Forsker Grete H. M. Jørgensen ved forskningsinstituttet Nibio kan bekrefte det mange ryttere kanskje har erfart:

Humøret vårt påvirker hesten.

– Hvis jeg er sur og stresset når jeg går mot hestene, så har de ikke så lyst til å ha noe med meg å gjøre, sier Jørgensen.

Og hvis rytteren synes det er skummelt når store kjøretøy passerer langs veien, kan hesten også bli mer skvetten.

Antagelig oppfatter dyra små endringer i kroppsspråket vårt. Men nå viser en ny studie at også noe annet kan avsløre oss:

Lukt.

Svette bomullsdotter

En gruppe franske forskere undersøkte reaksjonene til 43 hopper som var vant til daglig kontakt med mennesker.

På forhånd hadde forskerne samlet inn bomullsdotter med svette fra mennesker som enten hadde sett den beryktede skrekkfilmen Sinister eller kost seg med morsomme og hyggelige filmklipp. 

Disse bomullsdottene kunne festes inni spesiallagde muleposer.

Forskerne delte opp hestene i tre grupper. Den ene fikk bomullsdotter fra de skremte menneskene, den andre gruppen fra de glade menneskene, og den siste gruppen fikk bare rene, ubrukte bomullsdotter i muleposen.

Testet reaksjoner

Forskerne observerte hvordan hestene med muleposer reagerte på ulike situasjoner.

I én test kom et menneske og stelte hesten. I en annen test stod et menneske på litt avstand, og så kunne hesten velge om den ville nærme seg. I et tredje eksperiment ble en paraply plutselig slått opp i nærheten av hesten.

Forskerne som observerte hestenes reaksjoner, visste ikke hvilke bomullsdotter dyra hadde fått i muleposen.

Mer engstelig

Resultatene viste at lukten fra menneskesvetten hadde noe å si.

Hestene som fikk svette fra redde mennesker, var mer engstelige i testsituasjonene. De var mindre villige til å ha kontakt med mennesker og reagerte mer på ting som kunne være skremmende. Disse hestene hadde også høyere puls enn i de andre gruppene.

Det var ingen forskjell mellom hestene som fikk rene bomullsdotter og dem som fikk svette fra glade mennesker.

– Dette er kjempespennende, sier Jørgensen, som selv forsker på dyrs adferd.

– Vi vet at hester bruker mye lukter i kommunikasjonen seg imellom. De lukter for eksempel på hverandres bæsj og får masse informasjon om kjønn, syklus og stressnivå.

– Det som er interessant her, er at de også får informasjon på tvers av arter.

Vet ikke om det er tillært

Det store spørsmålet er hvorfor hestene reagerer på svetten til redde mennesker, ifølge Jørgensen.

Skyldes det at de samme fryktstoffene finnes hos både hester og mennesker? Eller har hestene lært seg hvordan vi lukter når vi viser at vi er redde?

Den nye studien kan ikke svare på dette.

I framtidige undersøkelser vil det være interessant å analysere det kjemiske innholdet i svetten, skriver de franske forskerne i en artikkel publisert i PLOS One. 

Uansett årsak, er det viktig å være klar over at vår egen frykt kan påvirke hestene, noe som igjen kan være viktig for dyrevelferd og sikkerhet, skriver de.

Dette er Jørgensen enig i.

Hestene forstår oss

– Det sier noe om hvordan vi må te oss og hvor vare hestene er overfor oss, sier hun.

Jørgensen forteller at hester generelt er ekstremt gode til å fange opp signaler, både hos artsfrender og hos oss mennesker.

– Hestene er byttedyr. De kommuniserer til hverandre med subtile tegn som ørestilling og kroppsposisjon. Dette trenger de for eksempel for å kunne flykte i tide.

Evnen til å tolke kroppsspråk bruker de også i møte med oss, mener Jørgensen.

– De er eksperter på å vite hva vi føler og å tilpasse seg.

– I møte med et engstelig barn vil de for eksempel ofte bøye hodet og være rolige og forsiktige i bevegelsene for ikke å skremme. Det er fascinerende og noe vi bør forske mer på, sier hun.

Referanse:

P. Jardat, m. fl., Human emotional odours influence horses’ behaviour and physiology, PLOS One, januar 2026. 

LES OGSÅ

Slik kan forskerne se når hesten forventer noe bra eller dårlig

Historien om hester i Amerika er feil, ifølge ny studie

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på