Det finnes rundt 10.000 knølhval og 15.000 spekkhoggere i Nordøst-Atlanteren – og de er sultne. 

Hvalene i norske farvann spiser gjerne sild, makrell og lodde. Det er arter det pågår kommersielt fiske på. Hvert år drar norske fiskere inn om lag en million tonn av de tre bestandene. 

Det har ikke gått ubemerket hen hos hvalene. 

Fiskebåt = «Take away» 

 – De norske fangstene av de aktuelle fiskeartene er hovedsakelig med snurpenot. Der blir fiskestimer fanget og samlet tett inntil skutesiden før fisken blir pumpet om bord, sier forsker Maria Tenningen ved Havforskningsinstituttet (HI).

En del av fiskestimen havner fort utenfor nota. Enten fordi den ikke ble fanget eller fordi den ble presset ut igjen. Det betyr enkel middag for en hval på rett sted til rett tid. 

– Hvalen slipper dermed å gjøre jobben med å samle fisken i en tett stim selv. 

Spekkhoggerne og knølhvaler tiltrekkes av fiskebåtene over store områder på jakt etter en enkel middag. Det skjer både på åpent hav og inne i enkelte fjorder.

Storhvalen går i garnet 

I snitt fanges sju knølhvaler og elleve spekkhoggere i norske sildenøter hvert år. Noen hvaler kan dø, men flere overlever. Men å få hvalen levende ut krever stor innsats. 

– I mange tilfeller mister fiskerne fangsten og får fiskeredskapet ødelagt. Det er kostbart og tidkrevende. Selv om hvalen overlever, er det usikkert hvilke skader den kan ha fått. Noen ganger omkommer nok hvalen. Dette er altså et problem både for hvalene og fiskerne, sier Tenningen.

Men å holde en hval unna nota er lettere sagt enn gjort.

– Det er ikke så enkelt å holde en sulten knølhval på 30 tonn eller en smart spekkhogger på over fem tonn unna nota om bord i en fiskebåt. 

Har funnet lyder spekkhoggerne ikke liker 

Siden 2021 har forskere kartlagt og testet metoder for å redusere sammentreff mellom fiskeri og hval. Forskerne er fra Havforskningsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet og University of St. Andrews i Skottland.

Nye forsøk viser at lyd kan være svaret. 

– Tanken er at hvalene vil styre unna båt og not dersom båtene sender ut en lyd hvalene ikke liker, sier Tenningen.

Havforskerne brukte en metode for å finne lyder som spekkhogger og knølhval opplever som ubehagelige. Samtidig skal ikke lydene kunne skade hørselen til dyrene. Metoden er utviklet av de skotske forskerne og bedriften Genuswave AS.

Satellittmerket dyrene for å måle respons

Havforskerne utstyrte både spekkhoggere og knølhval med avanserte merker som både filmet og tok opp lyd av det hvalene gjorde under vann.

Disse merkene ble festet med sugekopper og målte også andre viktige ting som dyp og akselerasjon.

Merkene falt av etter noen timer og gav forskerne et unikt innblikk i hvordan hvalene reagerte da de ble utsatt for skremmelydene.

– Det er nesten som man rir på ryggen til hvalene, og vi blir en del av flokken deres, sier Audun Rikardsen, professor ved UiT Norges arktiske universitet.

Dataene fra innsamlingen analyseres nå. Sammen med observasjonsdataene og nye data som samles inn, vil de kunne bidra til å finne ut hvilke lyder som fungerer best på de to hvalartene. 

Slik kan man framtiden lage systemer fiskebåtene kan bruke for å redusere faren for slike sammenstøt.

85 prosent færre spekkhoggere på fiskefelt i Troms 

For å finne ut om støyen ville få hvalene til å trekke unna fiskebåtene, drog havforskerne ut i felt. Det var under vinterfisket etter norsk vårgytende sild i fjordene i Troms – nærmere bestemt i Kvænangen, i november 2021 og 2022. 

– Da telte vi hval før, under og etter at fiskebåten sendte ut lyd. Hver fase varte i fem minutter. I godt samarbeid med fiskerne fikk vi undersøkt dette gjennom 18 sildefangster, sier HI-tekniker Deanna Leonard. 

Antall observasjoner av spekkhoggere i overflaten ble redusert med 85 prosent under avspilling av lydsignalene sammenlignet med før avspilling. 

Spekkhoggerne kom raskt tilbake når støyen gav seg 

Lydsignaleffekten ble raskt redusert med avstand. Effekten ble klart lavere på 50–100 meter avstand fra lydkilden sammenlignet med 0–50 meter. 

Når lydsignalene stoppet opp, kunne observatørene etter få minutter se at flere hvaler kom tilbake.

– Dette tyder på at spekkhoggerne ikke tar skade av lydsignalene og blir ikke permanent skremt bort fra området, sier Tenningen. 

Resultatene er mer usikre for knølhval. De hører i et lavere frekvensområde enn spekkhoggerne. Så dette er en art forskerne må jobbe videre med å tilpasse metoden til. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Forskarane får perlesnor-maneta til å tenne på alle pluggar

• 

  Om fisk får ei perlesnormanet midt i fleisen, kan skadane utvikle seg til store innsøkk i vevet

• 

  Ørreten drar gjerne på harrytur til Sverige

• 

  Sugekopper, kroker og lysorganer – slik avslører blekksprut-detektivene ulike arter

• 

  Barentshavet: Slik påverkar varmare hav matvanane til lodde, torsk og plankton

• 

  Forskere fant 70 ekstra arter med miljø-DNA

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER