Mysterium i legendariske Efesos: Hvorfor ble to spedbarn sirlig begravet i kloakken?

Det gigantiske tempelet viet til Artemis er borte nå. Det lå i byen Efesos, og det var kjent som ett av antikkens underverker. 

I lang tid var det regnet som et av de mest praktfulle byggene rundt Middelhavet. Den greske forfatteren Antipatros fra Sidon beskrev tempelet, og hans beskrivelser la grunnlaget for ideen om de syv underverkene i antikken. 

Antipatros beskrev tempelet som mer iøyenfallende enn pyramidene, Babylons hengende hager, eller den digre kolossos-statuen på Rhodos, ifølge en omtale på nettsidene til Universitetet i Chicago. 

Uforstyrret grav under teater

Efesos ligger i dagens Tyrkia, rett ved den greske øya Samos. 

Og her har en gruppe arkeologer avdekket et 1200 år gammelt mysterium: 

I kloakken under amfiet rett ved siden av Artemis-tempelet har de funnet en forseggjort dobbeltgrav.

I denne graven ligger det to spedbarn tett sammen, og noen har stablet steiner rundt levningene. 

Graven har fått ligge i fred i mange århundrer. Da denne kloakken under teateret ble åpnet, framsto graven som helt uforstyrret, ifølge forskerne. 

Det er noen underlige motsetninger her. Arkeologene er spesielt opptatt av at graven framstår som om den er laget med mye omsorg, men den er altså plassert i en kloakk. 

Forskerne har en teori om hvorfor det er slik. 

Tvillinger? 

Barna framstår såpass like at det kan være snakk om tvillinger, men forskerne har ikke gjort tester som slår fast at de er i slekt. 

Men de er lagt tett sammen i graven. Sannsynligvis lå de i samme liksvøp, altså at levningene var surret sammen i ett stykke tøy. 

Forskerne kan ikke slå fast hvor gamle barna var da de døde. De har valgt å kalle dem perinatal, et begrep som betyr tiden rundt fødsel. Altså de siste ukene før fødsel og tiden rett etterpå. 

Men så er det store spørsmålet: Hvorfor ligger disse kanskje helt nyfødte barna her? 

Det kristne Østromerriket 

Levningene er datert til å stamme fra 700- eller 800-tallet. Dette er sent i Efesos-historie, en by som allerede hadde eksistert i flere tusen år på denne tiden. 

På denne tiden var byen en del av Østromerriket, den østlige delen av romerriket som eksisterte fra 300-tallet e.Kr. helt fram til 1400-tallet. 

Efesos hadde vært en viktig by, men Artemis-tempelet hadde mistet sin religiøse betydning på denne tida, ifølge oppslagsverket Britannica. 

Artemis blir tradisjonelt sett på som den greske gudinnen for jakt og ville dyr, men det var en annen, fruktbarhetsgudinne-variant av Artemis som ble tilbedt ved dette tempelet. Gudinnen blir også framstilt på en annen måte i Efesos. Du kan se et eksempel under. 

Det østromerske riket hadde vært kristent i mange hundre år da disse barna døde, og denne graven kan ha vært et forsøk på å gi svært små barn en form for kristen begravelse, skriver forskerne. 

Kroppene ligger slik at hodene vender i vestlig retning, noe som var vanlig for begravelsene på denne tiden, ifølge studien. 

Men bare folk som hadde blitt døpt kunne begraves på hellige gravplasser. Forskerne viser til flere forskjellige praksiser fra Østromerriket. 

Var de udøpte?

Noen måtte vente i 40 dager før barna kunne døpes. Andre regler kan ha åpnet for raskere dåp. 

Akkurat hva som har skjedd her, er umulig å svare på, men forskerne argumenterer for at dåpsreglene kan være årsaken. 

Noen ville sørge for at disse nyfødte eller nesten nyfødte barna fikk en slags grav, selv om det ikke kunne være på en tradisjonell kristen gravplass. 

At graven ble i en kloakk er kanskje mer tilfeldig. Sannsynligvis var ikke denne kloakken i bruk, og bygningen var forlatt da barna ble lagt her. 

På grunn av måten barna og graven er lagt ned på, tror ikke forskerne dette er snakk om et forsøk på å kvitte seg med levninger etter nyfødte barn. Det var heller en omsorgsfull begravelse.

Referanse: 

Partioit mfl: Peace in Unexpected Places: The Middle Byzantine Burial of Two Perinates, Possibly Twins, in a Latrine Canal of the Odeion in the Artemision of Ephesos. Childhoos in the past, 2026. DOI: doi.org/10.1080/17585716.2026.2682804

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev