Så lite som 100 millisekunder kan det ta for giftslanger å hogge til. For første gang er det mulig å se det i detalj på video.
Hoggormarten Hypnale hypnale angriper en sylinder laget av ballistisk gel, som ligner menneskelig vev. (Foto: Cleuren et al)
Line FelholtLineFelholtLine FelholtJournalist i Videnskab.dk
Publisert
«Det tar to sekunder», sier vi når vi skynder oss. Men det er jo en evighet.
For når hoggormer setter gifttennene i byttet sitt, tar det bare 100 millisekunder. Så raskt at det ikke har vært mulig å se det før.
Det har forskere nå gjort noe med. For første gang er det mulig å se giftslangers superraske, dødelige bitt i sakte film.
– De har filmet slangebitt med utrolig høy hastighet og fått noen knivskarpe og veldig imponerende bilder, sier Tobias Wang, professor i dyrefysiologi ved Aarhus Universitet i Danmark.
– Det går så lynraskt, vi ikke har kunnet se det så detaljert og skarpt før, sier han.
Wang har ikke vært involvert i studien, som blant andre australske forskere står bak. Den er publisert i Journal of Experimental Biology. Wang understreker at kunnskapen som kommer frem i videoene, i seg selv ikke er ny.
– Vi har visst godt hvordan giftslanger biter. Tennene deres sitter litt forskjellig, så når de biter, kan de bli nødt til å bruke dem på ulike måter, sier den danske professoren.
Det nye er at bitingen kan ses så tydelig.
Hoggormer er mest fryktinngytende
Forskerne bak studien undersøkte 36 arter av giftslanger og filmet dem med 1.000 bilder i sekundet – en ny videoteknologi.
Filmene ble tatt opp mens slangene bet etter en gjenstand laget av såkalt ballistisk gel, som brukes til å etterligne menneskelig vev i test av for eksempel prosjektiler.
Undersøkelsene ble gjort ved Venomworld, et laboratorium i Paris som samler gift fra noen av verdens farligste slanger til medisinsk og farmasøytisk bruk.
Slangene var fra tre slangefamilier: hoggormer, elapider og kolubrider. Blant dem var vestdiamantklapperslangen Crotalus atrox, øyeteppeslangen Echis ocellatus og den grovskjellede dødsormen Acanthophis rugosus.
Hoggormarten neshornviper, Bitis nasicornis, er kjent for sine skjellete utvekster på snuten. Det finnes rundt 200 hoggormarter i verden. De har til felles at de er raske og presise når de biter.(Foto: Cleuren et al)
Videoene viser tydelig at de tre slangefamiliene biter veldig forskjellig.
– Hoggormer er de mest fryktinngytende av dem. Tennene deres sitter helt foran og kan derfor treffe byttet og trekke seg tilbake igjen ufattelig raskt, forklarer Wang.
Viktig å være rask
Felles for de tre slangefamiliene er at de må slå raskt til, slik at de ikke rekker å skremme byttet, som i så fall kan slippe unna eller gå til motangrep.
Men ikke alle slanger er like gode til dette. Hoggormer er overlegne på dette punktet, mens de to andre slangefamiliene som forskerne har filmet, har kortere tenner.
Annonse
– Det gjør at de ikke kan penetrere på samme måte. De må jobbe litt mer for det og bruke lengre tid. Det øker risikoen for at byttedyret rekker å snu seg og bite slangen, sier Wang.
Han sier dette er et kjempeproblem for slanger fordi de risikerer livet.
– Derfor er det avgjørende at de har en biteteknikk som minimerer interaksjonen med byttet.
Omvendt viser studien og videoene også at hvis slangene slår for raskt til, kan de miste tennene, fordi de treffer feil og knekker en hoggtann. I den australske studien er dette for første gang fanget på video.
Derfor er slangebitt interessante
Professor Tobias Wang mener at den australske studien illustrerer kjent kunnskap om slangers fouragering, altså deres måte å finne mat på, og sammenhengen mellom tennenes anatomi og injisering av gift.
Men mer kunnskap om giftslanger er alltid viktig, understreker han, fordi over 100.000 mennesker dør hvert år av slangebitt i verden. Opp mot 500.000 mennesker får varige mén av slangebitt.
Dessuten brukes toksiner fra slangegift til å lage legemidler, blant annet mot hjertesykdommer og muskellidelser.
– Slangegifter er farmakologisk interessante og viktige for legemiddelindustrien, sier Wang.
Slik beskriver Tobias Wang de tre slangefamilienes biteteknikker, ut fra videoene:
Hoggormer: Jakter med presisjon
Her hjemme kjenner vi den bare som hoggormen. Men giftslangen i våre skoger heter egentlig Vipera berus og er en av rundt 200 hoggormarter globalt.
Felles for huggormer er at de er lynraske og presise i bittet sitt.
Videoen fra den australske studien viser et slowmotion-opptak av en Deinagkistrodon acutus som bretter ut hoggtennene og setter dem i byttet før det har gått 100 millisekunder.
En hoggorm av typen Deinagkistrodon angriper. Filmen spilles av med tre prosent hastighet. (Video: Cleuren et al)
– Hoggormer er overlegne i å utføre overraskelsesangrep så raskt at byttet ikke rekker å oppdage hva som skjedde, sier Wang.
Han opplevde det selv da han var biologistudent i Brasil. Da ble slangene fôret med levende mus i laboratoriet. Hoggormen slo til og trakk seg tilbake igjen så fort at hvis studentene blunket, rakk de ikke å se det.
– Det går vanvittig raskt, slår han fast.
Annonse
Forskerne bak studien har også dokumentert at hvis hoggormen ikke var fornøyd med hvor hoggtennene traff, trakk den dem ut og satte dem inn igjen i byttet i en bedre vinkel.
Først da lukker hoggormen kjevene og injiserer giften.
Elapider: Biter flere ganger
Elapider er en familie av giftige slanger som har korte gifttenner foran i munnen. Elapider finnes i tropiske og subtropiske områder og omfatter noen av verdens giftigste slanger, som kobraer, mambaer og havslanger.
Videoen fra den australske studien viser at elapider som kappkorallkobraen Aspidelaps lubricus biter byttet like raskt som hoggormen, men elapider er listigere og kryper nærmere offeret før de hogger til gjentatte ganger.
En elapid-slange, Aspidelaps lubricus, biter byttet sitt flere ganger før jobben er ferdig. Filmen spilles av med tre prosent hastighet. (Video: Cleuren et al)
Mens kjevemusklene spennes, presser de giften inn i byttet.
– Denne atferden reflekterer muligens at gifttennene hos elapidene er mindre enn hos hoggormene og ikke på langt nær like bevegelige. De hogger raskt til i byttet, men må jobbe litt mer for å levere giften, sier Wang.
Kolubrider: Sager seg vei inn
Kolubrider er den største slangefamilien og utgjør rundt to tredeler av alle slangearter. Artene varierer mye i størrelse og utseende. Her hjemme kjenner vi best snoken.
De fleste kolubridslanger er ikke giftige, men noen få arter har en gift som lammer byttet. Hoggtennene deres sitter bak i munnen, og for å injisere giften, må de åpne munnen mer enn de andre slangene.
En kolubrid-slange, Toxicodryas pulverulenta, kjent som Fischers katteslange, må jobbe mer når den angriper. Kolubrider har nemlig hoggtennene lenger bak i munnen. Filmen spilles av med 30 prosent hastighet. (Video: Cleuren et al)
Som videoen fra studien viser, vrikker kolubridene kjeven fra side til side når de biter. Det er for å sage større hull i byttet, slik at de kan sprøyte inn mest mulig gift.
– Kolubridslanger er litt mindre imponerende i biteteknikken sin. De bruker litt lengre tid og må jobbe mer med byttet for å få inn giften, forteller Wang.
