Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Denne parasitten gjør fiskekjøttet om til en geléaktig gugge
Nå er Kudoaparasitten funnet i både skrei og kysttorsk.
Kudoaparasitten kan gjøre fiskemiddagen ganske uappetittlig, men den er ikke farlig for mennesker.
Parasitten Kudoa thyrsites har noen mikroskopiske sporer som setter seg i muskelvevet til fisken. Når fisken er død, begynner sporene å produsere et enzym. Det gjør fiskekjøttet om til en geléaktig og flytende masse.
Lenge hadde forskerne kun funnet Kudoa i makrell, men høsten 2023 ble det gjort funn av parasitten i brosme.
Kudoa thyrsites
To Kudoa-sporer sett i mikroskop, 1.000 ganger forstørret. De fire dråpelignende «polarkapslene» tilsvarer neslecellene hos maneter. (Foto: Arne Levsen / HI)
- Parasitter av typen myxosporidier.
- Mikroskopiske sporer som slekter på maneter.
- Skiller ut et enzym som bryter ned fiskekjøtt 24-36 timer etter fiskens død.
- Ukjent livssyklus og smittevei.
- Ikke farlig for mennesker.
Funnet utenfor Lofoten
Nå har forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) også funnet parasitten i torsk.
Tidligere i april fant de Kudoa i kysttorsk i forskjellige områder fra Skagerrak til Lofoten. Nå har de også funnet Kudoa i skrei for aller første gang.
– Vi har analysert 30 skreiprøver og funnet Kudoa i én av dem. Den aktuelle skreien ble fanget i Vestfjorden ved Lofoten, sier havforsker Lucilla Giulietti.
– Men det er viktig å understreke at vi så langt bare har undersøkt 30 fisk. Funnet er derfor ikke like sterkt som resultatene for kysttorsk, legger hun til.
Funnet kommer fra en prøve som ble tatt i mars.
Er til stede i norske farvann
At havforskerne nå har funnet Kudoa i kysttorsk, markerer et skille.
– Det er veldig overraskende at vi har funnet Kudoa i stasjonær fisk i Norge. Det betyr at parasitten er til stede i norske farvann, sier Giulietti.
Havforskerne har overvåket Kudoa i fisk i 20 år.
– Tidligere fant vi parasitten bare i makrell, som migrerte fra sør eller De britiske øyer. Så lenge trodde vi at den kom med migrerende fisk, sier forskeren.
Men når forskerne nå ser den i stasjonær fisk, betyr det at parasitten lever hele livssyklusen sin i norske farvann.
– Hvis parasitten er til stede langs kysten, kan den potensielt også infisere oppdrettsfisk, sier Giulietti.
Skal undersøke infiserte områder
Så langt er livssyklusen til parasitten et mysterium for forskerne.
Men når de nå vet i hvilke områder langs kysten som er infisert, skal forskerne ta ulike miljøprøver derfra.
– Målet med det arbeidet er å lære mer om livssyklusen til parasitten. Da kan vi vite mer om hvordan den smitter fisken. I tillegg skal vi fortsette med å undersøke mer skrei fremover, sier Giulietti.
Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?
-
Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar
-
Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet
-
Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige
-
Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter
-
Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton
-
Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA
