Pandemien gjorde at lærere over hele landet la om undervisning til digitale flater. De fleste vendte tilbake til fysisk undervisning etter at pandemien var over, men noen fortsatte med hybride undervisningsformer. 

Hvilke muligheter ligger i denne typen seminarer?

Viktig å skape følelsen av at vi deltar sammen

Hybridundervisning handler om at studentene kan delta på ulike måter. Enten på nett eller at de fysisk møter til undervisning på universitetet.

– For å få til dette er det er viktig med gode teknologiske løsninger, et visst antall skjermer og særlig flere mikrofoner blant studentene. Slik kan alle høre godt hva som blir sagt i plenum, sier forsker Kristin Vasbø.

På denne måten kan alle studentene inkluderes.

– Det er viktig at de som henger på skjermen, ikke bare blir hengende på veggen, men at de opplever å bli inkludert som en del av gruppen, sier Vasbø.

− Alle vet hva som skal skje i seminaret

Samtidig må undervisningsopplegget være tilpasset denne typen undervisning.

Gudmundsdottir forteller at i deres hybride undervisning får studentene oppgaver de skal gjennomføre før seminaret starter.

Disse oppgavene gir studentene et felles grunnlag for å delta i undervisningen. Gruppeoppgavene i seminaret bygger videre på de individuelle forkunnskapene de har fått gjennom forberedelsene.

– Seminaret blir så mye bedre når studentene har gjort disse forberedelsene. Derfor er det helt greit at det blir litt ubehagelig for de studentene som velger å komme uforberedt, sier Gudmundsdottir.

– Opplegget må være tilrettelagt for dialog mellom studentene. Da må de som deltar digitalt, også inkluderes. Vi bruker for eksempel arbeidsmetoder hvor studentene i grupper produserer noe tekst sammen innenfor et tema. Det igjen kan brukes som ressurs for videre arbeid i andre grupper, sier Vasbø.

– Selv om denne typen undervisning krever mye av underviseren, er det også veldig motiverende å hele tiden utfordre oss til å prøve nye måter å nå studenter. Ikke minst å bidra til å skape likeverdig utdanning for alle, fremhever Gudmundsdottir.

I podcast-episoden under kommer de to foreleserne med flere eksempler og diskuterer fordeler og ulemper ved denne typen undervisning.

Lytt til episoden, som er laget i samarbeid med ressurssenteret IDEA:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER