Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Skreien er ikke alltid så ulik kysttorsken
Lydsendere inne i fisken viser hvor torsken svømmer. Undersøkelsene viser at vandringen til hjemmekjær kysttorsk og rastløs skrei ikke er så ulike som antatt.
I nordnorske fjorder finner vi to ulike typer torsk. Kysttorsken som oppholder seg i kystnære strøk hele livet, og skreien som kommer vandrende inn fra Barentshavet til norskekysten for å gyte.
Gjennom å studere adferden til drøye 300 torsk i Frakkfjord og Olderfjord i Finnmark fant havforskere at vandringsmønstrene til kysttorsk og skrei ikke alltid er så forskjellige som de har trodd.
– Skreien forlater fjorden i større grad enn kysttorsken etter gyting. Men det var flere skrei enn forventet som ble værende inne i fjorden sammen med kysttorsken året rundt. Samtidig så vi at en stor andel av kysttorsken forlot fjorden, forteller havforsker John Fredrik Strøm.
Hver fisk får sin egen lyd
Gjennom forskningsprosjektet SalCod har Havforskningsinstituttet (HI) merket mer enn 700 torsk med såkalte akustiske merker.
Disse merkene sender lydsignaler til lyttebøyer som er plassert ute i vannet. Det gjør det mulig for forskerne å kartlegge torskens adferd.
– Hvert merke har et eget signal som gjør det mulig å gjenkjenne hver enkelt fisk. Gjennom å koble signalet til genetiske prøver tatt av hver enkelt fisk under merking, vet vi om det er en kysttorsk eller skrei som svømmer forbi. Selv om resultatene i all hovedsak bekrefter antagelser om rastløs skrei og hjemmekjær kysttorsk, var det overraskende at såpass mange torsk gjorde det motsatte, sier Strøm.
– I tillegg fant vi også en del små skrei i fjorden, noe som står i kontrast til antagelsen om at all skrei vokser opp i Barentshavet, fortsetter Strøm.
Betydning for forvaltningen?
Resultatene er viktige for å forstå økologien til våre nordligste torskebestander.
– Disse resultatene kan få betydning for fremtidig forvaltning av torskebestandene i nord. Kunnskap om hvorvidt kysttorsk og skrei oppholder seg i de samme områdene gjennom året, bør tas hensyn til i videre forskning, reguleringer, bestandsberegninger og i rådgivingen, sier havforsker John Fredrik Strøm.
Gjennom SalCod og Havforskningsinstituttets nye satsning Kyst Nord vil forskerne arbeide videre for å forstå mer av torskens adferd og livsløp langs kysten av Nord-Norge.
– Det totale datamaterialet som er samlet inn, er helt unikt i en vitenskapelig sammenheng. Vi ser frem til å jobbe videre med dette. Blant annet skal vi undersøke hvordan lakseoppdrett påvirker torskens adferd, sier Strøm.
Referanse:
John Fredrik Strøm mfl.: Movement diversity and partial sympatry of coastal and Northeast Arctic cod ecotypes at high latitudes. Journal of Animal Ecology, 2023. Doi.org/10.1111/1365-2656.13989
Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?
-
Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar
-
Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet
-
Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige
-
Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter
-
Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton
-
Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA
