Milliarder av dyr legger ut på reise hvert år, deriblant knølhvalen.
Milliarder av dyr legger ut på reise hvert år, deriblant knølhvalen.

«Sjokkerende» og «alvorlig» FN-rapport: Derfor står så mange migrerende dyr i fare for å bli utryddet

Mer enn en femtedel er truet av utryddelse. Deriblant hele 97 prosent av all fisk som migrerer.

Fra knølhval og hvithai til elefanter og trekkfugler.

Milliarder av dyr er på reise hvert år. På land, i elver, i hav og i himmelen krysser de nasjonale grenser og kontinenter og reiser tusenvis av kilometer over hele verden for å jakte på mat og yngle.

Men det er blitt vanskeligere å migrere.

Det viser FN-rapporten «State of the World's Migratory Species», som FN selv presenterer som «sjokkerende». Rapporten ble lagt fram mandag og kommer som en opptakt til et FN-toppmøte om beskyttelse av dyreliv. 

– Alvorlig

Om rapporten «State of the World’s Migratory Species»

Publisert av World Conservation Monitoring Centre under FNs miljøprogram (UNEP) som en opptakt til COP14. Dette COP-møtet skal foregå i Samarkand i Usbekistan 12.-17. februar og er et av de viktigste globale møtene for biologisk mangfold.

CMS står for Convention on the Protection of Migratory Species of Wild Animals. På norsk: Bonnkonvensjonen om bevaring av trekkende ville dyr. Den ble vedtatt i Bonn i 1979. Det er en miljøtraktat under FNs miljøprogram og gir en global plattform for bevaring og bærekraftig bruk av migrerende dyr og deres leveområder.

Utarbeidet på grunnlag av et datasett for arter med ekspertbidrag fra institusjoner som BirdLife International, International Union for Conversation of Nature (IUCN) og Zoological Society of London (ZSL).

Rapporten handler om de 1.189 dyreartene som ifølge FNs Conservation Monitoring Center (CMS) trenger internasjonal beskyttelse.

Disse artene står i fare for å utryddes i hele eller størsteparten av sin utbredelse – eller trenger koordinert internasjonal handling for å bedre sin bevaringsstatus.

– Det er alvorlig, fastslår Jens-Christian Svenning, som forsker på biologisk mangfold, til den danske nettavisen Videnskab.dk. Han er  professor ved Biologisk Institutt ved Aarhus Universitet i Danmark.

Rapporten er den første som i så omfattende grad tar for seg hvordan det står til med vandrende dyr i verden, deres største trusler og mulige løsninger for å redde dem.

Det har stor verdi, selv om resultatene ikke er overraskende, påpeker Svenning:

– Det er en tendens til at forskere og andre eksperter jobber med enten fisk, fugler eller pattedyr, og da kan kunnskapen bli litt fragmentert. Så det er nyttig at FNs miljøprogram samler de mest oppdaterte dataene på alle områder, sier han.

Nesten halvparten av de vandrende dyrene har minkende bestander. Mer enn en femtedel er truet av utryddelse.

Påvirker økosystemet

De vandrende dyrene har en viktig funksjon for økosystemene. Derfor er det ikke likegyldig om de finnes.

– Hvis vi mister de migrerende dyrene, er det andre arter som får dårligere levekår, sier Svenning.

De vandrende dyrene spiller for eksempel en viktig rolle i økosystemene ved å transportere viktige næringsstoffer, spre plantefrø, forme vegetasjonen og som matkilde for mange andre arter, som fisk og gribber.

– Disse dyrene er både et fantastisk biologisk mangfold i seg selv og samtidig viktige fordi de binder ting sammen, sier Svenning og utdyper:

– For eksempel viser studier hvordan migrerende laks i bekker i det vestlige Nord-Amerika gjødsler skogen fordi de blir fanget av bjørn som legger fra seg avføring i skogen. På denne måten kommer næringsstoffer fra havet oppstrøms og inn i økosystemet. Denne transporten skjer nesten utelukkende via dyr.

Forferdelig for fiskene

Ifølge rapporten ser det verst ut nettopp for fiskene.

Nesten all fisk som er på den såkalte CMS-listen er truet av utryddelse – inkludert trekk-haier, rokker og stør. 

– Det går ikke bra på land heller, men det er mer katastrofalt i vannet, sier Svenning.

– Det er nok fisk i bekker som har det største problemet, fordi de har veldig lite fleksibilitet. Bekker er fra naturens side smale, og når vi bygger sperringer for å lage vannenergi, kan de ikke bare svømme til siden, sier han.

– Det er katastrofalt, for da stopper vi fisk fra å kunne vandre. Det finnes eksempler fra Yangtse-elven i Kina, hvor verdens minste elvedelfin levde, trolig den siste i sitt slag, men den døde ut i 2002.

Serengeti-økosystemet er under press

Det står fryktelig dårlig til med fiskene, men ser også dårlig ut for andre arter.

Jens-Christian Svenning har forsket på Serengeti-økosystemet.

I en Videnskab.dk-artikkel har professoren tidligere fortalt at de mange gjerdene til lokalbefolkningen avskjærer dyrene på savannen fra tilgang til vann og mat.

– Dette er et område hvor migrasjoner er truet av utvidelse av landbruk, bygninger, veier og gjerder. Det har negativ innvirkning på de viktigste migrerende dyrene – gnuer og sebraer – som er enormt viktige for økosystemet.

– Når bestandene går ned, påvirker det andre dyr i systemet negativt, blant annet geparder, løver og afrikanske villhunder. Dette er en av de største gjenværende vandringene av større dyr vi har i verden, men den er under kontinuerlig press, sier han.

Dyrene krever store arealer og er derfor noen av de vanskeligste å sikre:

– Det er mye lettere med arter som kan bevares på små områder. Men hvis vi virkelig skal ta tak i naturmangfoldskrisen, kan vi ikke gjøre det med små flekker her og der. Det er behov for store områder som henger sammen på en funksjonell måte, forklarer Svenning.

Dette viser rapporten:

Nesten halvparten (44 prosent) av verdens trekkdyr har nedgang i bestanden.

Mer enn en femtedel (22 prosent) av CMS-listede arter står i fare for å dø ut.

Nesten all (97 prosent) CMS-listet fisk er truet av utryddelse.

Halvparten (51 prosent) av nøkkelområdene for biologisk mangfold som er identifisert som viktige for CMS-listede vandrende dyr, har ikke beskyttet status. 58 prosent av de viktige, overvåkede stedene står overfor ikke-bærekraftige nivåer av menneskeskapt press.

De to største truslene mot vandrende arter er overutnyttelse og tap av levested på grunn av menneskelig aktivitet: 

  • Tre av fire CMS-listede arter er påvirket av tap av habitat. 
  • Sju av ti CMS-listede arter er påvirket av overutnyttelse.

Klimaendringer, forurensning og invaderende arter påvirker også vandrende arter.

Skyldes oss mennesker

Ifølge rapporten er det flere grunner til at det går så dårlig for migrerende dyr. Blant dem er jakt og overfiske.

Men de to største truslene er overutnyttelse og tap av levesteder – blant annet på grunn av aktiviteter som landbruk og utvidelse av transport- og energiinfrastruktur.

– Det er kun menneskelig aktivitet som har skylden, slår Svenning fast.

– Det største problemet for de migrerende dyrene er måten vi bruker landskapene på, for eksempel ved å bygge demninger. Menneskeskapte områder er vanskelige å bevege seg rundt i, fordi dyr ikke kan komme seg gjennom byer, over veier og store jorder. Det er et generelt problem over hele verden.

Mange steder mangler beskyttelse

Derfor kan en løsning være å bli flinkere til å beskytte stedene der vandrende dyr beveger seg – og utforme infrastrukturen slik at den hindrer vandringene minst mulig.

Det er vi slett ikke gode nok til i dag, viser rapporten. Nesten 10.000 av verdens største områder for biologisk mangfold er viktige for de migrerende dyrene, men litt over halvparten er verken beskyttet eller fredet.

– Det viktigste er at vi som samfunn tenker over landskapsplanleggingen vår, at vi ikke sperrer for disse dyrene og deres måte å leve på, sier Jens-Christian Svenning.

Kilde:

State of the World’s Migratory Species, Convention on the Conservation of Migratory Species of Wild Animals (2024)

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS