Flere opplever at de har fått dårligere økonomi de siste årene. Men mange har glemt noe vesentlig i forhold til boutgifter. De feilvurderer derfor sin egen økonomi, mener forskerne.
Har boligeiere egentlig fått det så mye verre de siste årene? Dette har forskerne regnet på. De kommer til et overraskende resultat.(Foto: Shutterstock/NTB).
Prisene har økt kraftig siden 2021, og rentene har steget.
Mange har beskrevet de siste årene som økonomisk krevende.
Men det er et sprik mellom hva folk rapporterer at de føler om sin privatøkonomi og hva forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) ser i de reelle tallene sine.
Størst økning i bekymringer blant boligeiere
Forskerne har delt befolkningen inn i tre grupper:
Leietakere
Boligeiere med lav gjeld
Boligeiere med høy gjeld
Analysene viser at det er leietakerne som har de største økonomiske utfordringene. De har i sitt lavere inntekt og har hatt en svak, men jevn inntektsutvikling.
Samtidig er det blant boligeierne at økningen i økonomiske bekymringer er størst.
Dette reiser et spørsmål: Har boligeiere egentlig fått det så mye verre?
De som leier bolig, sliter mest
For å svare på det har forskerne sett på utviklingen i kjøpekraft, altså inntekten justert for prisveksten.
De har også sett på folks disponible inntekt etter at utgifter til bolig, renter og strøm er betalt.
Resultatet viser at boligeierne med høy gjeld har fått det trangere de siste årene, særlig som følge av økte renter.
Likevel er økonomien deres omtrent på samme nivå som før pandemien, finner forskerne.
SSB-forskerne Audun Langørgen og Lasse Eika presenterte en ny analyse om husholdningenes økonomi under et arrangement i Oslo denne uka.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Handler om psykologi
Når forskeren spør folk om hvordan de opplever sin egen økonomi, er det likevel boligeiere som i størst grad rapporterer økt bekymring.
Er det økte renteutgiftene som er årsaken?
Følelsen av å få dårligere råd blant boligeiere handler nok mye om psykologi, mener SSB-forsker Lasse Eika.
Annonse
– Renter er en synlig utgift, fordi ide må betales hver måned, sier han.
I praksis har høy inflasjon bidratt til å dempe effekten av renteøkningen for mange boligeiere. Men dette er vanskelig å merke i hverdagen.
– Folk misliker inflasjon. Samtidig undervurderer mange det vi kaller for en inflasjonsgevinsten, sier Eika.
– Spørsmålet er imidlertid om det er riktig å bruke begrepet om vår tid, sier Langørgen.
Det har vært mye verre
Ser vi historisk på det, hadde vi en tydelig dyrtid fra 1915 til 1920. Da var inflasjonen opp mot 40 prosent. Også på 1970-tallet var det sterk prisvekst.
Sammenlignet med dette fremstår denne siste perioden mer moderat, finner forskerne. Inflasjonen nådde 6 prosent i 2022–2023.
Denne perioden, som mange kaller en «dyrtid», er ikke sammenliknbar med tidligere slike perioder, mener Morten Blomhoff Holm.
Annonse
Han er økonom og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
– De siste årene har lønnsveksten vært god, og og inflasjonen har faktisk vært til fordel for mange. Samtidig er rentene ikke like høye som i enkelte tidligere kriser.
Gunstig med lån nå
Likevel er det mange som merker økonomisk press, særlig boligeiere med høy gjeld, mener han.
– Jeg bor selv i Oslo og har høy gjeld. Men jeg har egentlig ikke opplevd dette som en dyrtid, men heller som en periode hvor jeg har fått fordeler av inflasjonen. Gjelden min har i realiteten blitt mindre verdt i denne perioden.
Han peker på at i en situasjon med høy lønnsvekst, inflasjon og relativt høye renter, kan det være gunstig å ha lån – og eventuelt avdragsfrihet hvis man har mulighet til det. Samtidig finnes det regler i utlånsforskriften som begrenser hvor mye bankene kan gi i slike ordninger.
