Fiskene er sett svømme opp ned ved flere tilfeller, og forskere tror ikke det kan være tilfeldig.

Dyphavsfisk med fiskestang på hodet lever opp ned

Det er visst normalt for denne fisken å holde seg opp ned, tror forskere.

Når en fisk begynner å svømme med buken opp, er det sjelden et godt tegn. 

Men for en gruppe dyphavsfisker som tilhører marulkene, er det en del av hverdagen. 

Det mener forskere etter å ha gjennomgått observasjoner av fisk i slekten som kalles whipnose anglerfish på engelsk og som har det vitenskapelige navnet Gigantactis.

Studien er publisert i Journal of Fish Biology.

– Akkurat når du tenkte det ikke kunne bli noe rarere, så har marulkene overgått seg selv, sier Pamela Hart til The New York Times.

Hun har ikke deltatt i studien, men forsker på fisk i ekstreme miljøer ved amerikanske University of Alabama. 

Lokker til seg bytter

Dyphavet er som et raritetskabinett som stadig byr på nye overraskelser. 

Marulkene er allerede noe for seg selv. 

Den første finnestrålen sitter typisk langt frem på hodet og stikker fram som en fiskestang, ifølge Store norske leksikon. På stangen er det en hudflik som fungerer som agn. Om noen prøver å bite på, blir de raskt fanget i ulkens gap. 

Breiflabben er en marulk som lever i norske farvann. 

Marulker som lever flere tusen meter under havet, har gjerne en lykt på stangen som stikker ut fra hodet. Slik kan de lokke til seg nysgjerrige ofre. 

Noen av marulkene fra dyphavet er kjent for sitt fryktinngytende utseende. Noen har en nokså spesiell strategi for reproduksjon. 

Hunnen er da svært mye større enn hannen. Hannens eneste mål er å finne en hunn, ellers dør han. Han skal bite seg fast og gro sammen med skinnet hennes. Så henger han der som en viljeløs parasitt resten av livet. 

Humpback anglerfish (Melanocetus johnsonii) er ikke det vakreste dyret i havet.

Lang fiskestang

Opp ned-svømmerne som er tema i den nye studien, er flere arter i gruppen whipnose anglerfish. 

Disse marulkene har avlange kropper. Hunnene er store, mens hannene er små og ser ut som rumpetroll med store øyer, sier Andrew Stewart, kurator ved Museum of New Zealand til Canadian Broadcasting Corporation (CBC)

Han er en av forskerne bak den nye studien. 

Hunnene har en lang stang som sikker ut fra nesa. Den kan være lenger enn selve kroppen. I enden er det lysende agn. 

Man kan tenke seg at den lange pinnen strekkes ut foran fiskene, men de har tydeligvis funnet på en annen strategi. 

De svømmer opp ned og agnet henger nedover, ifølge den nye studien.

Et tørket eksemplar av en whipnose eller en Gigantactis.

Samme oppførsel flere steder

Andrew Stewart og tre andre forskere har samlet åtte observasjoner av denne gruppen med marulker. 

Observasjonene var av forskjellige arter fra ulike områder på kloden: fra det karibiske hav, Indiahavet, ulike deler av Stillehavet og øst-Atlanteren. 

På alle plassene var det observert marulker som svømte opp ned. 

Fiskene ble sett mellom 2011 og 2023. Men den første rapporteringen om opp ned-svømming hos gruppen ble publisert i 2002. 

Fiskene befant seg på store dyp, på 1.000 meter og ned til 5.800 meter under havoverflaten. 

Observasjonene tyder sterkt på at «dette er den normale oppførselen for slekten», skrev forskerne i sammendraget. 

Hva driver de med? 

I et par av videoene ble whipnose-fiskene virvlet rundt av propellene på undervannsroboten, slik at de kom riktig vei. 

Men da snudde de seg bare opp ned igjen, forteller Andrew Stewart til The New York Times

Hvorfor fiskene svømmer opp ned er noe uklart. Forskerne mistenker at det har å gjøre med jaktstrategi. 

Halvparten av fiskene ble sett ikke så langt fra havbunnen. Kanskje jakter de spesielt etter dyr som lever der. 

Kanskje er det mindre sjanse for at fiskene biter seg selv i fiskestanga når den henger ned?

En whipnose-fisk er i alle fall funnet med en rask dyphavsblekksprut i magen. Det tyder på at de klarer å fange nokså store og raske byttedyr. 

Biolog og fiskeekspert Milton Love har ikke deltatt i studien. 

Han sier til CBC at han ikke har sett noe lignende som i disse videoene. 

– Jo mer vi ser av fiskens verden, spesielt i deler av verden som ikke er godt utforsket, jo flere kule ting vil vi finne, sier Love. 

Referanse: 

Andrew L. Stewart, Theodore W. Pietsch, Jon Moore & Xiaotong Pen: «Upside-down swimming: in situ observations of inverted orientation in Gigantactis, with a new depth record for the Ceratioidei», Journal of Fish Biology, 7. november 2023. Sammendrag.

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS