Hvor i Europa du bor, henger sammen med behandlingen du får

Pasientene i studien hadde revmatiske sykdommer, enten psoriasisartritt eller aksial spondyloartritt.

Psoriasisartritt gir betennelse i ledd hos personer med psoriasis. Aksial spondyloartritt gir særlig betennelse og smerter i rygg og bekken.

I rikere land fikk pasientene avansert behandling tidligere i sykdomsforløpet. De hadde også mindre aktiv sykdom da behandlingen startet.

Samtidig sluttet de oftere med medisinen eller byttet til en annen behandling tidligere enn pasienter i land med lavere bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger.

Dette kan virke rart

Det kan virke rart. Men det å stå lenge på samme medisin er ikke alltid et tegn på bedre behandling. Og et tidlig bytte betyr ikke alltid at behandlingen ikke har virket.

– Vi så at sykdommen og behandlingsforløpet varierte mellom land. Derfor ville vi undersøke om økonomi og andre forhold i landene kunne forklare noe av forskjellene, sier Brigitte Michelsen.

Hun er revmatolog og forsker ved Diakonhjemmet sykehus, Sørlandet sykehus og Rigshospitalet i København.

Studien er publisert i Annals of the Rheumatic Diseases og omfatter rundt 39.000 pasienter fra 13 europeiske land.

Forskerne så på hvor lenge pasientene brukte samme medisin

Ved psoriasisartritt og aksial spondyloartritt kan immunsystemet skape betennelse i kroppen. Hvis vanlig behandling ikke virker godt nok, kan pasientene få biologiske legemidler som kan dempe betennelsen mer effektivt.

Slike legemidler kan ha god effekt, men de er ofte dyre.

Forskerne undersøkte hvor mange som fortsatt brukte samme biologiske medisin etter 6, 12 og 24 måneder. De så også på hvor aktiv sykdommen var da behandlingen startet.

Dataene kom fra EuroSpA, et europeisk samarbeid mellom registre for pasienter med disse sykdommene. Pasientene startet behandlingen i årene 2015 til 2022.

Landene ble delt i tre grupper etter BNP per innbygger. Inndelingen gjaldt bare landene i denne studien. Den sier derfor ikke at noen av landene generelt er «rike» eller «fattige».

Norge var i gruppen med høyest BNP sammen med Sveits, Danmark og Island. Estland, Portugal, Romania og Slovenia var i gruppen med lavest BNP. Tsjekkia, Spania, Italia og Finland lå i midten. Storbritannia var bare med for pasienter med aksial spondyloartritt.

Forskerne så også på andre mål for landenes ressurser. De så blant annet på helseutgifter, inntekt og Human Development Index, et mål på hvor gode levekår folk har i et land.

Forskjellene var tydelige.

81 mot 65 prosent brukte fortsatt samme behandling

Blant pasienter med psoriasisartritt brukte 81 prosent i landene med lavest BNP fortsatt den første medisinen etter ett år. I landene med høyest BNP var tallet 65 prosent.

For pasienter med aksial spondyloartritt var tallene 86 og 69 prosent.

Den samme tendensen gikk igjen etter 6, 12 og 24 måneder. Den gjaldt både kvinner og menn, og både første og senere behandlinger. Sammenhengen var sterkest hos kvinner med aksial spondyloartritt.

Men kortere tid på samme medisin betyr ikke at behandlingen er dårligere.

I land med god tilgang til behandling kan pasientene få avansert behandling tidligere. Legene kan også ha flere medisiner å velge mellom.

Hvis den første medisinen ikke virker godt nok, eller gir bivirkninger, kan det derfor være lettere å bytte.

Dette var de vanligste grunnene til å stoppe behandlingen

I land med færre revmatologer og færre behandlingsvalg kan det være vanskeligere.

Egenbetaling og strengere regler kan også spille inn. Pasientene kan derfor bli stående lenger på samme medisin.

Forskerne mener derfor at tiden på samme medisin ikke bare sier noe om selve medisinen. Den kan også si noe om hvordan helsetjenesten er bygd opp, og hvilke valg pasienter og leger har.

De vanligste grunnene til å stoppe, var manglende effekt og bivirkninger. Begge deler ble registrert oftere i landene med høyest BNP. Få sluttet fordi sykdommen var i ro.

Forskerne peker også på en mulig ulempe ved lett tilgang til mange behandlinger. Hvis terskelen for å starte er lav, kan noen få behandling selv om plagene ikke først og fremst skyldes betennelse.

Da kan medisinen ha liten effekt på plagene, og pasienten kan ende med å bytte behandling igjen.

Studien kan ikke slå fast at dette er forklaringen. Forskerne peker på flere mulige årsaker.

Mer sykdom ved behandlingsstart i land med lavere BNP

Det andre hovedfunnet handlet om hvor syke pasientene var da behandlingen startet.

Pasientene i land med lavere BNP hadde mer aktiv sykdom da de startet avansert behandling. Dette var særlig tydelig ved psoriasisartritt.

Pasientene i rikere land hadde også hatt diagnosen i kortere tid da behandlingen startet.

Det kan tyde på at noen pasienter må vente lenger eller ha mer aktiv sykdom før de får tilgang til slik behandling.

Forskjellene mellom land trenger derfor ikke bare å skyldes medisinske forhold. Økonomi, regler og måten helsetjenesten er organisert på kan også spille inn.

– Selv om vi har fått stadig flere gode behandlinger, er ressursene i helsetjenestene fortsatt ulike fra land til land. Funnene viser hvor viktig det er at pasienter får effektiv behandling i tide, samtidig som dyre behandlinger brukes på en god måte, sier Michelsen.

Ulike utfordringer

Resultatene peker på ulike mulige utfordringer.

Land med færre ressurser kan ha behov for å oppdage høy sykdomsaktivitet tidligere. De kan også trenge bedre tilgang til effektiv behandling.

I land med større ressurser kan utfordringen være å sikre at hyppige bytter faktisk er til nytte for pasienten.

– For leger og helsepolitikere viser resultatene hvor viktig det er å gi likeverdig tilgang til effektiv behandling, uavhengig av hvilket land en bor i, sier Michelsen.

Viser sammenhenger – ikke årsak

Ifølge forskerne er dette den første studien av disse sykdommene som ser på både landenes økonomi, sykdomsaktivitet ved behandlingsstart og hvor lenge pasientene bruker samme behandling.

En styrke er at studien er stor. Nesten 39.000 pasienter fra ulike deler av Europa ble fulgt i opptil 2 år. Likevel har den noen begrensninger:

Registerstudien kan vise at forhold henger sammen, men ikke at et lands økonomi er årsaken til forskjellene. Studien viser sammenhenger mellom nasjonale forhold og behandling, men kan ikke fastslå at landets økonomi i seg selv er årsaken til forskjellene.

Et rikt land har heller ikke bare rike innbyggere. Studien kunne ikke undersøke økonomiske forskjeller mellom personer i samme land.

Siden alle landene var europeiske, kan resultatene derfor ikke uten videre brukes på andre deler av verden.

Men forskeren påpeker at selv med registerstudiens begrensninger, ser de et tydelig mønster som er interessant for både behandlere og pasienter.

Referanse:

Brigitte Michelsen mfl.: Influence of national socioeconomic status on treatment retention and disease activity in psoriatic arthritis and axial spondyloarthritis: evidence over 2 years in 13 European countries. Annals of the Rheumatic Diseases, 2026. DOI:10.1016/j.ard.2026.06.021

Artikkelen er produsert og finansiert av Diakonhjemmet sykehus

Diakonhjemmet sykehus er én av rundt 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen