Johan Sverdrup-feltet ble åpnet i 2020 og får strøm fra land. Ikke alle mener det er en god løsning for å kutte utslipp.
Johan Sverdrup-feltet ble åpnet i 2020 og får strøm fra land. Ikke alle mener det er en god løsning for å kutte utslipp.

Er Norge en klimasinke sammenlignet med Sverige og Danmark?

Norge har bare klart å kutte rundt fem prosent av klimagassutslippene siden 1990. Våre naboland har kuttet mer. Hvorfor det? 

I en rapport laget av Boston Consulting Group for NHO tidligere i januar, kommer det frem at Norge ligger bak andre nordeuropeiske land i utslippskutt. 

– Vi må gire om det norske samfunnet som vi aldri har gjort før for å nå klimamålene, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid til VG og la til at «situasjonen er desperat».

Ifølge VG har Danmark, Tyskland, Storbritannia, Sverige og Finland kuttet utslippene sine med mellom 35 og 49 prosent siden 1990. 

Norge har bare kuttet 4,6 prosent, ifølge Miljøstatus. Det er til tross for at Norge har et mål om å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030. 

– Har ikke prøvd

I Danmark har klimagassutslippene sunket med 41 prosent siden 1990. I Sverige er nedgangen på 37 prosent. 

Hvorfor har ikke Norge klart det samme? 

– Mange i Norge tror at ingen klarer å kutte utslipp. Men av alle rike land i Europa er Norge veldig spesielt, sier Elin Lerum Boasson. 

Hun er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og forsker ved CICERO Senter for klimaforskning. 

– Det finnes få rike land som ikke har kuttet utslipp. 

Boasson sier det ikke er mystisk at Norge henger etter. 

– Vi har ikke fått det til fordi vi ikke har prøvd. Det er hovedforklaringen.

Norske klimagassutslipp siden 1990.
Norske klimagassutslipp siden 1990.

Har ikke hatt kullkraftverk å stenge ned 

Stig Schjølset er fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO. 

Han sier at den viktigste grunnen til at Norge har kuttet så lite sammenlignet med Sverige og Danmark, er at utslippene fra olje- og gassektoren har økt siden 1990. 

– Det er et særnorsk fenomen. 

Årsak nummer to er at Danmark hadde kullkraftverk å stenge ned. Det hadde ikke vi. 

– Vi hadde 100 prosent fornybar kraftproduksjon i 1990, og det har vi fortsatt. Danmark har gått fra å ha 90 prosent kull til maks 10 prosent kull.

Vindkraft, bioenergi og til en viss grad solkraft har i stor grad erstattet fossile kilder for elektrisitetsproduksjon i Danmark, viser grafer fra IEA

Sverige hadde lite fossil elektrisitetsproduksjon allerede i 1990, viser data fra IEA. Vannkraft, kjernekraft, vindkraft og noe bioenergi lager strømmen i Sverige. 

Stig Schjølset er fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO.
Stig Schjølset er fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO.

Ingen unnskyldning

Har det vært lettere å kutte utslipp for naboland enn for Norge?

– Det er selvfølgelig lettere, fordi klimapolitikken i de fleste land startet med å bytte ut kull eller gass til å lage strøm med sol, vind eller andre fornybare kilder. Det er det  smarteste og enkleste for de fleste land, sier Schjølset.

Sverige og Danmark har heller ikke en stor petroleumsnæring, slik som Norge. 

Men dette frikjenner ikke Norge fra å kutte utslipp, mener Schjølset. 

– Når du har en så lønnsom næring som olje- og gassnæringen har vært for Norge, så har du også økonomiske ressurser til å gjøre utslippskutt i andre sektorer. 

Han synes Norge har gjort en for dårlig innsats. 

– Norge er et av landene som virkelig har jobbet for at 1,5-gradersmålet skal være en viktig del av Parisavtalen. Hvis du har den posisjonen internasjonalt, så må du også gjøre mye mer for å kutte dine egne utslipp.

Energieffektivisering og fjernvarme 

Elin Lerum Boasson forteller mer om hva som ligger bak Sveriges og Danmarks utslippskutt.

– Danmark har gått fra å ha en virkelig fossil kraftbransje til å gjøre utrolig mye innen energieffektivisering og fornybar energi.

Sverige har klart å kutte i utslipp fra transport ved å blande inn biodrivstoff. 

Biodrivstoff er absolutt en av klimaløsningene vi trenger, sier Stig Schjølset i ZERO. Men ekspertene er uenige om hvor bærekraftig dette er på sikt.

Svenskene har også lagt om fra oljefyring og bygget ut mye fjernvarme for oppvarming i bygg.

De som vil forsvare de lave norske kuttene, vil si at det har vært veldig vanskelig for Norge fordi vi hadde fornybar energi i utgangspunktet, sier Boasson.

– Det er riktig at de fleste land tar tak i kraftsektoren først. Men det er likevel ikke det samme som at det har vært veldig enkelt for disse landene å gjøre det, sier hun.

– Det har kostet utrolig mye penger og politisk innsats. 

Elin Lerum Boasson er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.
Elin Lerum Boasson er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Sverige sakker ned

Boasson sitter selv i Klimatpolitiska rådet i Sverige, som gir den svenske regjeringen råd for å nå klimamålene. 

– For første gang siden klima ble satt på dagsordenen, har Sverige nå en politikk som gjør at de ikke vil fortsette å kutte utslipp, sier Boasson.

– Det har skjedd en dramatisk endring i klimapolitikken med den nye regjeringen. 

Det handler blant annet om reduksjon i kravet om innblanding av biodiesel i bensin og diesel. 

Men de ligger likevel godt an, sier Boasson. Utslippene sank med tre prosent i Sverige i fjor sammenlignet med året før.

Forskjell i styringen 

Tor Håkon Jackson Inderberg er statsviter og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. 

Han trekker frem styringen av klimapolitikken som en av forskjellene mellom Norge, Sverige og Danmark. 

– Jeg har for eksempel tidligere kritisert klimalovens innretning, for den er ganske svak. Den setter noen mål, men er veldig dårlig på delmål og nødvendige strukturer for å forplikte regjeringen til å følge opp sine egne mål med konkrete virkemidler.

Sverige og Danmark har også klimalover som lovfester utslippskutt.

Samtidig har de sterkere regelverk, mener Inderberg. De har også uavhengige klimaråd som skal holde regjeringene i ørene.

Inderberg trekker frem Grønn bok som en positiv utvikling i styringen av klimapolitikken i Norge. Dette er et slags regnskap som viser hvordan Norge ligger an for å nå klimamålene, ifølge NRK.

Stor økning i utslipp fra olje og gass

Hva ligger bak tallet 4,6 prosent utslippskutt i Norge? 

Olje- og gassvirksomheten står for en fjerdedel av de norske klimagassutslippene. Utslippene ble nesten doblet fra 1990 og frem til 2007. Siden har de gått ned, men  økningen er fremdeles 48 prosent siden 1990, ifølge Miljøstatus.

– Årsaken er hovedsakelig at vi har investert helt ko-ko mye og bygget ut masse, sier Elin Lerum Boasson. 

Og så krever det mer energi å få opp olje fra aldrende felt. 

Utslippene har gått litt ned igjen fordi en del gamle oljefelt har blitt stengt. Vi har funnet mye gass som kan tas opp med mindre utslipp enn olje, og flere nye utbygginger er elektrifisert. 

Feltene Johan Sverdrup, Ormen Lange, Snøhvit, Troll A, Gjøa, Goliat, Valhall og Martin Linge drives med kraft fra land, ifølge norskpetrolium.no. 

Utslipp av klimagasser fra olje- og gassutvinning siden 1990.
Utslipp av klimagasser fra olje- og gassutvinning siden 1990.

Industrien har kuttet 40 prosent

I industrien har utslippene derimot gått kraftig ned: hele 40 prosent siden 1990. 

– Industrien har klart å kutte andre klimagasser enn CO2 gjennom prosessforbedringer, sier Schjølset. 

Utslipp av de fluorholdige klimagassene PFK-er, klimagassen SF6 og lystgass ble redusert frem til 2010. Utslipp av CO2 har ligget stabilt. 

– Det neste store industrien må gjøre i Norge, er å bli kvitt CO2-utslippene knyttet til oppvarming og annen bruk av fossil energi i industriprosesser, sier Schjølset.

Fra transport har utslippene økt mye siden 1990, i likhet med i mange andre land. Nå flater det ut, og for veitransporten vil utslippene falle de neste årene. Det skyldes innblanding av biodrivstoff og at Norge er best i verden på elbil.

Utslipp av klimagasser fra industri siden 1990.
Utslipp av klimagasser fra industri siden 1990.

Mener olje og gass forsinker 

Carlo Aall, seniorforsker ved Vestlandsforskning, mener olje- og gassnæringen sinker norske utslippskutt.

– Det er den største utslippskilden, sier han.

Aall mener at ren strøm som kunne blitt brukt andre steder, vil bli brukt til å elektrifisere olje- og gassnæringen.

– Du må bygge kabler og svære anlegg. Jeg tror at jo mer vi satser på den hesten, jo mer forsinket vil vi bli, fordi det krever utrolig mye infrastruktur. 

Aall stiller spørsmål ved hvor lurt det er å bruke ressurser på å elektrifisere en næring som «vi egentlig burde begynt å bygge ned». 

– Satt på spissen. Når vi endelig har fått ned utslippene fra produksjonen av olje og gass, så kan vi ikke selge den lenger.

Spagat 

Aall mener at Norge sliter med dobbelt-kommunikasjon. 

– På den ene siden jubles det etter det siste klimatoppmøtet, fordi det endelig kom inn i slutterklæringen at at vi må begynne å bygge ned næringen for olje- og gassproduksjon. Men det gjelder tydeligvis ikke Norge. Spagaten blir bare mer og mer tydelig.

En annen årsak til at Norge har kuttet lite, er en ideologi om kostnadseffektivitet i klimapolitikken, mener Aall. 

Det bygger på argumenter om at vi kutter mer klimagasser ved å bruke en krone i utlandet enn i Norge. 

– Det som skulle vært fornuften bak den ideologien, er at vi kjøper oss tid. Mens andre land gjorde noen av utslippskuttene for oss, skulle vi utvikle teknologi i form av batteribiler, batterifly og karbonfangst- og lagringsanlegg. 

– Men den teknologiske innsatsen er lagt på sotteseng. Nå går alle ledige innenlandske ressurser i stedet til å forlenge fossilalderen, mener Aall. 

Norge har blitt verdensledende i å kjøre el-bil. Men vi burde ha kommet lenger med andre ting, mener han. 

2030 nærmer seg

Norge skal kutte utslippene med 55 prosent av 1990-nivå innen 2030. 

Ifølge målet som er meldt inn til FN, skal det skje i samarbeid med EU. Altså kan Norge betale for utslippskutt i EU-land. Regjeringen har i tillegg satt et eget mål om at kuttene skal skje innenlands. 

Boasson synes ikke at regjeringen har lagt frem noen klar plan for hvordan det skal gjøres. 

Hun er heller ikke overbevist om at det vil la seg gjøre å ta kuttene utenlands.

– Da må vi finne prosjekter og land som er villige til å la den norske staten finansiere utslippskutt der og at de utslippskuttene blir godtgjort på Norges og ikke deres eget regnskap. Det hadde vært fint om den norske regjeringen informerte om hvordan den jobber med å få til slike avtaler med EUs medlemsland.

Tor Håkon Jackson Inderberg er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.
Tor Håkon Jackson Inderberg er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

Tror ikke målet nås  

Tor Håkon Jackson Inderberg ved Fridtjof Nansens Institutt synes det ser dårlig ut for 2030-målet. 

– Det tror jeg ikke vi får til. Enten kan man kutte mye på petroleum, det ser det ikke ut til at vil skje, eller så må man elektrifisere mye raskere. Men den nye strømmen vi har behov for, ser heller ikke ut til å komme på plass.

Vi ligger ikke an til å greie målet, sier også Stig Schjølset. Men han sier det absolutt kan komme utslippskutt fremover. 

Industrien kan komme med store kutt raskt

– Utslippene i transportsektoren kommer til å fortsette å gå ned, for snart kommer alle nye personbiler som blir solgt, til å være elektriske. En større andel av varebiler og lastebiler kommer til å være elektriske, sier Schjølset.

Industrien kan også få store kutt.

– De største punktutslippene fra industribedrifter står for en stor andel av de totale utslippene i Norge. Her kan vi få store kutt gjennom tiltak på ganske få anlegg.

I en rapport fra Miljødirektoratet ble det beregnet at utslipp fra industri, petroleum og energiforsyning kan kuttes med 67 prosent fra 2021-nivå innen 2030. 

Det krever 14 terawattimer fornybar kraft, en del skogsråstoff og lagring av fire millioner tonn CO2

For eksempel slipper gassanlegget på Melkøya ut 800.000 tonn CO2, sier Schjølset. Om det elektrifiseres, kuttes 1,6 prosent av Norges utslipp. 

– Hydro og Yara kan få til det samme. Mange av industribedriftene jobber med konkrete teknologier og prosjekter som kan kutte utslippene nesten ned til null. 

Det kommer til å skje med tiden, mener Schjølset, men skal det skje raskt, må det gjøres noe. 

– Med en kombinasjon av strengere statlige krav og støtteordninger, pluss den politikken vi har i dag, så kan mange av prosjektene realiseres rundt 2030. 

For å få nok strøm, må nettet bygges ut mer, og vi må få opp produksjonen av fornybar kraft mye mer, legger Schjølset til. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS