Noen ganger er det tilfeldigheter som gjør at forskere kommer frem til nye funn og oppdagelser.

Det var tilfellet da Thilini Gamage skulle gjennomføre en studie sammen med professor Eirik Frengen ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo (UiO).

De forsker på genvariasjon og mutasjoner som forårsaker sjeldne genetiske sykdommer. En mutasjon er en varig endring i arvestoffet.

Mutasjoner kan i noen tilfeller føre til utvikling av sykdom.

Mistet en del av musene som de skulle forske på

Forskerne etablerte en musemodell for å undersøke effekten av en mutasjon i musene.

Planen var å undersøke betydningen av én spesifikk genetisk mutasjon knyttet til en svært sjelden sykdom kalt Stormorken syndrom. Sykdommen gir kraftig hodepine, muskelsmerter, kramper i musklene og svake muskler. I tillegg gir den økt risiko for å få blodpropp og langvarige blødninger.

Men slik ble det ikke.

– En av de to musene som hadde fått mutasjonen, viste seg å være helt frisk, mens den andre musen døde, forteller Gamage.

– Mus byr ofte på overraskelser

I fortsettelsen hadde forskerne plutselig to forskjellige musemodeller. Begge med den samme mutasjonen. De var overrasket over at den ene gruppen mus virket helt friske, som om de ikke hadde fått mutasjonen.

– Det var noe rart med disse tilsynelatende friske musene. Vi undersøkte dem grundig, sier Gamage.

– Vi forventet at det skulle være en ganske stor effekt av mutasjonen i alle musene, men mus byr ofte på overraskelser, påpeker Frengen.

Oppdaget at to ulike mutasjoner nullet hverandre ut

De tilsynelatende friske musene viste seg å ha den samme genetiske mutasjonen som de syke musene.

Men i tillegg hadde musene som virket friske, én mutasjon til. De hadde altså en dobbel mutasjon.

– Vi oppdaget at effekten av den første mutasjonen var fullstendig reversert av den andre mutasjonen i disse musene, forklarer Gamage.

De to mutasjonene nullet hverandre ut.

Musene var friske

Forskerne var overrasket over det de hadde oppdaget.

– Musene med den doble mutasjonen hadde ingen av symptomene som kjennetegner Stormorken syndrom, sier Gamage og fortsetter:

– De var helt friske, selv om de hadde den genetiske mutasjonen som vanligvis forårsaker sykdommen.

Aktiveringen av et protein er forklaringen

Tilfeldighetene som gjorde at Gamage og Frengen endte opp med å forske på mus med to genetiske mutasjoner, har gitt ny innsikt i hvordan mutasjonene påvirker et protein.

– Istedenfor at proteinet kun aktiveres når det skal, har det muterte proteinet en utstrakt struktur slik at det er aktivert hele tiden. Dette fører til endringer i viktige prosesser i kroppen og er den molekylære mekanismen bak Stormorken syndrom, forteller Frengen.

– Mutasjon nummer to gjorde at proteinet falt tilbake til sin mer sammenslåtte inaktiverte struktur, og kun ble aktivert når det skulle aktiveres, legger professoren til.

Studien viser at dette er grunnen til at musene med den doble mutasjonen var friske.

Funnene fører forskningsfeltet videre

De nye funnene om hvordan proteinet aktiveres og deaktiveres av mutasjonene, bekrefter ifølge forskerne mekanismen bak aktiveringen av proteinet som forårsaker Stormorken syndrom.

– Vi har nå slått fast hvorfor det er en sammenheng mellom den genetiske mutasjonen, aktivering av proteinet og Stormorken syndrom. Funnene i studien vår gjør at vi nå kan ta fatt på nye spørsmål innen dette forskningsfeltet, sier Frengen.

Kan være positivt at ikke alt går som planlagt i forskningen

Gamage forteller at noe av det hun har lært av studien, er viktigheten av å være åpen for nye muligheter.

– Jeg er glad for at vi hadde et åpent sinn og utforsket hva som kunne ligge bak det at de andre musene virket friske, sier forskeren og fortsetter:

– Jeg tror det er viktig for forskning generelt. Du må ikke slutte å utforske. Det viser seg at noen ganger så er det en god ting at ikke alt går som planlagt.

Referanse:

Thilini H. Gamage mfl.: A single amino acid deletion in the ER Ca2+ sensor STIM1 reverses the in vitro and in vivo effects of the Stormorken syndrome–causing R304W mutation. Sci. Signal, 2023. (Sammendrag) DOI:10.1126/scisignal.add0509.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – De første vårblomstene er rene gledesspredere

• 

  Sykdom i tennenes støttevev har sammenheng med helsa

• 

  Fleire samar, kvener og skogfinnar prøver no å ta språket sitt tilbake

• 

  Fastleger registrerte færre lange konsultasjoner etter forskningseksperiment

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER