Sylvi Listhaug holdt appell under demonstrasjonen til gruppa «Vi som krever billigere strøm» utenfor Stortinget i januar 2022.
Sylvi Listhaug holdt appell under demonstrasjonen til gruppa «Vi som krever billigere strøm» utenfor Stortinget i januar 2022.

Hvordan blir strømprisen til? 

Som nasjon tjener vi veldig godt på strømutveksling med utlandet. – Men jeg skjønner at forbrukere er forbanna, sier ekspert. 

De siste tre årene har strømprisen i Norge vært mye høyere enn vi har vært vant til. 

Det har ført til diskusjon om hvorvidt utveksling av strøm til utlandet bør foregå slik det gjør eller om det bør gjøres endringer i markedet. 

Hvordan fungerer egentlig dette systemet? Hva styrer hvor mye du må betale for strømmen i morgen? 

Legger inn bud

Prisen på strøm blir til på markedsplassen Nord Pool, en nordeuropeisk børs for kjøp og salg av strøm. 

Her bestemmes det hvor mye strøm som skal produseres og hva det skal koste hver time neste dag. 

Det forklarer Per Ove Eikeland. Han er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og jobber med energipolitikk. 

– De som produserer strøm, leverer inn bud om hvor mye de ønsker å produsere til ulike priser, sier Eikeland. 

Så kommer kjøperne, strømselskapene. Det er de som selger strømmen videre til oss. De melder inn hvor mye strøm de trenger å kjøpe for å dekke behovet til kundene sine. 

Hvis strømmen blir veldig dyr, bruker folk litt mindre.

De billigste blir valgt først

Så skjer det noe ganske smart. En algoritme bestemmer hvor mye strøm hver av kraftprodusentene skal lage, slik at prisen blir lavest mulig. 

De som tilbyr strøm til en billig penge, blir valgt først.

Dette er produsenter som lager fornybar energi fra vind og sol. De vil selge kraften sin med en gang, de kan ikke lagre den og vente. 

Dessuten koster det nesten ingenting å la turbinene gå. Driftskostnadene er veldig små. Fornybarprodusentene byr seg dermed inn med en lav pris og er sikret å få solgt strømmen sin. 

Algoritmen fyller så på med dyrere kraft til etterspørselen er dekket.

Det er det dyreste budet på kraften som blir brukt som setter prisen, forklarer Eikeland.

I utlandet kan det hende det trengs gasskraft for å klare å dekke etterspørselen. Da er det prisen for gasskraft som blir gjeldende der. 

Vindkraftprodusentene får da betalt det samme som gasskraftprodusentene, selv om de bød inn en lav pris. 

Noen får ikke være med på å produsere strøm neste dag, fordi de var dyre. 

Tilbud og etterspørsel møtes

Prisen settes av det som kalles marginalkostnaden til den dyreste kraften. Det handler om hvor mye det koster å produsere en ekstra kilowatt-time. 

– Det koster veldig lite å produsere en ekstra kilowattime av vind og av sol. Mens for kull- og gasskraft må selskapene betale for gassen og kullet de skal bruke, sier Eikeland.

Det koster også mer å sette i gang og betjene et gass- eller kullkraftverk enn det gjør å holde et solcelleanlegg i gang. 

På dager hvor det lages mye kraft fra sol og vind, blir prisen lav. 

Prisdannelsen skjer ved at en kurve for etterspørsel møter en kurve for tilbud, forklarer Finn Werner Bekken. Han er tidligere direktør i Skagerak Kraft og FoUI-ekspert ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Du har en tilbudskurve som starter på lav pris, og som stiger brattere. Så treffer det en etterspørselskurve som er nesten helt loddrett.

Kurven for etterspørsel er nesten loddrett fordi forbruket av strøm er lite fleksibelt. Folk kommer til å bruke strøm nærmest uansett hva den koster. 

Se en forenklet illustrasjonen under for prissetting i et europeisk land. 

Her kom krysset mellom etterspørsel og tilbud høyt opp på prisstigen, det var nødvendig med både kull og gass for å dekke forbruket. Da ble det markedsprisen. Hvis volumet av vind- og solkraft hadde vært høyere og etterspørselen lavere, kunne krysningspunktet kommet lenger ned på trappen.
Her kom krysset mellom etterspørsel og tilbud høyt opp på prisstigen, det var nødvendig med både kull og gass for å dekke forbruket. Da ble det markedsprisen. Hvis volumet av vind- og solkraft hadde vært høyere og etterspørselen lavere, kunne krysningspunktet kommet lenger ned på trappen.

Vannkraftprodusenter kan velge

I Norge er det meste av strømmen basert på vannkraft. Hele 88 prosent, ifølge 2022-tallene til Statistisk sentralbyrå. 10 prosent kom fra vindkraft.

Prisen i Norge er i stor grad styrt av hva vannkraften er verdt, kalt vannverdi. Denne verdien er mer komplisert å beregne. 

Det er lave driftskostnader for vannkraft, slik som for sol og vind. 

Men mye av vannkraften er regulerbar. Det betyr at produsentene kan velge om de vil lage strøm i morgen eller om de vil spare vannet til senere.

Muligheten for å spare på vannet gjør at man ikke nødvendigvis trenger å by seg lavt for å få solgt kraften. Produsentene kan tjene på å vente til de får en bedre pris. 

Generelt er vannet mer verdt om vinteren. Da er det høy etterspørsel og lite tilsig. 

Ikke alt vann kan spares

Noe av vannkraften er imidlertid ikke-regulerbar. Det forteller Finn Werner Bekken. 

– I Telemark, for eksempel, er det krav om minstevannføring i store deler av vassdraga. Minstevannføringen slippes selvfølgelig gjennom turbinene, siden vannet allikevel renner, sier Bekken. 

– I Norge er det alltid en del produksjon du ikke kan eller vil stoppe. I og med at det er lave marginalkostnader på vannkraft, så vil du by inn den kraften til en såpass lav pris at du får tilslag på det.

For regulerbar vannkraft, derimot, blir saken en annen. 

– Du har som sagt ofte et valg. Skal jeg produsere i morgen, eller skal jeg stå over? Den avgjørelsen tar du på bakgrunn av ganske avanserte simuleringer.

– Når det renner over, er det null verdt

Simuleringene baserer seg på prognoser for pris og tilsig av nytt vann. 

Hva blir prisen i markedet om en uke og tre måneder? Hvor mye påfyll av nytt vann kommer det til magasinet? 

En rekke faktorer spiller inn og må vurderes, forteller Bekken.

Hvordan blir prisene på kull, gass og kjernekraft fremover? Hvor mye nedbør blir det? Hvor mye snø er det i fjellet? Er det god nok plass til høstnedbøren? 

Hvis du tror du kan få en høyere pris senere, kan du spare på vannet. Da kan du by en høy pris på kraftbørsen, slik at du ikke blir valgt først. Men du kan ikke vente for lenge. 

– Når vannet renner over, er det null verdt. Da må du by det inn til en veldig lav pris for å sørge for at du får solgt det, sier Bekken. 

Målet er å få best betalt for kraften gjennom året. Dette fører samtidig til at det er nok vann igjen når det trengs som mest, som i ekstra kalde perioder på vinteren. 

Dette er et eksempel på hvordan prisen dannes i Norge (her uten import og eksport). Den dyreste vannkraften som må til, setter prisen.
Dette er et eksempel på hvordan prisen dannes i Norge (her uten import og eksport). Den dyreste vannkraften som må til, setter prisen.

Deler med nabofylkene

Hvorfor har forskjellige deler av Norge ulik strømpris, og hvorfor sies det at prisen i Norge blir påvirket av utlandet? 

Bekken forklarer. 

Først beregnes det som kalles systemprisen på Nord Pool, en felles pris for de nordiske landene. Da later man som at det ikke finnes begrensninger på strømnettet og at strømmen fra alle produsentene kan flyte helt fritt. 

Slik er det ikke i virkeligheten. Det er flaskehalser, altså dårlig overføringskapasitet mellom ulike deler av Norge og mellom Norge og nabolandene. 

Derfor er Norge inndelt i fem prisområder som får sin egen pris. Sverige har fire. 

På Nord Pool bestemmes produksjonen slik at det skal flyte kraft fra områder med overskudd og lave priser, til områder med underskudd og høye priser. 

Hvis det er knapphet og dyr pris på Østlandet, skal Østlandet få strøm fra naboområder som har bedre tilgang. 

Det gjør at prisen på Østlandet blir lavere enn den ellers ville vært. Mens prisen kan bli litt høyere enn den ellers ville vært i området som sender fra seg strøm. 

Det blir en viss utjevning. Samtidig blir kraften utnyttet best mulig ved at de rimelige kildene brukes først. 

Hvorfor påvirkes vi av prisen i utlandet? 

Litt på samme måte blir prisen i Norge påvirket av utlandet. 

Når det er knapphet og høy pris satt av gasskraft i Tyskland, som vi har en forbindelse til, skal strøm flyte dit. 

Dersom vannkraftprodusentene har tilstrekkelig vann og verdsetter dette vannet lavere enn prisen på gasskraft, kommer strøm til å flyte til Tyskland.

Da tas det kanskje i bruk litt dyrere kraft for å dekke både etterspørselen og eksporten, istedenfor kun den billigste som trengs til forbruket i Sør-Norge. Dette blir da prissettende. 

