Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Rundt 70 prosent av norsk ungdom er mer enn 3 timer på skjerm hver dag.
(Illustrasjonsfoto: Ute Mans/Shutterstock/NTB)
Unge vil ha pause fra skjermene
Unge bruker stadig flere timer daglig foran skjermen. Hvordan går det egentlig med dem?
Den første generasjonen av digitalt innfødte er i ferd med å bli voksne. Nå begynner forskere å finne ut hvordan det har påvirket dem å vokse opp i en hyperdigital verden.
– Dagens unge er digitale på en helt annen måte enn foreldrene deres var. Størstedelen av kommunikasjonen deres skjer digitalt. De har alltid underholdning tilgjengelig. Livet deres i sosiale medier har på mange måter erstattet det gamle ungdomsrommet med plakater på veggene som viser hvem de er.
Det sier psykolog og medieforsker ved Universitetet i Bergen, Mehri Agai.
Podcast: Om skjermgenerasjonen
Mehri Agai forteller om skjermgenerasjonen i denne episoden av UiB Popviten.
Hør episoden her.
Sju timer på skjerm om dagen
Medieundersøkelser viser at barn og unge bruker stadig flere timer på nett hver dag. I Agais forskning undersøker hun skjermbruk blant unge og hvordan de begrenser egen bruk.
– Undersøkelser viser at rundt 70 prosent av norsk ungdom er mer enn 3 timer på skjerm hver dag. Ungdommene jeg har intervjuet, forteller at de bruker mellom 5 og 7 timer på skjermer. Og de problematiserer alle sin egen atferd. De forsøker å koble fra, men det er ikke så lett, forteller Agai.
Så mye av de unges sosiale liv foregår på nett at de risikerer å falle utenfor hvis de kobler av.
– Dessuten ser det ut til at det å koble fra kan være et klassespørsmål. Hvis de skal koble fra, trenger de alternative aktiviteter – og de koster ofte penger. Det kan være vanskelig i familier med lav inntekt, sier Agai.
Psykiske problemer øker
Flere studier har vist at dagens unge har mer psykiske problemer enn tidligere generasjoner, uten at forskerne vet hva som er årsaken.
– Da er det naturlig å spørre seg om skjermene er en del av forklaringen. Men studier har ikke vist noen sammenheng mellom antall timer på skjerm og psykiske problemer, forteller Agai.
Hun mener at økningen i psykiske helseproblemer blant unge kan henge sammen med andre endringer i samfunnet. Det kan for eksempel være økt individualisering og fokus på selvoptimalisering.
– Det er en trend som er eldre enn smarttelefoner og sosiale medier. Likevel har vi sett en forsterkning de siste ti årene. Selv om sosiale medier ikke er årsaken, kan de bidra til å forsterke denne tendensen. Likes og dyrkingen av individet som en slags hovedperson i egne kanaler, gjør at individfokuset øker, sier hun.
Avkoblingstrend
Alle ungdommene Agai har intervjuet i sin forskning, forteller at de forsøker å praktisere det som kalles digital frakobling. Det kan være alt fra en økt bevissthet på skjermtid til strategier for å unngå skjermer i ulike situasjoner.
– Men det er krevende å unngå skjermene. Sosiale medier skaper avhengighet. Dessuten finnes stadig flere viktige funksjoner som vipps, bankID og så videre på telefonen. Det gjør det vanskelig å begrense bruken, sier hun.
Ungdommene forteller om en rekke ulike strategier for å begrense egen skjermbruk. De bruker for eksempel ulike funksjoner på telefonen for å unngå forstyrrelser. De har også egne skjermfrie tider eller aktiviteter.
– Samtidig ser vi at avkobling er del av en større samfunnstrend. Der forsøker vi å være mer til stede i øyeblikket. Alt fra mindfullnes og yogareiser til flytetanker kan være eksempler på dette, sier hun.
Hør mer om hvordan det går med den såkalte skjermgenerasjonen i episoden her:
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
