I dag står store deler av verden på en terskel til noe nytt. Både økonomien, sikkerhetssituasjonen og den framtidige verdensordningen oppleves usikker.

Ola Sigurdson, professor i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo, har skrevet boka Trösklar. En kritisk genomgång, der han gjør en filosofisk analyse av terskler som begrep og fenomen.

– Terskelstadiet kjennetegnes av usikkerhet og av at vi ikke helt vet hvordan vi skal forholde oss til situasjonen. Hvordan vi håndterer denne tilstanden, er individuelt, men mange av oss ser etter noe eller noen å feste lit til, sier han.

Boken utgjør den andre delen i et pågående forskningsprosjekt om eksistensiell romlighet, som ble innledet med boka Atmosfärer: En introduktion i 2023. 

Sigurdson utforsker hvordan rommene vi mennesker er i – alt fra kirkegårder til supermarkeder – påvirker oss både fysisk og eksistensielt.

Politikere, Gud eller verden for øvrig

Terskelstadiet kan være både fysisk og abstrakt. Hvis vi trenger noen som kan veilede oss, søker vi det som i antropologien kalles en seremonimester, ifølge Sigurdson.

I Store norske leksikon beskrives dette som «en som skal påse at en seremoni blir overholdt og går som planlagt». I antropologien er seremonimesteren en vi har tillit til.

– Noen fester sin lit til Gud eller religiøse frontfigurer, andre fester lit til politikere. Det går også an å ha en grunnleggende tro på verden, på at ting vil gå bra.

I Sverige blir Per Albin Hansson, statsminister under andre verdenskrig, sett på som en landsfader. Hansson gjennomførte store sosiale reformer på 1930- og 1940-tallet og sørget for at Sverige var nøytralt under krigen. Sigurdson, som selv er svensk, mener at Hansson var en seremonimester i en usikker tid.

En respekt som går forbi partipolitikk

I dagens urolige situasjon tror han at noen av politikerne våre har en slik rolle. En han har merket seg, er Jens Stoltenberg. Arbeiderpartiets popularitet føk i været da Stoltenberg gikk inn i finansministerrollen i vinter. 

– Stoltenberg innbyr til tillit. Folk vet at han har erfaring, både fra innenriks- og utenrikspolitikk. Respekten folk har for ham, går forbi det rent partipolitiske.

Selv ikke Stoltenberg kan fortelle oss hvordan verdensøkonomien vil utvikle seg. Han vet ikke om Norge kommer til å bli invadert av fiendtlige makter eller hvilke naturkatastrofer og pandemier vi har i vente.

– Men en seremonimester er ikke en som vet hvor vi havner. Det er en vi stoler på.

Vi søker slike personer fordi det er ubehagelig å stå i usikkerhet, utdyper han. Terskelstadiet innebærer både farer og muligheter, og vi har ingen garanti for at vi kommer vel igjennom.

– Det handler om tillit og håp kontra fortvilelse og villfarenhet. Når nordmenn stoler på Stoltenberg, er det fordi de har oppfattet at han vil Norge vel og at han ikke forsøker å lure noen for sin egen vinning.

En sjanse for å bli lurt

Men hva da når seremonimesteren viser seg ikke å være til å stole på likevel? 

Folket i USA valgte Donald Trump som president, men ifølge Sigurdson er det flere ting som tyder på at Trump ikke er en seremonimester, men derimot en «trickster», eller en luring: en som handler mest ut av egeninteresse.

– Det kan være vanskelig å vite hvem som er en seremonimester og hvem som er en «trickster». Trump har ved flere anledninger vist at han ikke er til å stole på.

Til forskjell fra en seremonimester, som er støttende, vil ikke en «trickster» bry seg med om folk kommer vel gjennom terskeltilstanden eller ikke.

– Fra utsiden virker det som om Trumps fremste drivkraft er den oppmerksomheten han får, spesielt når han handler og uttaler seg på tvers av økonomisk, militær og vitenskapelig kunnskap. Av historien kan vi lære at det ikke er alle ledere som vil det beste for folket sitt.

Mener samfunnet dyrker lavterskler

Boka tar for seg både abstrakte overganger – som en sikkerhetspolitisk krise – og rent fysiske overganger: terskelen til et hjem, til et kontor, til en kirke. Når vi går over en terskel, går vi fra ett sted til et annet, og etter dette kan vi bli forandret.

Men Sigurdson mener at vi i vår tid både glemmer at vi passerer terskler, og at vi forsøker å unngå dem så godt vi kan.

– Noe av grunnen er at det moderne samfunnet til en viss grad aktivt dyrker lavterskler. For eksempel skal det å komme seg fra ett sted til et annet, være så friksjonsfritt som mulig. I dag flyr vi til Roma, i gamle dager vandret folk dit. Vandringen innebar både hardt arbeid og et inntrykk av miljøene folk da måtte passere.

Han tar ikke til orde for høye terskler, men derimot for erkjennelsen av at terskler er uunngåelige og at overgangene de markerer, kan være viktige for livene våre.

– I et menneskeliv finnes det alltid overgangstilstander, og de påvirker oss. Noen ganger varer de i flere år. Som regel er vi forandret når vi kommer ut på andre siden, men på forhånd er det umulig å vite hvordan denne forandringen vil være.

Referanser:

Ola Sigurdson: Trösklar. En kritisk genomgång. Forlaget Andersson Örn, 2025. (Forlaget om boken)

Ola Sigurdson: Atmosfärer - En introduktion. Forlaget Andersson Örn, 2023. (Forlaget om boken)

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Dette molekylet kan være nøkkelen til å bremse tidlig aldring

• 

  Ti dagar på feltøving endra bakterie­floraen på huda til soldatane

• 

  Menn kan ha problemer med å nå fram i rettssystemet

• 

  Ny studie: Tarmsykdommer fører til endringer i stamcellene i tarmen

• 

  Vuggesanger er ikke så uskyldige som mange tror

• 

  Hva gjør vi når fascistiske ideer ikke marsjerer i gatene?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER