Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Hvorfor er byfolk så fornøyde med bibliotekene sine?
Dette er det aller viktigste for dem.
Bibliotekene er et frirom og en motvekt til det kommersielle. De er åpne for alle og gjør kunnskap og kultur tilgjengelig for folk flest. Det jevner ut forskjeller mellom folk, sier Sunniva Evjen.(Foto: Erik Thallaug / Deichman)
– Biblioteket er et unikt tilbud som favner veldig mange, sier forsker Sunniva Evjen.
Sammen med kolleger ved OsloMet har hun skrevet rapporten Storbybibliotekundersøkelsen 2025.
Den tar for seg bibliotekene og bibliotekbrukerne i Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Bærum, Drammen og Lillestrøm.
Svært gode tall for bibliotekene
Forskerne har kartlagt hvordan og når bibliotekene brukes, hva som er viktigst for brukerne og hvor fornøyde de er med tilbudet.
I byene øker utlånstallene, og bibliotekbesøkene er tilbake til samme nivå som før pandemien.
Og folk setter stor pris på bibliotekene.
– Over 95 prosent av de spurte sier de er svært fornøyde eller fornøyde med bibliotektilbudet i sin by. Det er svært gode tall, sier Evjen.
– Kan vi i det hel tatt forvente å få et likeverdig bibliotektilbud i hele landet? spør hun forsker Sunniva Evjen ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag på OsloMet.(Foto: Sonja Balci / OsloMet)
De gjør kunnskap og kultur tilgjengelig for alle
Undersøkelsen viser at det folk synes er aller viktigst med bibliotekene, er at de er gratis.
En av deltakerne i studien uttrykker det slik:
«Altså ... Jeg har vaka inn og ut av fattigdom hele livet … Da merker man hvor forsvinnende lite som finnes i samfunnet som man kan gjøre uten penger.»
– Bibliotekene er et frirom og en motvekt til det kommersielle. De er åpne for alle og gjør kunnskap og kultur tilgjengelig for folk flest. Det jevner ut forskjeller mellom folk, sier Evjen.
Viktig sosial møteplass
Det er gjort to lignende undersøkelser tidligere – i 2007 og 2015. Siden forrige undersøkelse har bibliotekene utviklet seg til å bli steder der folk gjør langt mer enn å låne bøker.
De har blant annet fått en sterkere posisjon som sosial møteplass.
Nesten halvparten av de besøkende er på biblioteket sammen med andre, mens flere beskriver biblioteket som et sted der de kan være alene, samtidig som de er en del av et fellesskap.
– Biblioteket kan være et kravløst rom. For barn og unge er det et tilbud for dem som ikke nødvendigvis deltar i organiserte fritidsaktiviteter, sier Evjen.
Annonse
En av deltakerne beskriver biblioteket som «et mykt offentlig rom, der du ikke trenger timeavtale. Man kan gå her og være her, i dette myke offentlige rommet».
Mange sier at enkel adkomst, tilgjengelighet og at biblioteket ligger i nærområdet er viktig for dem.
Omtrent halvparten sier dessuten at biblioteket er «viktig for å ha det bra».
– Tilgang på bibliotek handler også om folkehelse. Det kan forebygge ensomhet, sier Evjen.
Også en kultur- og debattarena
Folk oppsøker også langt oftere bibliotekene for å delta på ulike arrangementer.
Det henger sammen med at bibliotekloven ble endret i 2014. Nå skal bibliotekene være en møteplass og legge til rette for aktiv formidling, offentlig samtale og debatt.
– Bibliotekene må gjøre mye mer enn før, men storbybibliotekene har virkelig fått det til. Mange har blitt profesjonelle arrangører, sier Evjen.
Og selv om det sosiale aspektet ved bibliotekene har styrket seg, står den tradisjonelle bibliotekbruken fortsatt sterkt.
– Bibliotekene har utvidet tilbudene sine, men utlån er fortsatt den viktigste funksjonen. Folk oppgir at det er svært viktig at biblioteket har en god samling.
Fem typer bibliotekbrukere
Forskerne har kartlagt at bibliotekbrukerne grovt sett kan deles inn i fem hovedtyper:
Annonse
«Låneren» er kjapt innom for å låne eller levere bøker.
«Familiebrukeren» går først og fremst på biblioteket med barn.
«Studenten» bruker biblioteket som studie- eller arbeidsplass og blir sittende lenge.
«Stuebrukeren» sitter og leser bøker, aviser og tidsskrifter.
«Arrangementsbrukeren» deltar på kultur- samtale- og debattarrangementer.
– Disse profilene overlapper i liten grad, og det viser at bibliotekbrukerne er en sammensatt gruppe med ulike behov, sier Evjen.
Ikke samme tilbud i distriktene
Storbybibliotekene skal bruke rapporten i sitt arbeid med å videreutvikle sine tilbud.
Evjen håper bibliotekene på mindre steder også kan trekke lærdom fra den, men understreker at det er vanskelig for dem å få til det storbybibliotekene får til.
– Kan vi i det hel tatt forvente å få et likeverdig bibliotektilbud i hele landet? spør hun.
Hun peker på at begrensede ressurser, korte åpningstider og lange avstander gjør det vanskelig for små bibliotek i distriktene å fylle alle rollene biblioteket forventes å ha.
Dermed står mange innbyggere uten et fullverdig bibliotektilbud.
– Manglende ressurser er en stor utfordring i små kommuner. Men bibliotek koster ikke så mye sammenlignet med andre tjenester. Du vinner ikke så mye på å kutte i bibliotektjenestene, men du kan tape mye, sier Evjen.
Institutt for arkiv- bibliotek og informasjonsfag ved OsloMet gjennomførte undersøkelsen på oppdrag fra storbybibliotekene høsten 2025.
Arbeidet er økonomisk støttet av Nasjonalbiblioteket.
Undersøkelsen er gjennomført ved en spørreundersøkelse med over 10.000 deltakere, systematiske observasjoner av bruk i bibliotekene (trafikktellinger) og fokusgruppeintervjuer.