Når det minker i magasinene og produsentene vil spare mer på vannet, vil vannverdiene «justeres opp på et nivå som kun gir eksport i timene med de høyeste prisene i tilgrensede land», forklarer NVE i et notat

Dermed vil norske kraftpriser legge seg tettere opp mot maksprisene i tilgrensende land når kraftbalansen er lav. 

Hvis man ikke vil produsere så mye og ikke eksportere, må prisen settes høyere enn i Tyskland. Blir det dårlig plass i magasinet, må man sette prisen lavt for å få solgt unna. 

Bestemmes automatisk 

Hvor det skal foregå overføring, eksport og import, er noe som bestemmes automatisk i Nord Pool-systemet. Det er ikke noe hver og en kraftprodusent velger selv. 

Har de to nye kablene til England og Tyskland skyld i at vi har fått høye strømpriser? Mange skylder på dem, sier Bekken. 

– Det gjør nok at vi får flere timer med disse høye prisene. Men fordi vi har kabler både til Danmark og til Sverige, ville prisene på kontinentet uansett slått igjennom. Det er fordi Sverige og Danmark har gode forbindelser til kontinentet.

Strøm ville altså likevel strømmet mot Tyskland sine høyere priser, men via Sverige og Danmark. 

– Ingen tjener så bra på det som Norge 

Prisene i utlandet har blitt dratt opp av høye gasspriser etter at Russland snurpet igjen tilgangen. Det har smittet over på Norge. 

– Siden har gassprisen vært diktert av prisen for LNG, flytende naturgass. Den kommer langveis fra, er kostbar å kjøle ned og tine opp igjen og kostbar å transportere. Da går prisen på gasskraft i taket, sier Bekken. 

Bekken mener at koblingene til utlandet likevel tjener oss godt. 

– Det er nesten ingen som tjener så mye på dette som Norge. Den strømmen vi ikke hadde klart å bruke opp selv fra vannet, måtte vi bare tappet på havet om vi ikke fikk eksportert den. 

Videre importerer vi når det er knapphet, slik at forsyningssikkerheten bedres.  

– Som nasjon får vi en veldig god pris for utvekslingen. Men jeg skjønner at forbrukere er forbanna fordi de er med på å betale for greiene.

Diskusjon i hele Europa

Et system dominert av vannkraft, som det norske, vil alltid være sårbart, sier Per Ove Eikeland. 

– Det kommer alltid noen år innimellom med lite nedbør, slik at det blir lite vann i magasinene. Da må man ha en backup. Det har vært nødvendig å kunne koble seg til forsyning fra andre land. 

– Politikerne er ikke uenige i akkurat det. Men regler for markedet som bestemmer hvordan strømmen skal flyte, har det blitt mer uenighet om over tid, sier Eikeland.

Den samme diskusjonen pågår nå i Europa, sier forskeren. 

– Det er ikke slik at dette er en eksklusiv norsk debatt. EU har sett at man må reformere systemet. Det er ikke enighet om hvilken retning man skal ta. 

– Norge har vært stolt av systemet 

Hvis problemene med høye priser og knapphet på kraft fortsetter i Europa, må vi vente at prisen holder seg høyere enn før i Norge også. 

Nå får norske husholdninger strømstøtte. Eikeland tror at strømstøtten vil fortsette, så lenge det er en viktig politisk sak. 

– For nordmenn betyr strøm veldig mye. Vi er så avhengige av det, vi får det meste av varmen vår fra strøm. Derfor blir politikerne nødt til å lytte til folket.

Også i europeiske land gis det strømstøtte. 

– Dette er heller ikke utelukkende en norsk sak. EU har vært en pådriver for å få frem at vi må hindre at folk lider. Slike støttesystemer finner du i alle europeiske land, med ulik utforming, sier Eikeland. 

Det å gripe inn i hvordan markedet fungerer, er ikke enkelt, sier Eikeland.

Markedssystemet vi har nå, var det Norge som lagde først. 

– Norge har vært stolte av dette systemet og en pådriver for at andre europeiske land skal gjøre det samme som vi gjør. Norge og Norden har vært fornøyd. Vi opplevde at det var veldig stabilt og at det skapte lave priser i mange år, sier Eikeland.

– Men med klimaomstillingen vi er i, og med krigen vi opplever i Europa, så er dette endret. 

Hvis Norge begynner å lage egne regler for eksport og import, kan vi ikke forvente at andre land stiller opp når vi virkelig trenger kraften, påpeker han.  

– Vi prøver å bygge felles regler, og de diskuteres nå i hele Europa. Det diskuteres om man skal lage dette systemet på en annen måte. 

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS