De første analysene av hvordan norgespris påvirker strømforbruket, peker i samme retning:
Når de som har valgt fast norgespris på 50 øre, ikke lenger behøver å tenke på strømprisen, så bruker de mer strøm. Men ikke så mye mer.
Et større problem er at vi nå bruker strømmen på feil tidspunkt.
Vi lader elbilen og skrur opp annet strømforbruk, nettopp på de tidspunktene i døgnet hvor kraftsystemet i Norge er aller mest belastet.
Og som om ikke det var nok: Vi presser opp prisen som bakeren, restaurant-eieren, bilverkstedet, vaskeriet og mange andre småbedrifter må betale for sitt allerede kostbare strømforbruk.
Gidder ikke lade elbilen om natta
Under Arendalsuka 2026 la fire studenter fra NTNU i Trondheim og NHH i Bergen fram sine nye analyser av norgespris.
De to studentgruppene hadde brukt ulike metoder og kom fram til litt forskjellige tall. Men konklusjonene deres var langt på vei den samme:
Norgespris svekker prissignalet til husholdningene.
Størst økning i strømforbruket har folk i Sør-Norge hatt, finner NTNU-studentene Kristine Johanne Viddal Moen og Synne Lefdal. Økningen på fem prosent mener de kan henge sammen med at folk her historisk har hatt høyest strømpris. Dermed gir norgespris også den største økonomiske lettelsen for folk i sør.
Det mest interessante studentene finner, er likevel at mer av strømforbruket er blitt flyttet fra natt til dag.
– Når strømprisen er den samme gjennom døgnet med norgespris, blir det for eksempel mindre insentiv til å vente med å lade elbilen til natten, forklarte NTNU-studentene.
Dramatiske utslag for restauranteieren
NHH-studentene Einar Johan Melsom og Tellef Fladmark tok analysen ett skritt videre.
De spurte hva husholdningenes høyere strømforbruk gjør med strømregningen til alle dem som ikke har norgespris. Masteroppgaven deres har den talende tittelen «Den skjulte strømregningen».
Den gjennomsnittlige prisøkningen studentene finner, virker liten: Bare rundt to øre høyere strømpris per kilowattime.
Men dette tallet skjuler noe.
For 90 prosent av tiden er priseffekten ubetydelig. Men når det norske kraftsystemet er presset, kan utslagene bli dramatisk mye større. Da kan strømprisen bli mer enn 50 øre høyere per kilowattime og noen ganger opptil en krone dyrere.
Annonse
Dette rammer for eksempel restauranten som ikke kan vente til natten med å lage middag til kundene.
– Det er bedriftene som betaler for norgespris, konkluderte studentene.
– Norgespris kommer aldri til å bli fjernet
Under norgespris-arrangementet i Arendal var to mer enn gjennomsnittlig strøminteresserte pressefolk blitt bedt om å kommentere studentene sine funn.
– Jeg har dekket norsk politikk siden begynnelsen av 1990-tallet. Og jeg har ikke sett ett eneste politisk forslag som har hatt større innvirkning på norsk politikk enn norgespris, sa Kristian Skard, politisk redaktør i Dagsavisen.
Demonstrasjonen «Vi som krever biligere strøm» utenfor Stortinget i 2022.(Foto: Terje Bendiksby / NTB)
Skard mener at kraftprisdebatten før norgespris var i ferd med å «rive norsk politikk i filler». Men da Ap-energiminister Terje Aasland lanserte norgespris, «kastet han et vått ullteppe over den brannen», ifølge Skard.
Men Skard mener samtidig at problemene med ordningen kommer til å bli stadig tydeligere.
Annonse
I Arendal trakk han særlig fram den sosiale fordelingen. At et tiltak som er ment å hjelpe alle husholdninger, er blitt mest til fordel for de ressurssterke og velinformerte i samfunnet. Mens strømforbrukere i Oslo øst og innvandrerfamilier som ikke har forstått eller meldt seg på ordningen, fortsetter å få høye strømregninger.
Norgespris kan ha blitt nok en offentlig støtteordning der de som er flinkest til å finne fram i systemet, ender med å hente ut pengene.
Skards andre store bekymring er kostnaden.
For når stadig flere oppdager at norgespris er økonomisk gunstig, vil oppslutningen øke ytterligere – og dermed også statens regning.
Prisen for norgespris
Prisen staten må ut med for norgespris og annen strømstøtte, ble i vår oppjustert fra 11,5 milliarder kroner til 21,5 milliarder kroner for 2026. Årsaken er dyrere strøm.
Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2026
Men politikerne kommer ikke til å avvikle ordningen. I Norge håndterer vi i stedet problemer som dette gjennom å bruke enda mer penger.
Skard tror også at det vil presse seg fram egne støtteordninger for små og mellomstore bedrifter.
– Heller enn avvikling, har jeg nesten mer tro på at du får en slags norgespris for næringslivet også.
– At det blir enda dyrere.
– Det måtte jo gjøres noe
Ellen Viseth er kommentator i Teknisk Ukeblad og har vært svært kritisk til norgespris.
Hun har pekt på konsekvensene for klima, for næringslivet og sosial fordeling.
Viseth har spesielt vært opptatt av måten man må melde seg inn i ordningen på. At forbrukerne må vite om ordningen, finne fram til riktig digital løsning og aktivt velge den.
Annonse
Samtidig er den politiske vurderingen hennes at regjeringen i stor grad har oppnådd det den ønsket.
– Det måtte jo gjøres noe, sa Viseth i Arendal.
I dag er det blitt mindre støy rundt strømprisene, mindre medieoppmerksomhet og mindre bråk på Stortinget.
Og regjeringen vant stortingsvalget.
Som Skard, mener Viseth at det vil bli svært vanskelig for politikerne å reversere denne ordningen. Å få «tannkremen inn på tuben igjen.»
