nye tiltak.
Lærdalselva er et nasjonalt laksevassdrag. Der går laks og sjøørret naturlig i cirka 24 kilometer til Sjurhaugfossen. Ved hjelp av fire laksetrapper er det mulig for fisken å vandre ytterligere cirka 16 kilometer for å gyte.
Lærdalselva er den desidert største lakseelva i Sognefjorden, men denne viktige nasjonale bestanden er vurdert å være i dårlig forfatning.
Laksen der er utsatt for en rekke negative påvirkninger. Det første kraftverket ble satt i drift i 1974. I dag er drøyt en tredel av vassdragets tilsig regulert.
I 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist. Etter flere behandlinger ble elva friskmeldt i 2017.
Størst mulig økning i laksebestanden
Neste steg er å få laksen tilbake. En nylig utgitt rapport er tenkt som et hjelpemiddel.
I prosjektet har forskerne samlet kunnskap om fiskebestandene og de fysiske forholdene for å identifisere hvilke effekter kraftreguleringen og andre fysiske endringer har på livet i vassdraget.
Målet er å finne tiltak som kan føre til så stor økning i produksjonen av laks og sjøørret som mulig.
– Vi har gjort en grundig analyse av Lærdalsvassdraget gjennom å samle og strukturere kunnskap av betydning for produksjonen av fisk. I rapporten foreslår vi konkrete tiltak for kultivering av fisk.
Det sier seniorforsker Sten Karlsson i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han har ledet arbeidet.
Vil sette ut øyerogn og yngel
Per i dag er tre av fire laksetrapper i vassdraget åpne.
Ett av forslagene for å øke laksebestanden er å sette ut såkalt øyerogn og/eller yngel tilsvarende en produksjon på 14.000 smolt i området ovenfor den nederste laksetrappa i Sjurhaugfoss.
Forutsetningen er at den øverste trappa, i Svartegjel, blir åpnet innen den utsatte fisken returnerer som gytelaks.
Det fins ledige arealer ovenfor Sjurhaugfoss. Forskerne ønsker å stimulere gytelaks til å vandre til de øvre områdene der de er satt ut.
En rekke studier viser uheldige effekter med utsetting av smolt produsert i anlegg. Derfor anbefaler forskerne at fisken som settes ut, er i en så tidlig fase av livet som mulig.
Øyerogn, yngel og smolt
Rogn er runde, oransje lakseegg på størrelse med en liten sukkerert.
Små lakseunger kaller vi for yngel.
Etter noen år i elva gjennomgår den lille laksekroppen store forvandlinger. Den gjør seg nemlig klar til å tåle saltvann. Når laksen er klar for å reise til havet, kaller vi den for smolt.
Høyere dødelighet på utsatt smolt
– Vi har lært mye om både gode og uheldige effekter ved kultivering, blant annet utsetting av smolt, sier Karlsson.
Han forteller at laks som har vokst opp i kar og satt ut i elva rett før de vandrer ut i sjøen, blir frarøvet hele den viktige fasen i ferskvann.
Resultatet blir en fisk som er dårligere tilpasset livet i elva enn en fisk som er klekket og oppvokst der.
– Vi ser høyere dødelighet på smolten som er satt ut, økt feilvandring og at fisken som kommer for å gyte er mindre produktiv, sier forskeren.
Påvirkes kraftig av regulering
Forholdene i vassdraget er kraftig påvirket av reguleringen. Flommer har blitt redusert både når det kommer til hvor store de blir og hvor ofte de kommer. For bunnforholdene og livet i elva har dette vist seg å være negativt.
Mindre hyppighet og styrke på flom begrenser transporten av svært små partikler. Det fører til tettpakket elvebunn. Det gir ungfisk færre egnede leveområder med skjul.
Undersøkelsene viser at kraftreguleringen har påvirket temperaturen i vannet. Likevel vurderer forskerne at temperaturendringer om sommeren har hatt en liten negativ effekt på smoltproduksjonen.
– Reguleringen har ført til mindre is i vassdraget vinterstid. Isdekket nedstrøms kraftverksutløpet ved Stuvane er helt borte. I hvilken grad dette påvirker fiskebestandene i Lærdalselva vet vi lite om, sier Karlsson.
Vil forbedre leveområdene
Å forbedre leveområdene er sentralt for å øke produksjonen av fisk i vassdraget. Her foreslår forskerne flere mulige tiltak.
I Lærdalselva er det bygget veldig mange terskler. Ved å justere eller fjerne terskler vil det skapes et bedre gyte- og oppvekstmiljø i disse områdene.
Såkalt ripping av elvebunnen vil løsne opp tettpakkede partikler på bunnen. Det øker tilgangen på skjul for ungfisken.
Lærdalselva har mange sideløp, kalt kiler. Åpning og restaurering av disse vil gi et viktig bidrag og kunne øke fiskeproduksjonen.
Skal overvåke og evaluere effekten
Alle foreslåtte tiltak vil bidra til den overordnede målsettingen om å oppnå så høy produksjon av laks og ørret i Lærdalselva som mulig. Samtidig blir fiskebestandenes genetiske variasjon og egenart ivaretatt.
Det er viktig å overvåke og evaluere effekten av de foreslåtte tiltakene, så disse kan justeres om nødvendig.
– Vi har gitt kvalifiserte forslag basert på eksisterende kunnskap, sier Sten Karlsson.
Referanse:
Sten Karlsson mfl.: Undersøkelse av fremtidig behov og muligheter for kultivering av fisk i Lærdalselva. NINA Rapport;2375, 2024.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
