Trolig vil i overkant av 2.000 unge trøndere få utbetalt en fast sum penger, uten at de må bevise annet enn at de står utenfor arbeid eller utdanning.
Trolig vil i overkant av 2.000 unge trøndere få utbetalt en fast sum penger, uten at de må bevise annet enn at de står utenfor arbeid eller utdanning.

Her kan unge folk få noe som ligner på borgerlønn – som de første i Norge

Ved å gi en fast lønn til alle unge under 30 år som står utenfor arbeid eller utdanning, håper Nav i Trondheim å få flere ut i arbeid. Men gidder de å jobbe da? 

Når Trondheim setter i gang det planlagte prosjektet, blir det første gang noe som ligner på borgerlønn prøves ut i Norge.

I løpet av våren blir det klart hva de faktisk får lov til å gjøre. 

Går det som Nav selv ønsker, skal unge under 30 år som ikke er i arbeid eller i utdanning, tilbys en lønn med minstesats på rundt 237.000 kroner i året. 

Det er viktig at forskere følger prosjektet i Trondheim, mener professor Ann-Helén Bay.
Det er viktig at forskere følger prosjektet i Trondheim, mener professor Ann-Helén Bay.

De som skal få disse pengene, trenger ikke bevise annet enn at de ikke har arbeid og ikke er i utdanning. De skal fortsatt ha kontakt med Nav og andre hjelpeinstanser som før. Og det vil fortsatt være krav til en plan og tiltak, skriver Fontene.

Skal kobles til forskning

Nav-leder Unni Valla Skevik ved Nav Falkenborg i Trondheim bekrefter overfor forskning.no at de nå i forhandlinger med både departement og direktorat. Derfor vet hun ikke hvordan dette blir utformet. 

– Men det skal også kobles til forskning, bekrefter hun. 

– Betimelig

Det foreslåtte prosjektet i Trondheim er betimelig, mener Ann-Helén Bay. 

Hun er professor ved OsloMet og har vært prosjektleder for en kunnskapsoppsummering om borgerlønnsforsøk i moderne velferdsstater. 

Nylig kom tallene som viser at antallet unge som får innvilget uføretrygd, er doblet siden starten av forrige tiår. 

– Utviklingen i antallet unge uføre viser at det er behov for å tenke nytt om virkemidlene for å hindre unges utenforskap, sier Bay.

Om Nav i Trondheim får ja til prosjektet, er det viktig at de kobler på forskning både når det skal utformes og når det skal settes i verk, mener forskeren. 

– Slik kan forsøket bidra til solid kunnskap for politikkutviklingen framover.

– Et lappeteppe

Øyvind Spjøtvold ved Nav i Trondheim er en av dem som jobber med unge som faller utenfor. 

– Mange av oss har tro på at det kan gjøre det enklere for ungdommene når de ikke trenger å forholde seg til så mange ulike ytelser, sier han til forskning.no. 

Han beskriver det som et lappeteppe når ytelsene skal sys sammen i de unges økonomi.

– Mange har slitt med at de ikke passer inn i de ulike ordningene, sier han. 

Ender ofte i uføretrygd 

Nav-ansatt Øyvind Spjøtvold har tro på prosjektet med å gi ungdomslønn i Trondheim.
Nav-ansatt Øyvind Spjøtvold har tro på prosjektet med å gi ungdomslønn i Trondheim.

Spjøtvoll håper at det nye prosjektet vil gjøre det lettere for ungdom å komme seg videre. 

– I dag er det fare for at de blir i Nav-systemet og kanskje ender opp med uføretrygd, fordi rettighetene er så nært knyttet opp til helse, mener han. 

En rekke utredninger har de senere årene konkludert med at den sterke koblingen mellom diagnose og rett til offentlig inntektssikring som vi har i Norge, er uheldig, slår Ann-Helén Bay fast.  

– Mange sluses inn et langt løp for å få en diagnose som gir rett til inntektssikring.

Dette kan bidra til å sykeliggjøre og forsterke den enkeltes problemer, slik at for mange havner på en uførepensjon for tidlig i livet, mener hun.

Røyker ikke bare hasj

– Hvis vi får flere unge ut i jobb, er vi fornøyd. Det er det som er målet vårt, sier Øyvind Spjøtvold ved Nav i Trondheim.

Men vil virkelig flere begynne å jobbe hvis de får en fast sum utbetalt hver måned, uten at det stilles krav til dem?

Simon Birnbaum, forsker ved Institutet för Framtidsstudier i Sverige, har studert dette. Han var i Oslo 7. februar og fortalte om resultatene av lignende prosjekter som er satt gang rundt omkring i verden.

– Folk legger seg ikke i hengekøya og røyker hasj, kan han konstatere. 

Mange forsøk i verden

Borgerlønn kalles det ofte, det å gi folk penger uten å stille krav til dem.

I Norge har det ikke stått høyt på den politiske agendaen. Men rundt omkring i verden er det mye interesse for disse spørsmålene. Det foregår blant annet eksperimenter som tester ut varianter av dette i Kenya, India, Brasil og USA. 

De største forsøkene som er gjort i velferdsstater, er fra Finland og i Nederland. Disse er begge avsluttet. Nå er flere mindre prosjekter underveis, blant annet i Irland og Wales, forteller Birnbaum.

Det foregår mange prosjektet som prøver ut borgerlønn rundt omkring i verden, forteller Simon Birnbaum. – Folk legger seg ikke i hengekøya og røyker hasj, sier han.
Det foregår mange prosjektet som prøver ut borgerlønn rundt omkring i verden, forteller Simon Birnbaum. – Folk legger seg ikke i hengekøya og røyker hasj, sier han.

Ingen av disse retter seg mot alle borgerne i et samfunn, det som egentlig ligger bak ideen om borgerlønn. Alle peiler seg inn mot grupper som allerede har en eller annen form for inntektssikring fra staten. 

Målet for prosjektene er å få flest mulig ut i lønnet arbeid. Men mottakerne har fått lov til å beholde den økonomiske støtten selv om de øker sin egen inntekt. «Borgerlønn» kommer på toppen av det du eventuelt skulle tjene. 

Birnbaum peker på at prosjektene i Finland og i Nederland er forskjellige, og de har begge sine begrensninger. Men begge retter seg mot grupper med lav inntekt.

Jobber ikke mindre

Verken i Finland eller i Nederland finner forskerne noen stor og tydelig effekt på sysselsettingen. 

Men de som har fått en borgerlønns-lignende inntekt, jobber ikke mindre enn kontrollgruppen. 

I noen grupper jobber de faktisk litt mer, forteller Birnbaum.

Ideen bak forsøket i Trondheim har fellestrekk med disse to forsøkene, sier Anne-Helén Bay.

– I begge disse landene har de prøvd ut løsninger med sikte på å forenkle og forbedre det offentlige inntektssikringssystemet. 

Bedre helse og trivsel

Den store forskjellen mellom gruppene i de to forsøkene finner forskerne når det kommer til helse, tillit og trivsel.

– De som fikk en basisinntekt, hadde mindre helseproblemer enn kontrollgruppen. De hadde også større tro på framtida og egen evne til å påvirke samfunnene, sier Birnbaum.

Foreløpige resultater fra det irske prosjektet peker i samme retning, forteller forskeren. 

Flere er tilfredse med livet, og færre har angst og depresjon. 

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS