Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Fravær koster milliarder. Slik kan arbeidsgiver tilrettelegge for småbarnsfase og overgangsalder
– En arbeidsplass som er laget for en gjennomsnittlig ansatt, er som en skobutikk med bare én størrelse. De fleste føttene passer ikke.
Maren Garmann Launes og Hanne Drangsholt ved Senter for likestilling på Universitetet i Agder (UiA) står bak et gratis HMS-verktøy.(Foto: Damares Stenbakk / UiA)
– Arbeidslivet er stort sett organisert som om vi står i full jobb og har like mye å gi helt fram til vi når pensjonsalderen. Slik er det ikke for de fleste av oss, sier rådgiver Maren Garmann Launes.
Hun har ledet arbeidet med å utvikle verktøyet «Livsfasebevisst arbeidsliv» ved Senter for likestilling på UiA.
Launes sier at poenget ligger i navnet:
På en arbeidsplass hvor det er bevissthet om ulike livsfaser har lederne planlagt for at livet skjer. Slik at ingen må stå med lua i hånda og be om tilrettelegging.
– En arbeidsplass som er laget for en gjennomsnittlig ansatt, er som en skobutikk med bare én størrelse. De fleste føttene passer ikke, sier hun.
Livsfasebevisst arbeidsliv
Gratis HMS-verktøy fra Senter for likestilling ved Universitetet i Agder (UiA)
Består av en lederbrief, ni veiledere, et kunnskapsgrunnlag og et arbeidsark
Livsfasebevisst arbeidsliv passer for alle typer arbeidsplasser, om det så er en barnehage med tolv ansatte, en kommune eller et stort konsern.
Hver arbeidsplass bestemmer selv hvor mye av verktøyet som skal tas i bruk.
– Det har vært viktig for oss å lage noe folk faktisk har tid til å bruke. Ingen trenger enda en perm som bare står i hylla, sier Launes.
Skal endringene vare, må de forankres hos ledelsen. Launes har liten tro på at gode intensjoner alene holder.
– Det har vært viktig for oss å lage noe folk faktisk har tid til å bruke, sier prosjektleder Maren Garmann Launes.(Foto: Privat)
Derfor starter verktøyet med lederen, som går gjennom arbeidsarket sammen med verneombudet eller den tillitsvalgte.
– Første møte tar under en time. Det er kortere enn de fleste personalmøter, sier Launes.
Fravær koster 59 milliarder i året
Når arbeidsplassen ikke planlegger for livsfaser, må den enkelte løse det selv.
Det ender oftere med deltid eller sykmelding, særlig for kvinner, som fortsatt tar mest av omsorgen for barn og syke foreldre.
– Mange strekker seg langt. De jobber gjennom smerter eller søvnløse netter og kutter der de kan. Å gå ned i stilling koster både lønn og pensjon, og det merkes lenge etterpå, sier Launes.
Også arbeidsgiveren betaler, selv om regningen sjelden blir synlig. Sykepengene de første 16 dagene kommer i tillegg til utgifter til vikarer, overtid og opplæring.
Slutter en erfaren medarbeider, forsvinner kompetanse som det har tatt år å bygge opp. Og dekker kollegene fraværet uten at bemanningen økes, kan det også få ringvirkninger.
Launes understreker at verktøyet er for alle, også menn.
– En far som vil hente i barnehagen eller følge opp en syk forelder, trenger de samme ordningene, påpeker hun.
Paradoks: Det er enklest å tilrettelegge i kontoryrker
Hanne Drangsholt er rådgiver i prosjektet. For henne handler livsfaser først og fremst om forebygging.
– Klarer vi å organisere arbeidslivet slik at det har rom for de naturlige svingningene våre i produktivitet, tilgjengelighet og konsentrasjon, kan vi stå stødigere i jobbene våre gjennom krevende perioder, sier hun.
Hun peker på et paradoks. Det er enklest å tilrettelegge i kontoryrker, men behovet kan være størst andre steder.
– Det er muligens enda viktigere i yrker der ansatte står i emosjonelle belastninger gjennom en hel arbeidsdag og gjennom et helt arbeidsliv. Spesielt i kvinnedominerte arbeidsplasser som barnehager og sykehjem, sier hun.
Drangsholt håper økt grunnbemanning og styrket bemanning ved behov blir prioritert framover. Men hun mener det vil være feil å se på bemanning som eneste løsning.
– Flere av tiltakene i verktøyet koster lite eller ingenting. Det kan være å tilby felles kompetanseheving om overgangsalderen, eller at arbeidsplassen har en fast rutine for hva som skjer når noen blir gravide, sier hun.
Rådgiver Hanne Drangsholt håper verktøyet når bredt ut, både til virksomheter som har jobbet med livsfaser før, og til dem som skal begynne nå.(Foto: Damares Stenbakk / UiA)
En time kortere dag for småbarnsforeldre
Annonse
Verktøyet ligger gratis og åpent på senterets nettside, og alle kan bruke og tilpasse det. Nå handler jobben om å gjøre det kjent, ifølge Drangsholt.
På senteret ved UiA vil de fortsette å jobbe med temaet.
Drangsholt og Launes har likevel større ambisjoner for arbeidslivet. De ønsker at alle foreldre med barn under tre år skal få en betalt time kortere arbeidsdag – likt for mødre og fedre.
Timen skal komme i tillegg til dagens ammefri, som bare gjelder den som ammer.
– Da blir ordningen likestilt, og alle småbarnsforeldre kan lettere stå i full jobb gjennom de travleste årene, sier Drangsholt.
I dag er det ofte kollegene som dekker ammefrien, uten at noen blir satt inn.
– Jeg ønsker at arbeidsplassene bemanner opp, så det er rom for småbarnsforeldre og gravide uten at noen må jobbe mer, legger Launes til.
Men det har en pris.
– Begge deler koster penger. Men det gjør det å la være også, påpeker hun.
Utvalget anbefalte at arbeidsplassene skal legge bedre til rette for kvinners livsfaser. De etterlyste veiledning om graviditet, fertilitetsbehandling, ammefri og overgangsalder.
Utvalget pekte også på at kunnskapen som finnes, ikke når godt nok ut til arbeidsplassene.
Rådgiver Launes understreker at tiltakene er gjort universelle og gjelder alle ansatte.
For menstruasjon og overgangsalder bygger verktøyet også på den britiske standarden BS 30416. Hvert tiltak er merket, slik at lederen ser hva som er lovkrav, hva forskningen støtter og hva som er gode råd.
Arbeidet følger den samme firetrinnsmetoden som aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP), og kan legges rett inn i internkontrollen.
Ansatte velger ett tema og ett tiltak, og prøver det ut. Etter tolv uker evaluerer de om det virker slik det skal.
I oktober la SSB fram tall som viser at det legemeldte sykefraværet har økt de siste ti årene, og at økningen i liten grad skyldes endringer i hvem som jobber.