– Den digitale forvaltningen av identitet i Norge er en katastrofe

Selv om den digitale identitetsforvaltningen i Norge på mange måter er en suksess, er det alvorlige utfordringer og mangler ved den, slår Marte Eidsand Kjørven fast.

Kjørven er professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Hun har ledet prosjektet Samfunnssikkerhet og digitale identiteter, og fikk rettssikkerhetsprisen for arbeidet i 2024.

Markedsbaserte «universalnøkler» ikke uproblematiske

Markedsbaserte elektroniske løsninger som BankID, Buypass og Comfides har bidratt betydelig til digitaliseringen av privat og offentlig sektor.

Disse «universalnøklene» gir tilgang til en rekke viktige tjenester for store deler av befolkningen.

Eksempler er digital nettbank, Skatteetatens tjenester på nett, Helse Norge og Altinn.

Samtidig bringer løsningene med seg alvorlige utfordringer knyttet til utenforskap, påpeker professoren.

ID-misbruk og sviktende rettssikkerhet er andre utfordringer.

Rettsreglene tar ikke nok høyde for alvorlige konsekvenser

Den digitale identitetsforvaltningen er sammensatt.

Det er svært mange parter, tekniske løsninger og rettslige reguleringer involvert. Og digitaliseringen har skjedd raskt.

Men rettsreglene som skal sikre at digitaliseringen skjer forsvarlig tar ikke nok høyde for de alvorlige konsekvensene som dette har brakt med seg, påpeker Kjørven.

Forskergruppen retter flengende kritikk mot det de mener er alvorlige mangler i den offentlige styring av den digitale identitetsforvaltningen i Norge.

Den offentlige styringen får flengende kritikk 

«Katastrofe»-ordet brukes allerede i innledningen av rapporten.

Kjørven nevner ansvarsfraskrivelser og manglende rettssikkerhet med økonomiske justismord som følge.

De alvorlige manglene kan også føre til brudd på menneskerettigheter og utfordringer for demokratiet og nasjonal sikkerhet, hevder forskerne.

Hvem som skal ha tilgang til elektroniske ID-løsninger og ikke er viktig å ha god kontroll på, for å unngå misbruk og svindel.

Samtidig er digitalt utenforskap et stort problem slik situasjonen er nå, mener forskergruppen.

Noen høster fordelene, mens sårbare deler av befolkningen bærer ulempene og kostnadene, påpeker professoren.

Digitalt utenforskap umyndiggjør folk

For mange eldre og personer med funksjonsnedsettelser er det for eksempel umulig å bruke elektroniske ID-løsninger uten hjelp.

I rapporten leser vi om Bendik som har Downs syndrom og som ikke får BankID. Han får derfor heller ikke tilgang til digitale offentlige tjenester på grunn av diagnosen.

En universalnøkkel i form av eID er nødvendig for tilgang til viktige tjenester og reell deltakelse i samfunnet.

Konsekvensene blir svært alvorlige for de som står uten slik nøkkel, påpeker Kjørven.

– Norske myndigheter har overlatt til private aktører å bestemme hvem som skal ha tilgang til digitale offentlige tjenester og hvem som ikke kan ha det. Sistnevnte vil da i praksis umyndiggjøres.

Justismord, økonomisk ruin og ødelagte liv

For de av oss som har tilgang til de digitale tjenestene de trenger kan det være vanskelig å se for seg hvor inngripende det er å ikke har tilgang til eID, og BankID spesielt, mener Kjørven.

– Disse menneskene får ikke tilgang til de samme grunnleggende tjenestene som andre. Det utgjør et veldig alvorlig problem også menneskerettslig, understreker jusprofessoren.

En rekke alvorlige digitale svindelsaker er omtalt i media i senere år.

Fisking etter personlig informasjon er en vanlig metode svindlere bruker. Slik lurer de til seg informasjon som brukernavn, passord og kredittkortnummer.

Svindlere oppsøker folk hjemme

I fjor ble DNBs kunder utsatt for bedrageriforsøk for over 3,3 milliarder kroner. Det var en økning på 30 prosent fra året før.

Av disse klarte banken å stoppe 3 milliarder fra å havne i de kriminelles hender.

