Saken er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse - les mer.
Nytt regelverk om KI: Universiteter og høyskoler må forberede seg
Bruken av kunstig intelligens (KI) øker raskt i høyere utdanning og forskning. Samtidig er nye regler fra EU på vei inn i norsk lov.
Seksjonsleder Marianne Bjerkman og forsker Harald Holone ved Høgskolen i Østfold (HIØ), sammen med IT-studentene Jacob Holth, Stian Bao Huynh, Henry Aasen og Thobias Løkkeberg.(Foto: Fahad Faisal Said)
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanseDirektoratetfor høyere utdanning og kompetanse
Publisert
KI er allerede en del av studiehverdagen. Ni av ti studenter bruker kunstig intelligens i studiearbeidet, ifølge Studiebarometeret 2025.
Tallene viser at KI blir stadig viktigere i forskning og høyere utdanning.
– Vi skal oppdatere rapporten når det kommer nye veiledninger fra EU og ny informasjon fra norske myndigheter, sier Tommy Tranvik.(Foto: UNIT)
– Selv om bruken av KI i sektoren er utbredt, har ikke alle nødvendigvis vurdert risiko og ansvar som følger med.
Det sier seniorrådgiver Tommy Tranvik i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Han mener dette ikke er noe vi kan vente med til det nye KI-regelverket trer i kraft.
– Forberedelsene må starte nå, sier han.
Tranvik forklarer at direktoratet skal forberede høyskoler og universiteter på nye regelverk fra EU innen digitalisering.
Den nye rapporten, kalt KI-forordningen kort fortalt, er en del av dette.
HK-dir forbereder sektoren
Rapporten tar for seg de delene av EUs KI-forordning som HK-dir mener er mest relevante innen høyere utdanning og forskning.
Den er særlig rettet mot ledere og ansatte som anskaffer, utvikler eller bruker KI.
Og også for de med ansvar for internkontroll og for å følge regelverket.
– Vi vet ikke helt når den norske KI-loven og KI-forordningen vil tre i kraft. Men målet er å gjøre et komplekst regelverk mer forståelig allerede nå, sier han.
Det vil etter hvert komme ny veiledning både fra EU og norske myndigheter om det nye KI-regelverket.
– Vi vil oppdatere rapporten når viktige avklaringer blir publisert, sier Tranvik.
Dette bør ledere gjøre nå
Tranvik mener at vi ikke bør vente på at loven formelt trer i kraft.
Særlig fem tiltak burde universiteter og høyskoler gjøre allerede nå, ifølge ham.
Annonse
Kartlegg all bruk av KI i undervisning, forskning og administrasjon.
Bygg kompetanse om kravene i KI-forordningen.
Avklar om dere er leverandør, idriftsetter eller begge deler.
Etabler tydelige roller, rutiner og internkontroll.
– De som starter forberedelsene nå, vil stå langt bedre rustet når regelverket trer i kraft. Dette handler ikke bare om teknologi, men om styring, ansvar og tillit, sier Tranvik.
Tydelig ansvar ved bruk av KI
Når KI-forordningen trer i kraft, vil mange norske utdanningsinstitusjoner være enten såkalte idriftsettere eller leverandører av KI-systemer.
Leverandører utvikler KI-systemer eller får andre til å utvikle dem for seg. Idriftsettere tar KI-systemene i bruk i egen organisasjon.
Hvilken rolle institusjonen har, avgjør hvilke plikter som gjelder.
– Tar en institusjon i bruk visse typer KI-systemer, for eksempel i vurdering eller opptak, utløser det flere plikter, sier Tranvik.
Det kan innebære vurdering av konsekvenser for personvern, menneskelig tilsyn med systemet og kontroll med hvilke data systemet får tilgang til.
Tranvik påpeker at institusjonen også må kunne dokumentere nødvendig og tilstrekkelig KI-kompetanse til å forstå og håndtere risikoen.
Høgskolen i Østfold (HiØ) tar både utfordringene og mulighetene med KI på alvor. For to år siden startet rektoren en tverrfaglig gruppe. Sist sommer ble arbeidet utvidet med et treårig prosjekt.
– Utvikling av tiltak for å heve kompetansen er et av områdene vi vil prioritere fremover, sier Marianne Bjerkman, seksjonsleder for IT-utvikling ved HiØ.
Annonse
Hun mener at bruken av KI er avhengig av forståelse og refleksjon hos alle, og at det er behov for tydelige rammer.
– KI-forordningen gir oss viktige verktøy i dette arbeidet, sammen med eksisterende lovverk og etiske prinsipper, understreker Bjerkman.
Fra fri bruk til tydelige KI-prinsipper
– Når det gjelder studenters bruk av KI, ser vi tydelig at det er behov for veiledning og klare retningslinjer, sier Bjerkman.
Hun forteller at de aller fleste studentene hos dem bruker KI. Men bruken av KI varierer betydelig.
Mens noen bruker KI på måter som ikke er hensiktsmessige for læring, vegrer andre seg for å utnytte teknologien i det hele tatt.
Denne våren, etter inspirasjon fra Universitetet i Tromsø, vil HIØ lansere prinsipper for bruk av KI i eksamen. De håper at dette kan gi dialog om god og ansvarlig bruk av KI.
– Det er stor forskjell på å bruke generativ KI som et læringsverktøy og som et middel for ren forenkling av arbeidsoppgaver. Dette skillet er ikke alltid åpenbart, sier Bjerkman.
– Ikke teknologien i seg selv som er problemet
HIØ har også etablert Østfold AIHub. Det er et akademisk senter med et sterkt vitenskapelig miljø for forskning, utdanning, formidling og innovasjon innen KI.
– Vi må omtale og forholde oss til KI-løsninger som verktøy og teknologi, og ikke som nye partnere eller eksperter, sier Harald Holone.
Holone er forsker ved HIØ og en av lederne for Østfold AIHub.
Annonse
– Når vi tillegger teknologien menneskelige egenskaper, svekker vi den kritiske vurderingen og øker risikoen for uforsvarlig bruk, sier han.
Han mener KI-forordningen setter søkelys på grunnleggende spørsmål i sektoren.
– Generativ KI skaper ikke helt nye problemer, men gjør eksisterende svakheter i vår sektor mer synlige, sier han.
Han trekker fram alt fra mangelfulle ordninger rundt vurdering og publiseringspress til utfordringer med å kritisk tenkning og forståelse av demokrati.
– Det er disse utfordringene som er problemet, ikke teknologien i seg selv, sier Holone.
