2023 satte ny rekord. Det var det varmeste året som er målt.
Årets siste sju måneder, fra juni til desember var varmere enn det som er målt tidligere.
Året ble 1,48 grader varmere enn i førindustriell tid (1850-1900). Det er ifølge en oppsummering fra den europeiske jordobservasjonsprogrammet Copernicus.
Temperaturen kom altså tett på grensen som er satt i Parisavtalen.
Målet er å begrense temperaturstigningen på jorda til godt under 2 grader og helst til 1,5.
Gjennomsnittet for de siste 12 måneder kommer til å ligge 1,5 grader over førindustriell tid innen mai, mener klimaforsker James Hansen.
Det at enkelte år eller måneder overstiger tallet, betyr imidlertid ikke at målet i Parisavtalen blir brutt. Klimaet må være så mye varmere over lengre tid.
Hansen mener likevel at 1,5 gradersgrensen vil være nådd «for alle praktiske formål», skriver The Guardian.
Mener vi er der snart
James Hansen var leder for NASA Goddard Institute for Space Studies i rundt 30 år.
Han er kjent for å ha advart den amerikanske kongressen om global oppvarming i 1988 og omtales som en gudfar for klimavitenskap.
Hansen skriver sammen med to andre forskere i et notat at innen mai vil den gjennomsnittlige globale temperaturen for de siste tolv måneder være 1,6 til 1,7 grader over førindustriell tid.
Videre venter han at oppvarmingen ikke vil falle under 1,4 grader, selv ved de neste La Niña-periodene.
La Niña og El Niño er variasjoner i overflatetemperaturen i Stillehavet.
Vi er nå inne i en El Niño-periode med uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. Det gir en økning i den globale temperaturen. La Niña pleier derimot å ha en nedkjølende effekt.
Hansen venter at selv om oppvarmingen vil ligge litt under 1,5 grader i perioder, så vil gjennomsnittet mellom La Niña og El Niño-episoder havne på 1,5 grader.
Det «avslører at taket for global oppvarming på 1,5°C er passert for alle praktiske formål», skriver forskerne, og begrunner det med en økende energiubalanse på kloden som gjør at den globale temperaturen er på vei til å bli enda høyere.
Sannsynlig med en tolv måneders periode
Tore Furevik er klimaforsker og direktør for Nansensenteret.
Han er enig i at vi trolig snart får se en tolv måneders periode hvor oppvarmingen ligger over 1,5 grader.
– Det er veldig sannsynlig. Grunnen til det er den globale oppvarmingen som gjør det varmere. I tillegg er det variasjoner på toppen av det, som i stor grad styrt av El Niño-fenomenet i Stillehavet.
I alle månedene fra september har vært over 1,5 grader varmere enn i førindustriell tid, sier Furevik.
Furevik sier at man vet fra tidligere El Niño-episoder at den største oppvarmingen gjerne kommer ut over våren det andre året.
– Det er ingen dristig spådom å anta at de påfølgende månedene kommer til å sette nye rekorder nå.
Også Corpernicus skriver at «Det er sannsynlig at en tolv måneders periode som slutter i januar eller februar 2024 vil overstige 1,5 grader over førindustrielt nivå».
Blir trolig kjøligere neste år
Furevik er imidlertid ikke enig at det betyr at 1,5 gradersmålet er så godt som overskredet.
– Jeg tror at de neste årene vil bli litt kjøligere igjen. I vinter har vi en ekstra boost på grunn av El Niño.
Når den flater ut over sommeren og høsten i år, er det sannsynlig at det vil bli kjøligere og at man kan få en La Niña-situasjon.
– Jeg vil tro at 2025 vil ha lavere temperatur enn 2023 og 2024. Men trenden er helt klar, det blir jevnt over varmere. Neste gang vi får en El Niño, kanskje om fem eller seks år, vil nok den være betraktelig varmere enn i år igjen.
Vil skje oftere og oftere
Furevik sier det ikke er slik at målet i Parisavtalen er brutt dersom enkeltår kommer over 1,5 gradersgrensen. Det er gjennomsnittsklimaet som må ha passert denne terskelen.
Det er ikke tydelig i avtaleverket hvordan dette skal defineres.
– Det litt vanskelig å snakke om et gjennomsnittsklima når klimaet er i endring og det er en oppadgående trend, sier Furevik.
Det er vanlig å definere klimaet ut fra en 30-års periode. Men innen 2050 kan oppvarmingen ha steget betydelig over 1,5 grader.
– Ute på 2030-tallet vil vi nok oppleve at samtlige år mest sannsynlig blir varmere enn 1,5 grader over førindustrielt nivå.
– Vi vil se at disse årene kommer oftere og oftere og til slutt vil alle årene bli over 1,5 grader varmere.
1,5 grader i starten av 2030-tallet
Forskere som The Guardian har snakket med, mener også at bruddet på 1,5 gradersmålet vil komme i 2030-årene, og ikke allerede nå.
Zeke Hausfather sier han er uenig i at den globale temperaturen ikke vil bli lavere enn 1,4 grader over førindustrielt nivå selv under La Niña.
Han venter at det langsiktige gjennomsnittet fullt ut vil passere 1,5 grader tidlig på 2030-tallet.
Andrew Dessler ved Texas A&M University sier til The Guardian at han forventer at det vil ta om lag ti år før grensen er brutt. Men han ser ikke helt bort ifra at Hansen kan ha rett, som han betegner som «den sannsynligvis største klimaforskeren i historien».
Uenighet om oppvarmingen øker i hastighet
Hansen og kollegene begrunner sitt syn med en økende energiubalanse på kloden.
Det er et økende gap mellom hvor mye energi som blir tatt opp av planeten og hvor mye som reflekteres tilbake til verdensrommet. Hansen mener dette betyr at den globale oppvarmingen akselererer. Ikke alle er enige i dette.
Tore Furevik utdyper hva diskusjonen går ut på.
– Det er et faktum at energiubalansen blir større og større. Det er en akselerasjon i mengden varme som jorden tar opp eller absorberer.
Det aller meste av denne varmen går ned i havet. Det tar lang tid å varme opp havet og det responderer tregt.
– En kan tenke seg at ubalansen blir stadig større uten at du nødvendigvis ser det på overflatetemperaturen.
I statistiske data er det ingen klare bevis for at temperaturøkningen akselerer, altså at det har begynt å gå raskere enn for noen år siden, forklarer Furevik.
Mindre luftforurensning spiller inn
En av årsakene til at jorden tar opp mer solenergi enn før, ser ut til å være mindre hvite felter med snø og is som reflekterer vekk sollys.
– Det ser også ut til å være en effekt av litt mindre skyer på grunn av mindre partikkelutslipp, sier Furevik.
Luftforurensning har en viss avkjølende effekt fordi det har en tendens til å gjøre at skyer får lengre levetid, forklarer han.
– Både fra Europa, Kina, USA og også fra skipstrafikk er det mindre utslipp av partikler, rett og slett på grunn av mindre fyring med tungolje og mindre kullkraftverk. Det påvirker mengden skyer og hvor mye solinnstråling som når bakken og som er med å varme opp bakken.
