Noe har skjedd med luktesansen vår

Før kjente vi lukten av våt jord mye sterkere enn vi gjør i dag. Hvorfor det?

Hvordan lukter egentlig våt jord? Den luktet i alle fall annerledes for 10.000 år siden, ifølge forskere.
Publisert

Menneskers luktesans har utviklet seg gjennom tusenvis av år.

Den er faktisk en av de eldste sansene i dyreriket, ifølge denne artikkelen på forskning.no.

Nå mener forskere at de har genetiske bevis for at den har endret seg i takt med hvordan vi har levd og hva vi har spist.

Ifølge den nye studien har luktesansen vår spilt en stor rolle i menneskers utvikling.

– I dag tenker vi at lukt er den sansen vi lettest kunne klart oss uten, sier forsker Hanne Stensola ved Universitetet i Agder.

– Men tidligere har den faktisk vært essensiell for overlevelsen vår.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell Reports.

Lukten av våt jord

Én av luktene som de kinesiske forskerne var spesielt opptatt av, er lukten av våt jord.

Den har vært viktig for å finne den fruktbare, våte jorda – og dermed også den gode maten.

Det gjaldt for eksempel ulike typer sopp.

Det å lukte våt jord var også viktig for å finne frem i tette skoger, som for eksempel i regnskogen.

I dag har vi mistet mye av evnen til å lukte våt jord. Vi trenger den ikke lenger.

Slik lukter vi

De kinesiske forskerne har gått genetisk til verks.

De har sett nærmere på genene som styrer de såkalte luktreseptorene våre.

Dette er proteiner på overflaten av cellene i nesen vår. De gjenkjenner og binder forskjellige luktmolekyler i luften vi puster inn.

Når et luktmolekyl binder seg til riktig reseptor, utløses en biokjemisk prosess som sender nerveimpulser til hjernen.

På den måten lukter vi.

Rot i genene

Stensola forteller at genene våre forsvinner ikke, men at det er rekkefølgen i genkoden som endrer seg.

Dette skyldes mutasjoner som har sneket seg ubemerket inn, ifølge henne. Mutasjonene lager rot i rekkefølgen.

– Når dette får holde på i lang nok tid, blir disse genene borte på befolkningsnivå, sier Stensola.

– Men da har de også vært uviktige i såpass lang tid at de sannsynligvis ikke trengs i fremtiden heller.

Ifølge forsker Hanne Stensola er luktesansen fremdeles viktig for oss.

Testet det ut på urfolk

Hvordan kan forskere egentlig vite noe som helst om luktesansen blant folk som levde for tusenvis av år siden?

Jo, ved å se på genene til urbefolkningen i Malaysia.

De testet personer fra Orang Asli-folket, et urfolk som lever på ulikt vis.

De består av tre hovedgrupper:

  • Negrito lever fortsatt som jegere og samlere.
  • Senoi lever i stor grad av vekselsjordbruk, der de bytter på å dyrke ulike planter.
  • Proto-Malay lever hovedsakelig av tradisjonelt jordbruk.

Uvanlig godt bevarte gener

Forskerne analyserte genene til 50 personer fra alle tre grupper og sammenlignet dem med data fra mennesker over hele verden.

De fant at Negritoene, som er i jegere og samler-gruppen, hadde uvanlig godt bevarte luktreseptor-gener.

Mens de fleste mennesker i verden har luktreseptor-gener med mange mutasjoner som trolig svekker luktesansen, hadde Negritoene betydelig færre av disse mutasjonene.

Mange av dem hadde også flere opprinnelige varianter av visse luktreseptor-gener, noe som kan ha gitt en mer nyansert luktesans.

Kan også gjelde i Norge

Siden forskerne bare har sett på urfolk i Malaysia, er det ikke garantert at dette også gjelder historien om den norske luktesansen.

– Men lukt kan ha vært viktig for våre forfedre også, før jordbruksrevolusjonen kom til Norge, sier Stensola, som forsker på luktsystemet vårt. 

Ifølge henne er luktesansen fremdeles viktig, blant annet for nyfødte barn som skal ammes, for trygghetsfølelsen vår og for hvordan vi henter frem minner.

Ikke minst har den en sosial komponent.

– Bare tenk på hvor mye penger og krefter folk bruker på såper, deodoranter og parfymer, og hvor flaut det er å komme med svettelukt til en tilstelning, sier Stensola.

Luktesansen er også sterkt sammenvevd med smakssansen vår. Og mat er ikke bare føde for mennesker. Det knytter oss sammen, ifølge Stensola.

– Mat er samvær, delt glede og kultur, sier hun.

I tillegg har du de farlige situasjonene:

– Vi trenger fremdeles luktesansen for å unngå fordervet mat og røyklukt, sier Stensola.

Referanse:

Lian Deng m.fl: Gene-culture coevolution shapes olfactory receptor gene diversity in Orang Asli populations. Cell Reports. 2026.

LES OGSÅ

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS