De to siste heter Najin og Fatu. De er mor og datter og er 34 og 23 år.
Hunnene voktes av bevæpnede vakter 24 timer i døgnet i Ol Pejeta-reservatet i Kenya.
Når Najin og Fatu dør, er det nordlige stumpneshornet utryddet for godt.
Den siste hannen, Sudan, døde i 2018. Han var far og bestefar til de to siste hunnene.
Stumpneshorn, eller hvitt neshorn, deles inn i to underarter. Den sørlige bestanden har rundt 16.000 individer. Den nordlige bestanden har altså to.
Men ikke alle har gitt opp håpet.
Forskere i prosjektet BioRescue jobber for å redde underarten ved hjelp av assistert befruktning og bioteknologi. Prosjektet støttes av tyske myndigheter.
Nå har forskere i BioRescue med hell gjennomført assistert befruktning på sørlig stumpneshorn, skriver The Guardian.
Neste steg blir å sette inn embryoer av nordlig stumpnesehorn i en surrogatmor på samme måte.
Bildet ble tatt under embryooverføringen 24. september 2023 i Kenya.(Foto: Jan Zwilling/BioRescue)
– Ukjent territorium
Det var i september i fjor at to embryoer fra sørlig stumpneshorn ble satt inn i en surrogatmor.
Forskerne ville teste inngrepet med embryoer av den mer vanlige stumpneshorn-slekten først.
Inngrepet skjedde i Ol Pejeta-reservatet i Kenya med en utvalgt hunn kalt Curra.
Egg kom fra et neshorn i en dyrehage i Belgia og sperm kom fra en hann i en dyrehage i Østerrike. Egg ble kunstig befruktet i Italia og sendt til Kenya der embryoene ble satt inn.
Denne formen for assistert befruktning gjøres på mennesker og husdyr, men metoden måtte utvikles for å gjøres på neshorn.
– Det har vært helt ukjent territorium, og alt fra tilnærmingen til prosedyre-protokoller til nødvendig utstyr måtte oppfinnes, utvikles, prøves og testes for om det var trygt å bruke, sier Thomas Hildebrandt fra BioRescue i en pressemelding fra tyske Leibniz Institute for Zoo and Wildlife der han er professor.
Surrogatmor døde
Inngrepet var vellykket, og Curra ble drektig.
Annonse
Dessverre døde Curra og den sterile hannen hun levde sammen med i november. Da var fosteret 70 dager gammelt.
Dyrene ble rammet av en bakterie som blusset opp etter kraftig regn og flom i innhegningen til neshornene.
– Å være vitne til døden til et dyr du har jobbet med så lenge av årsaker som er utenfor din kontroll er deprimerende, sier Frank Göritz som er ledende veterinær i BioRescue-prosjektet.
– Vi prøver å ta kontroll over alle faktorer som påvirker dyrenes velvære, men i naturen kan du ikke kontrollere alt, og noen ganger blir planene dine forpurret av kraftig regn og sykdom, sier Göritz i pressemeldingen.
Forskerne fikk likevel bevis for at metoden de hadde utviklet for assistert befruktning av neshorn fungerte.
Surrogatmoren Curra ble dissekert. Fosteret hadde da vokst i 70 dager og var 6,4 centimeter langt. Det ble bekreftet at fosteret var et resultat av den assisterte befruktningen.(Foto: Jon A. Juarez)
Embryoer ligger klare
Forskerne planlegger å bruke samme metode med embryoer fra nordlig stumpneshorn.
Fra før av er det samlet inn sperm fra de siste gjenlevende hannene.
Det er også hentet ut egg fra Fatu, en av de to gjenlevende hunnene. Disse er befruktet på laboratoriet og fryst ned i flytende nitrogen.
Det er laget 30 embryoer på denne måten som er klare til å settes inn i en surrogatmor.
Najin og Fatu kan ikke bære fram ungene selv på grunn av deres helsetilstand. De er også for verdifulle til at det er forsvarlig, forklares det på BioRescue sin nettside.
Planen er at embryoene skal settes inn i surrogatmødre fra den beslektede underarten sørlige stumpneshorn.
Annonse
Slik kan nye individer av nordlige stumpneshorn bli født.
Kan bli født innen to-tre år
Thomas Hildebrandt sier at nye individer fra den nærmest utdødde underarten, kan bli født innen to til tre år.
Forskerne ønsker at de skal tilbringe noen år sammen med Najin og Fatu, slik at de lærer seg den sosiale adferden til nordlige stumpneshorn.
Hvis alt går bra, er det likevel andre utfordringer som bør løses. Genmaterialet stammer fra noen få individer, noe som gir innavl.
Genredigering og stamceller
Neste steg blir å finne måter å øke den genetiske diversiteten.
Forskerne ser for seg å bruke genredigering basert på DNA-oppskrifter som finnes i levninger etter døde neshorn.
– Vi går til hodeskallene og finner genetisk materiale, sier Thomas Hildebrandt som er med i BioRescue til avisa The Guardian.
- Så vil vi bruke genredigering for å sette dem inn i populasjonen. Vi planlegger å gå til alle museene med nordlige stumpneshorn. Det er ikke bare et vitenskapelig eksperiment. Vi ønsker virkelig å bringe dem tilbake.
En annen strategi er å bruke kroppsvev fra nordlig stumpneshorn som er frosset ned.
Håpet er at vevscellene kan forvandles til å bli kjønnsceller på laboratoriet. Dette er tidligere gjort med mus, og forskere i BioRescue har kommet et stykke på vei.
