Hester har et rikt repertoar av ansiktsuttrykk som kan fortelle om hva de føler.  

Når har forskere i Frankrike studert ansiktsuttrykk hos hester som forventet å oppleve noe positivt eller negativt.  

20 hester ble trent til å stå i en venteboks. De fikk enten komme på beite (en positiv situasjon), eller de måtte oppholde seg alene i et ukjent miljø (en negativ situasjon). 

Det var forskjeller på ansiktsuttrykket hos hestene mens de stod og ventet, fant forskerne ut. 

Hester som ventet på å gå på beitet, løftet halsen, blunket halvveis med øynene og beveget munnen mer. 

Hester som ventet å bli alene i den skumle boksen hadde ørene mer vendt bakover, lavere hals og utvidede nesebor. 

Hvis man kan finne tegn på positive og negative forventninger hos hester, kan det gi innsikt i hva hester synes om ulike aktiviteter vi tar dem med på, påpeker forskerne. 

– På tide at vi blir bedre på å lese hester

Studien er interessant, synes Grete H. M. Jørgensen ved forskningsinstituttet Nibio. Hun er  etolog, det vil si at hun forsker på dyrs atferd. 

Hun sier at det er anerkjente forskere som er med på studien, og at den er publisert i et godt tidsskrift. 

– Det er på tide at vi får dokumentert ansiktsuttrykk og lesbare signaler og blir bedre på å lese hester, ikke bare andre dyr, sier Jørgensen. 

– En må se på hele utrykket. De bruker mye ører, de bruker spente eller avslappede nesebor og lepper. Det kan vi bli mye flinkere til å se og aktivt bruke når vi har med hester å gjøre. 

Eksperimentet gikk over to uker. Den første uken ble ti av hestene trent i den negative situasjonen, og ti i den positive. Uken etter byttet de.

Hestene ble satt i en venteboks. Døren åpnet til en korridor som enten ledet til et beite eller en boks med ukjente elementer der de ikke kunne se andre hester.

Hestene fikk gå fritt fra venteboksen og inn i det nye området. Om de ikke hadde flyttet seg etter 30 sekunder ble de leid uten press på tauet. 

Skraping med beinet og risting på hodet 

Hestene brukte kortere tid på å gå til beitet, mens de nølte med å gå til boksen der de ble sosialt isolert. 

Hestene hadde høyere maksimal hjerterate i den negative situasjonen sammenlignet med den positive. De hadde også høyere kortisolnivå som tydet på en viss grad av stress.  

Dette bekreftet at hestene opplevde den ene situasjonen som mer positiv og den andre som mer negativ. 

De som ventet på noe positivt viste oftere denne adferden: 

• Skraping med foten
• Lukte på bakken
• Gå noen skritt tilbake
• Riste på hodet

Denne typen oppførsel er tidligere blitt koblet med forventning hos hester, men også til stress. Det kan bety at denne oppførselen sier mer om hvor oppildnet hesten er, enn positive og negative følelser. 


– For å forstå dette bedre, må man også se på andre faktorer, som for eksempel ansiktsuttrykk, skriver forskerne. 

Dette var typisk 

Hester som ventet på noe bra hadde oftere nakken løftet. Dette ble sett i kombinasjon med andre trekk:

• Halvveis blunking
• Aktivering av muskler rundt munnen 
• Noen ganger synlig tunge
  

Før den negative situasjonen hadde hestene oftere: 

• Middles høy hals 
• Ører vendt bakover, eller flate ører. 
• Hestene beveget neseborene mer og hadde oftere utvidede nesebor, eller nesebor som var dratt oppover. 

En må se på trekk i kombinasjon, påpeker forskerne. Høy nakke ble også sett for den negative situasjonen, men da kombinert med litt andre ansiktsuttrykk: ører fram og utvidede nesebor.  

– Videre studier er nødvendige for å finne ut om disse ansiktsuttrykkene er spesifikke for situasjonene i dette eksperimentet, eller om de også kan overføres til andre former for positiv og negativ forventning, skriver forskerne.

Kan oppdage tidlig tegn på ubehag

Hodestillingen var interessant, synes Grete H. M. Jørgensen. 

– Hvis hesten forventet noe positivt hadde den altså hodet opp. Når den ventet noe negativt hadde den hodet mer i nøytral stilling og ørene mer bakover. 

– Å få dette klart beskrevet kan være veldig nyttig for de som ikke har så mye erfaring med hester, sier Jørgensen. 

For eksempel hvis du skal gå inn i en gruppe med hester og hente ut en av dem er det essensielt å kunne lese også de andre hestene i flokken for at du ikke skal havne i en uheldig skvis, påpeker Jørgensen.

– Studier som denne kan hjelpe oss til å beskrive det som gode hestefolk kjenner i ryggraden. Man går og leser hestene hele tiden, kanskje ubevisst, sier Jørgensen.

Et annet eksempel kan være bevisstgjøringen av hva man skal se etter for å vite om en hest vil være med eller ikke, og i så fall hvorfor ikke. 

– Her kan man oppdage tidlige tegn på sykdom, ubehag eller ta inn over seg at hesten kanskje ikke vurderer tid sammen med deg som noe positivt. Vi har vel alle opplevd å løpe etter hester som heller ville være på beite sammen med vennene sine.

Går i riktig retning

Forskerne har gruppert responsene. De samme utrykkene eller kroppsposisjonene kunne opptre både før den negative og positive situasjonen, påpeker Jørgensen.

– At hesten er oppildnet på grunn av positiv forventning, kan fort mistolkes som at de er oppildnet fordi de er redde. Da må du greie å se de andre signalene samtidig. 

– Blåser hesten i nesen er det ikke positivt, da er den klar til å flykte. 

Studien er et eksempel på at utviklingen går i rett retning, sier Jørgensen.

– Vi må bare jobbe videre med gode beskrivelser av adferd og uttrykk for å få dem så sikre og klare som mulig, slik at og den vanlige hesteeier forstår.

Samtidig bør vi ikke glemme at alle hester er individer og har alle sine egne uttrykk. Man må kjenne hesten sin for å oppdage om hesten oppfører seg unormalt. Men en slik studie beskriver generelle adferdsuttrykk som vi alle kan ha godt av å lære oss.

Får svar – direkte fra hesten

I et nytt forskningsprosjekt som Jørgensen jobber med, skal de ikke bare tolke hva hester synes, men spørre dem direkte.

De skal trene hester til å si ifra om de vil ha på dekken eller ikke ved å peke på symboler. Dette har Jørgensen og samarbeidspartnere jobbet med i tidligere studier, og hestene lærte å gi beskjed om sine preferanser. 

Noen ganger overrasket hestene eierne sine. 

– Det var morsomt med fjordingen som alle trodde var så hardfør. Han skulle ha dekken på hele tiden. Han var litt frysen. 

Et spørsmål de skal prøve å svare på nå, er om hester vil ha på dekken etter å ha blitt trent svette om vinteren. Dette har de fått mye spørsmål om fra hesteeiere, sier Jørgensen.

Teamet skal også trene opp studenter i hestefag i å bruke metoden. Samfunnsforskere skal undersøke studentenes holdninger til hestetrening og hestens kognitive evner før under og etter at de har fått opplæring i metoden. 

 Videre skal forskerne lage en håndbok som hesteeiere i hele verden skal kunne bruke.

– En ting er å lære at det er mulig å kommunisere med hester på denne måten. Om vi lærer oss det og anerkjenner det: Tør vi å spørre om de har lyst til å bli ridd, og aksepterer vi svaret? 

Referanse: 

Romane Phelipon m. fl.: «Characterisation of facial expressions and behaviours of horses in response to positive and negative emotional anticipation using network analysis», PLOS One, 14. mai 2025.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på