Sommer, sol, strandkos og svaberg: For mange er toppen av lykke å ligge på bryggekanten med ungene som fisker med blåskjell etter krabber. Etter en liten påminnelse om å skifte ut vannet i bøtta er det lett å glemme tiden.
Spørsmålene melder seg: Hvor lenge tåler egentlig krabber å ligge i bøtta? Og hvor mange krabber kan en egentlig putte oppi der?
Vi stilte noen av de vanligste spørsmålene til forsker Gro van der Meeren. Hun forsker blant annet på krabber og har nylig gitt ut boka Krabben. Et biologisk og kulturhistorisk portrett av taskekrabben.
– Krabber bruker opp oksygen i stillestående vann. Jo varmere, jo fortere. Bøtta må stå i skyggen og så kjølig som mulig. Tommelfingerregelen er: slipp dem ut igjen eller skift vann minst en gang i timen, sier van der Meeren.
Hvor mange krabber i bøtta?
– Antallet kommer an på ulike ting. Størrelsen på bøtta er jo viktig. Om det er hannkrabber eller hunnkrabber betyr mye, forteller krabbeeksperten.
Hunnkrabbene klemmer seg sammen og er rolige når de er redde. Hannene blir mer kranglete.
– Så ikke ha mange hannkrabber sammen. Helst ikke mer enn to eller tre i en liten bøtte, kanskje fire til fem i en stor, og da helst med gjemmesteder.
For å se forskjell på kjønn hos krabber forteller forskeren at du kan se på haleklaffen. Hunnene har bred haleklaff under magen, mens hannene har en smal, avlang klaff.
Alle dyr er redde når de er fanget i en bøtte. Så en god klase med tang i bøtta hjelper både på stress og soloppvarming. Krabbene tåler dette om det ikke varer mer enn noen timer, og det ikke er så mange aggressive hanner at de skader hverandre.
– Det er naturlig å være redd, også i det fri. Krabber er tilpasset et farlig liv, men hold et øye med dem. Det er lett å se om det blir farlig mange og om de blir veldig rolige og trege i bevegelsene: Skift vann med en gang, eller slipp dem løs.
En klase tang kan hjelpe på krabbetilværelsen i bøtta.(Foto: Erling Svensen / HI)
Hva med maneter? Plages de av å bli tatt opp?
– Maneter er skjøre, og mange blir tatt av propeller og kjølevannsinntak på båter, sier van der Meeren.
Hun forteller at dette er arter som ikke har innebygd stress- eller angstmønstre. De vil i høyden oppleve omgivelsene som enten akseptable eller ikke akseptable.
I det siste tilfellet vil de sakte manøvrere seg vekk, om strøm og vind tillater det. Siden de er så trege, er de også sårbare for å bli skadet, så her skal man vise aktsomhet.
– Manetkrig er en gammel strandlek, men etisk er den ikke av mange grunner. Vi skal ha respekt for naturen og alt liv. De har sin plass og rolle i naturen, også manetene. De er ikke leketøy og tåler ikke å bli brukt som det, understreker forskeren.
Maneter opplever omgivelsene som enten akseptable eller ikke akseptable. Her maneten Aurelia aurita.(Foto: Erling Svensen / HI)
Og hva med sjøstjerner?
– Sjøstjerner og krabber er omtrent like tøffe. Kråkeboller også. Jeg vil ikke anbefale å ha dem i samme bøtte. Krabbene kan gjøre en del skade på pigghudene – både sjøstjerner og små kråkeboller, sier van der Meeren.
Annonse
– Men pigghuder bør legges i klarplastkar, boller eller liknende. Er vannet friskt, så vil de begynne å bevege seg. Det er et flott syn når de strekker ut sugeføttene sine og sklir bortover. Ikke minst kråkebollene som har veldig lange sugekoppføtter over hele kroppen. De strekker seg langt utover piggene. Gøy å se på, men vanskelig å se nede i en vanlig bøtte.
Pyntekrabbe og sjøstjerne sammen på havets bunn, men forskeren anbefaler ikke å ha dem i samme bøtte.(Foto: Erling Svensen / HI)
Snu på steinene
Van der Meeren anbefaler ellers å snu på steiner på stranda for å se hva som skjuler seg under dem.
– Husk bare å legge dem forsiktig tilbake på samme sted. Det er mange dyr som har disse steinene som hjem, og noen limer eggene sine fast på undersiden. Legg dem derfor tilbake som de lå. Om de blir snudd og forlatt opp-ned, vil det som henger på undersiden oftest bli drept av sol og rovdyr.
Hun sier også at man skal være forsiktig med å holde levende fisk i bøtter. De tåler mindre enn krabber, skjell og pigghuder.
– Uansett art: Ikke dytt, løft og klem på dem mer enn nødvendig for å fange og slippe dem ut igjen. La dem være i fred, og se hva de foretar seg. Legg kanskje litt kokt reke eller leverpostei ned til krabbene for å se om de spiser? Husk da å skifte vann enda oftere.
En annen artig art forskeren anbefaler å se nærmere på, om de finnes på steiner i stranda, er de små, knallrøde sjøanemonene (hesteaktinia).
Ute av vann ser de ut som dyprød gelekuler som henger på steinen, ikke større enn bønner eller plommer. Legges steinen under vann, så vil de strekke ut tentaklene og kanskje til og med begynne å skli bortover underlaget.
– De er nydelige, sier hun.
Tom Abrahamsen og Adrian Myhre på Bragdøya i Kristiansand skifter ut vannet til krabbene.(Foto: Liv Eva Kirkesæther / Havforskningsinstituttet)
Dyr er ikke leketøy
– Og helt til sist: Husk at levende dyr ikke er leketøy. De er redde for alt som er større enn seg selv. De avskyr å bli tatt på, for det vil i naturen bety at de er på vei til å bli spist.
Men blir de raskt sluppet ned i bøtta og får fred, kan de begynne å utforske omgivelsene, særlig om det er litt steiner og tang der. For å lære mer og forstå livet i stranda og i sjøen, så er det ikke galt å fange krabber, skjell og pigghuder for en kort stund og bare glede seg over å se på dem. Men glem aldri at de ikke må utsettes for direkte sol, vind og tørke, avslutter Gro van der Meeren.
Annonse
Referanse:
Astrid Kari Woll, Snorre Bakke og Gro van der Meeren: Krabben. Et biologisk og kulturhistorisk portrett av taskekrabben. Bok på Norske serier, 2021. (Sammendrag)