Politiet har advart om svindlere som oppsøker folk hjemme og utgir seg for å være fra politiet.

NRK skrev i 2024 om en 80 år gammel norsk kvinne som ble bortført av svindlere til Dubai. De tappet kontoene hennes for flere millioner kroner.

Kriminelle som tilrøver seg andres eID kan manipulere informasjon i offentlige registre.

Slik kan de søke om lån og overføre penger. De kan også opprette selskaper og få utbetalt offentlige støtte på feil grunnlag.

Noen må flytte fra hus og hjem

Dette fører til store tap for enkeltmennesker, selskaper og det offentlige.

Mennesker kan få økonomien ødelagt og i ytterste konsekvens utsettes for strafferettslig forfølgning og justismord.

Noen må flytte fra hus og hjem og får hele fremtiden ødelagt, forteller Kjørven

– Dette er millioner av kroner fra vår velferdsstat og fra enkeltmennesker og bedrifter som sluses inn i den organiserte kriminaliteten. Dette kan bidra til at kriminaliteten øker, med alle de konsekvensene det bringer med seg, sier professoren.

Mange svindles av folk i nær omgangskrets

Svindel i nære relasjoner er heller ikke uvanlig, og Høyesterett behandler i disse dager en slik sak.

En mann overlot sin BankID til ekssamboeren for å få hjelp i hverdagen på grunn av psykiske helseutfordringer.

Kvinnen misbrukte tilgangen til å ta opp en rekke store forbrukslån, men ble senere straffedømt for det.

Entercard har likevel saksøkt mannen for å få dekket sitt tap. Han er utsatt for bedrageri og identitetskrenkelser.

Men nå skal Høyesterett altså ta stilling til om frivillig overlevering av Bank ID kan føre til at han likevel blir avtalerettslig bundet til å dekke tapet.

Manglende nasjonal styring

Mange har også fått med seg at BankIDs kodebrikker i årevis er sendt ut i strid med reglene.

Det er ingen kontroll av hvem som faktisk plukker opp brikkene sendt ut via posten.

I kjernen av utfordringene ligger fraværet av en helhetlig strategi og styring, mener prosjektgruppen.

De skriver at ansvarsforholdene er oppstykket. Samordning feiler og feltet preges av systematisk manglende demokratisk forankring.

Forskerne mener at viktige beslutningsprosesser er ugjennomsiktige og at partene ikke involveres godt nok.

– Berettiget kritikk

Marianne Henriksen er fagdirektør i Skatteetaten. Hun mener kritikken som legges frem i rapporten er konstruktiv og berettiget.

– Jeg mener at prosjektet har gjort en fantastisk jobb. Det er et veldig viktig arbeid som det offentlige kan dra nytte av, sier hun.

Skatteetaten har gjennom rollen som eier av Folkeregisteret samarbeidet med dette forskerne i dette prosjektet.

– Vi har hatt mange gode diskusjoner. Vi har lyttet til det de har kommet med av forskning og solid arbeid i prosjektet. Kritikken de kommer med oppfatter jeg som velbegrunnet, konstruktiv og verdifull, sier Henriksen.

Referanser:

Marte Eidsand Kjørven mfl.: Helhetlig, trygg og inkluderende digital identitetsforvaltning i Norge: Anbefalinger fra SODI-prosjektet. SODI Rapport 5, 2025.

Marit Elisabeth Giske: DNB har aldri stoppet flere svindelforsøk. DNB Nyheter, 2026.

Marte Eidsand Kjørven: Symptom på et større problem. DN, 2026.

Julia Kirsebom Thommessen mfl.: Journalist Norsk kvinne (80) ble bortført av svindlere til Dubai. NRK Norge, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Dette dobler sjansen for å droppe ut av skolen

• 

  Kvinne frisk av alvorlig autoimmun sykdom: – Kan endre måten vi behandler slike sykdommer på

• 

  – Det står ikke bra til med leseferdighetene i norsk skole

• 

  Dette gir håp for folk som mistar språket av demens

• 

  Forskere advarer: KI kan spre ekstremistisk tankegods i et enormt tempo

• 

  Trygge voksne i barnehagen kan beskytte barn mot senere mobbing

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER