Norsk institutt for naturforskning (NINA)Norsk institutt for naturforskning(NINA)
Publisert
Rovdata presenterer resultatene fra den intensive overvåkingen av kongeørn i Norge i 2025.
Overvåkingen av kongeørn i Norge er todelt.
Den består av en omfattende, sporadisk kartlegging av hekkende par over hele landet, og en årlig intensiv overvåking i 12 utvalgte områder.
Disse områdene er fordelt utover landet. I de 12 områdene som overvåkes intensivt er det 15 faste territorium som besøkes flere ganger i året.
54 vellykkede hekkinger i fjor
– I 2025 ble det registrert 54 vellykkede hekkinger med totalt 68 unger eldre enn 50 døgn i intensivområdene, sier Mari Tovmo, overingeniør i Rovdata.
Det gir en gjennomsnittlig produksjon av unger per territorium på 0,38 unger, forteller hun.
Det er litt høyere enn i 2024. Da ble det registrert 58 unger fordelt på 46 vellykkede hekkinger. Det gir en gjennomsnittlig produksjon på 0,32 unger.
– Vi ser også at produksjonen av unger generelt har vært høyere i områdene sør i landet enn i nord, sier Tovmo.
For at en hekking skal kunne vurderes som vellykket må det være observert unger som er eldre enn 50 døgn.
Flest unger i Lund og Gutulia
Den høyeste ungeproduksjonen i år ser vi i Lund og Gutulia i Sør-Norge.
I den andre enden av skalaen har Aure, Børgefjell og Dividalen lenger nord dårligst produksjon i år.
Særlig Aure har hatt flere dårlige år i det siste.
I Nord-Norge er det registrert lav produksjon flere steder, men Fauske skiller seg positivt ut. Finnmarksvidda har hatt størst nedgang i landet fra i fjor til i år.
Kartet viser de 12 utvalgte områdene med intensiv overvåking av kongeørn i Norge. Hvert område består av 15 faste territorier for kongeørn (røde prikker) som følges opp årlig.(Kart: Rovdata)
Overvåket over mange år
Seks av intensivområdene har blitt overvåket siden 1990-tallet. Det har foregått gjennom tidligere Program for terrestrisk naturovervåking (TOV).
Det ble observert et fall i produksjonen av unger i TOV-områdene i 1992-2012 fra 0,52 til 0,37. Etter det har produksjonen holdt seg stabilt lav rundt 0,31 i perioden fra 2013-2025.
Annonse
Produksjonen i de øvrige seks intensivområdene har også vært stabilt lav på samme nivå som TOV-områdene i den samme perioden.
Hvor mange av de voksne kongeørnene overlever?
I to av områdene overvåkes overlevelse fra år til år for de voksne individene.
Hvor mange av de voksne som overlever kan ha stor betydning for bestandsutviklingen hos kongeørn. Denne overvåkingen er basert på DNA-analyser.
Forskene utførte DNA-analyser av fjær som fuglene felte og tok prøver fra unger. Det ble påvist 20 ulike voksne individer i området Finnmarksvidda, hvorav ni hanner og 11 hunner.
Dette er to opp fra i fjor. I Fauske ble det påvist 17 voksne individer, hvorav sju hanner og ti hunner, som er tre opp fra i fjor.
Det er anslått en årlig overlevelse av voksne til 0,89 på Finnmarksvidda i perioden 2012–2025, forklarer Oddmund Kleven, forsker i Rovdata.
I Fauske anslår de den til 0,85 i perioden 2015–2025.
– Det var ingen forskjell i estimert overlevelse mellom år eller kjønn verken på Finnmarksvidda eller i Fauske, sier Kleven.
Rovdata publiserte tidligere i år resultatene fra ekstensiv overvåking av kongeørn i Norge. Les mer i denne nyhetssaken fra Rovdata: Kongeørnbestanden i Norge er stabil
Kongeørnbestanden i Norge overvåkes gjennom en intensiv og en ekstensiv overvåking.
I den intensive overvåkingen kartlegges hekkestatus og ungeproduksjon i tolv faste områder fordelt utover landet, for å følge med på endringer i bestanden.
Hvert intensivområde består av 15 faste territorier som blir fulgt opp i flere årlige besøk.
I to intensivområder (Fauske og Finnmarksvidda) blir det også samlet inn DNA for å overvåke årlig overlevelse av voksne.
Seks av intensivområdene har vært overvåket siden 1990-tallet gjennom Program for terrestrisk naturovervåking (TOV).
I den ekstensive overvåkingen kartlegges nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet for å få mest mulig oversikt over antall hekkende par. Denne overvåking skjer mindre regelmessig enn den intensive.
Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase. Det er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
Dataene ligger til grunn for et estimat av bestanden hvert femte år.
Resultatene fra den intensive overvåkinga rapporteres inn til Rovdata for kvalitetssikring, sammenstilling og sluttrapportering.
