Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Er politisk polarisering farlig? Ny studie gir klarere svar
Folk blir mindre tolerante og dårligere til å inngå kompromisser når de misliker sterkt folkene på den andre siden av den politiske skalaen.
– USA har blitt brukt som en slags standardmodell. Vi viser at det kan være misvisende, sier forsker Lars Erik Berntzen.
(Foto: UiB)
De siste årene har politisk polarisering fått stor oppmerksomhet. Ikke minst som forklaring på utviklingen i USA.
Forskere og kommentatorer har særlig advart mot det som kalles affektiv polarisering: at vi ikke bare er uenige politisk, men også misliker hverandre.
– Mange har tatt for gitt at affektiv polarisering fører til en rekke negative konsekvenser, som intoleranse og mindre støtte til demokratiske spilleregler. Vi ville finne ut om dette faktisk stemmer, sier forsker Lars Erik Berntzen ved Universitetet i Bergen (UiB).
I en ny studie har han og kolleger forsøkt å teste dette spørsmålet direkte, i ni demokratiske land.
Måler varme og kalde følelser
Deltakerne ble bedt om å rangere hvor positive eller negative følelser de hadde til ulike politiske partier og deres tilhengere på en skala fra 0 til 100.
Forskjellen mellom hvordan de vurderte «sitt» parti og det partiet de likte minst, ble polariseringsscoren deres.
– Hvis jeg for eksempel gir partiet mitt 90 og motpartiet 10, får jeg en polariseringsscore på 80, sier Berntzen.
Deretter gjennomførte forskerne et spørreundersøkelseseksperiment. Det var for å finne ut om affektiv polarisering fører til mindre demokratiske holdninger.
Det gikk ut på at en tredjedel av deltakerne ble fortalt at forskning viser at folk på tvers av politiske skillelinjer ofte har mye til felles. Deretter måtte de selv komme på minst tre slike fellestrekk.
– Dette er en klassisk sosialpsykologisk øvelse. Og vi ser faktisk at den virker, sier Berntzen.
For øvelsen gjorde at folk ble mindre negativt innstilt til sine politiske motstandere.
– Det fører til at på en skala fra 0 til 100, flytter folk seg mellom 3 og 10 poeng. Det er like mye som polariseringen har økt i USA de siste tiårene, så det er betydelig, sier han.
Ja, polarisering er farlig
Berntzen forklarer at når de klarte å gjøre folk mindre polariserte, kunne de også undersøke hva polarisering gjør med andre demokratiske holdninger.
Og det kom noen tydelige resultater.
Når polariseringen reduseres, blir folk også mindre villige til å diskriminere politiske motstandere. Samtidig øker støtten til demokratiske prinsipper og viljen til politiske kompromisser blir større.
– Vi finner en klar årsakssammenheng. Polarisering fører faktisk til mer politisk intoleranse og svakere støtte til demokratiske normer. Vi etablerer at polarisering faktisk bidrar til disse holdningene. Vi kan dessuten slå fast at det er farlig med for mye polarisering, sier Berntzen.
Ikke likt overalt
Ett land skiller seg likevel ut i undersøkelsen: USA.
Der hadde ikke eksperimentet med depolarisering noen effekt.
– Dette er i tråd med tidligere, lignende studier av fenomenet fra USA. Flere amerikanske forskere har konkludert med at affektiv polarisering kanskje ikke er så farlig fordi denne metoden ikke fungerer der, sier Berntzen.
Han forklarer at det kan være at nivået er blitt så høyt at polariseringen ikke lar seg redusere i et eksperiment.
– Men det betyr ikke at polarisering i USA er ufarlig. Det betyr bare at den er vanskeligere å studere på samme måte.
Han forteller at mye av forskningen på feltet kommer fra USA.
– Amerikanske forskere har ofte tatt utgangspunkt i USA som en modell og generalisert til resten av verden. USA har blitt brukt som en slags standardmodell. Vi viser at det kan være misvisende, sier han.
Referanse:
Eelco Harteveld, Lars Erik Berntzen mfl.: The (alleged) consequences of affective polarization: A survey experiment in nine democracies. European Journal of Political Research, 2026. Doi:10.1017/S1475676526101273
Om studien
Tittel: «The (alleged) consequences of affective polarization: A survey experiment in nine democracies».
Forskere: Lars Erik Berntzen og Jonas Linde ved Universitetet i Bergen, Eelco Harteveld og Haylee Kelsall (Amsterdam), Andrej Kokkonen (Göteborg) og Stefan Dahlberg (Mittuniversitetet).
Datasettet ligger åpent tilgjengelig her.
Studien ble finansiert av Norges Forskningsråd (275308), Det svenske forskningsrådet så vel som det Nederlandske forskningsrådet.
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
