Ett enkelt spørsmål kan si mye om senere sykefravær

I den nye studien har forskerne fulgt over 2.700 pasienter som har vært gjennom rehabilitering.

Resultatene viser en tydelig sammenheng: De som opplever bedre arbeidsevne etter rehabilitering, har også færre dager med helserelaterte ytelser året etter.

– Det overraskende er hvor mye informasjon som ligger i et så enkelt spørsmål, sier Mari Nilsen Skinnes.

Hun forsker på rehabilitering og arbeid.

Ett spørsmål – tydelig sammenheng

Deltakerne ble bedt om å vurdere sin egen arbeidsevne på en skala fra 0 til 10.

Spørsmålet var:

«Sett at din arbeidsevne på sitt beste har fått 10 poeng. Hvilket tall vil du gi din nåværende arbeidsevne i dag?"

0 betyr at man ikke kan jobbe i det hele tatt. 10 betyr at arbeidsevnen er på topp.

Deltakerne svarte på spørsmålet både tre og tolv måneder etter rehabilitering. Forskerne koblet deretter svarene til registerdata fra Nav om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

De fant at høyere skår hang sammen med mindre bruk av slike ytelser året etter.

– Jo bedre pasientene vurderte sin egen arbeidsevne, desto færre dager hadde de med ytelser fra Nav. Sammenhengen var tydelig selv når vi tok hensyn til alder, diagnose og tidligere sykefravær, sier Skinnes.

Tallene viser at ett eneste poeng økning i arbeidsevne etter tre måneder hang sammen med rundt tolv færre dager med ytelser det neste året.

Et praktisk verktøy

Rehabilitering handler ofte om å få folk tilbake i jobb eller hindre at de faller ut av arbeidslivet. Men det kan være vanskelig å vite hvem som trenger ekstra oppfølging.

Denne studien tyder på at ett enkelt spørsmål kan gi nyttig informasjon.

– Dette kan være et praktisk verktøy for helsepersonell. Det kan hjelpe oss å fange opp hvem som står i fare for å falle ut av arbeidslivet og hvem som klarer seg bedre, sier Skinnes.

Hun mener vurderingen også kan brukes til å følge utviklingen over tid.

– Det gir et raskt bilde av hvordan det går etter rehabilitering.

Mange med sammensatte utfordringer

Studien er en del av forskningsprosjektet RehabNytte og inkluderer pasienter fra 17 institusjoner for rehabilitering i Norge.

De fleste deltakerne hadde revmatiske eller muskel- og skjelettsykdommer, men også andre diagnoser var representert.

Pasientene hadde ofte sammensatte helseutfordringer. Mange hadde flere sykdommer samtidig, og mange hadde vært mye borte fra jobb før rehabiliteringen.

Det gjør funnene spesielt interessante, ifølge forskerne.

– Dette er ikke en selektert gruppe. Det er en bred pasientgruppe som ligner den man møter i praksis, sier Skinnes.

Et selektert utvalg betyr at deltakerne ikke er tilfeldige, men nøye plukket ut.

Arbeidsevne forklarer ikke alt

Selv om sammenhengen er tydelig, betyr det ikke at arbeidsevne alene forklarer alt.

Arbeidslivet påvirkes også av forhold på jobben, som tilrettelegging, støtte fra arbeidsgiver og type arbeid.

Slike faktorer var ikke med i disse analysene, forteller forskeren.

– Den enkeltes vurdering av arbeidsevne er én viktig brikke, men ikke hele bildet, sier Skinnes.

Metoden kan bidra til at flere blir i jobb

Forskerne mener funnene kan få betydning både for behandling av pasienter og for hvordan man planlegger rehabiliteringstilbud.

Ved å bruke en enkel vurdering av arbeidsevne, kan behandlere lettere identifisere pasienter som trenger mer målrettet oppfølging.

– Målet er at flere skal kunne stå i jobb. Da må vi bli bedre til å fange opp hvem som trenger ekstra støtte, sier Mari Nilsen Skinnes.

Referanse:

Mari Nilsen Skinnes mfl.: Associations between work ability and work participation after rehabilitation: a longitudinal multicentre cohort study. EULAR Rheumatology, 2026. Doi.org/10.1016/j.ero.2026.03.011

Artikkelen er produsert og finansiert av Diakonhjemmet sykehus

Diakonhjemmet sykehus er én av rundt 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen