De skandinaviske landene er kjent for høy likestilling. Likeveld er æresrelatert vold fortsatt et alvorlig problem. 

Denne typen vold skjer ofte i nære relasjoner. Likevel blir den ofte behandlet som noe annet enn vanlig partnervold og familievold.

Mye av forskningen har bidratt til et bilde av æresrelatert vold som et problem i «ikke-nordiske» familier.

Denne volden finnes også i majoritetsbefolkningen

– Dette ensidige fokuset kan gi et feil bilde og skjule at denne volden også finnes i majoritetsbefolkningen.

Det sier Nora Elaies, som studerer til doktorgrad ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Et viktig første skritt er derfor å undersøke hvordan begrepet brukes i dag. Tidligere studier har ofte handlet om ofre og gjerningspersoner. 

Ikke like mange har sett på hvordan forskningen selv beskriver fenomenet.

Sammen med Thea Rabe ved NKVTS har Elaies analysert hvordan æresrelatert vold fremstilles i skandinavisk forskning.

Fire måter forskningen forstår æresrelatert vold på

Forskerne har gått gjennom 17 studier fra Sverige, Norge og Danmark. 

Deltakerne var mellom 16 og 70 år og inkluderte både ofre, gjerningspersoner og fagfolk. De fleste hadde bakgrunn fra Midtøsten eller Sør-Asia.

Analysen viste fire måter å forstå temaet på:

1. Klassisk forståelse av æresrelatert vold.
2. Kontroll og tap av frihet.
3. Koblinger til kultur og etnisitet.
4. Nye og utvidede forklaringer.

Den klassiske forståelsen

Dette er den mest utbredte måten å forstå æresrelatert vold på. 

Volden knyttes til sterke æresnormer, mannsdominans og forventninger om å beskytte familiens omdømme.

Formålet er ofte å kontrollere kvinners seksualitet og livsvalg. Volden beskrives gjerne som planlagt og utført av flere familiemedlemmer sammen.

Noen studier viser også at volden kan læres og videreføres mellom generasjoner. Dette betyr ikke at hele familien er direkte involvert.

Kontroll og tap av frihet

Mange studier legger vekt på hvordan unge kontrolleres i hverdagen. Dette gjelder særlig valg av venner, kjærester og hvordan de lever livene sine.

Kontrollen kan bestå av overvåkning, press, trusler og strenge regler.

Dette omtales ofte som negativ sosial kontroll.

Både jenter og gutter kan rammes. Gutter kan også møte press og straff dersom de bryter med familiens forventninger.

Noen foreldre kan bli mer opptatt av å bevare tradisjonelle normer etter innvandring, ifølge forskningen.

Kultur og etnisitet

Forskningen understreker ofte at æresrelatert vold finnes i mange samfunn og ikke er knyttet til én religion eller kultur. 

Samtidig handler de fleste studiene nesten bare om minoriteter fra Midtøsten og Sør-Asia.

– Dette skaper et paradoks. I teorien beskrives fenomenet som universelt, men i praksis framstår det som et innvandrerproblem, sier Elaies.

Forskerne viser til at æresrelatert vold også forekommer i etnisk norske, lukkede religiøse miljøer. 

Likevel er disse sjelden med i studiene. Dette kan bidra til fordommer og stereotype forestillinger.

Nye forklaringer på æresrelatert vold

Nyere studier utfordrer ideen om at æresrelatert vold bare handler om kultur. De viser at volden også kan skyldes personlige konflikter, økonomiske problemer eller psykiske belastninger.

Noen studier peker også på at kvinner kan delta aktivt i volden.

I tillegg kan både ofre og fagfolk noen ganger forklare volden med kultur på en måte som forsterker stereotype bilder.

Dette kan føre til at vold enten tolkes for raskt i noen grupper eller overses i andre.

Behov for et bredere blikk

Forskerne konkluderer med at begrepet «æresrelatert vold» både hjelper og begrenser forståelsen av fenomenet.

Kulturforklaringer dominerer fortsatt i Skandinavia. Samtidig får vold i majoritetsbefolkningen for lite oppmerksomhet.

– Dette kan gjøre det vanskeligere å se æresrelatert vold som en del av vold i nære relasjoner generelt, sier Elaies.

Forskerne etterlyser mer varierte studier. De ønsker bredere utvalg av deltakere og flere studier av gjerningspersoner. De ønsker også at æresrelatert vold inngår i den generelle voldsforskningen.

Referanse:

Nora Elaies og Thea Næs Rabe: Understanding «Honor-Based Violence» In Scandinavia: A Qualitative Meta-Synthesis of Honor-Based Violence Conceptualizations in Research Studies. Deviant Behavior, 2025. Doi.org/10.1080/01639625.2025.2565443

Artikkelen er produsert og finansiert av NKVTS

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?

• 

  Hva hvis? Tanker om hva som kunne ha skjedd under et seksuelt overgrep henger sammen med posttraumatiske stressreaksjoner

• 

  Ny studie: Én av tre overgrepsofre har blitt fortalt at de var uansvarlige

• 

  Enslige mindreårige flyktninger savner trygghet: «Tankene var bare på oppholds­tillatelsen»

• 

  Ny rapport om vold og overgrep i samiske samfunn: – Vold blir ofte fortiet, unngått og bagatellisert

• 

  Hvordan opplever foreldre å ta ansvar for behandling av egne barns traumer?

• 

  Ny rapport om seksuell vold blant unge: Grensene for hva som er ok og hva som er et overgrep, blir mer uklare i nære relasjoner

Les flere saker fra NKVTS her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER