Det grønne skiftet ble kåret til årets nyord av Språkrådet i 2015. Begrepet innebærer blant annet at samfunnet må orientere seg bort fra bruken av fossilt drivstoff.

Tanken om å bruke batterier i biler og båter har imidlertid vært der mye lenger.

– Siden nittitallet, i alle fall hvis vi snakker om litiumbatteriene. Universitetet i Oslo startet sin batteriaktivitet rundt 2006, sier professor Ola Nilsen ved Kjemisk institutt.

Han forteller at batteriutviklingen har gått gradvis med noen markante hopp.

– Et av de største skjedde på slutten av nittitallet, da man tok i bruk litiumbatterier med karbonbasert anode i stedet for litiumanode. Før det hadde batteriene en tendens til å kortslutte og ta fyr, og det vil man jo ikke, forklarer han.

Hvor stor kan batterisatsingen bli?

Et annet bruksområde for batterier er også i ferd med å vokse frem i tilknytning til kraftnettet: Lagring av overskuddsstrøm fra bærekraftige produksjonskilder, for eksempel solcellepaneler og vindmøller.

– Analysene spriker litt når det gjelder hvorvidt dette har potensial til å vokse like mye som bruken av batterier i transportsektoren, men noen av dem har et lengre tidsperspektiv og anser at kraftmarkedet blir stort, sier Erik Sauar i Cenate.

For den norske batterisatsingen generelt tror ikke Sauar det er snakk om at vi har funnet «den nye oljen».

– Det kan bli mange arbeidsplasser og mye eksport. Men bortsett fra billig strøm, i alle fall så langt, har ikke Norge noen unike naturlige fortrinn for batteriproduksjon, så vi kan ikke regne med like mye overskudd som vi har sett i oljesektoren. Skjønt det gjelder for så vidt for alle nye næringer – de vil ikke kunne matche de historiske inntektene fra olje og gass, sier han.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Tips til foreldre med høye skuldre før skolestart

• 

  Dette er klamremaneten. Nå finnes den i Oslofjorden

• 

  Stortingsvalg: Et demokratisk problem når arbeiderklassen slutter å stemme

• 

  ‒ Digitaliseringen av norsk skole er ikke mislykket

• 

  Maskinlæring kan gi plass på sjukehuset til dei som treng det mest

• 

  Hvorfor kommer den norske mannen til kort?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER