– Vi er veldig stolte av den studien. Vi går hele veien fra trestokken til de små detaljene i bakteriesamfunnene i tarmkanalen vår, sier førsteamanuensis Bjørge Westereng ved NMBU.

Sammen med kollega Phillip Pope og flere faggrupper ved universitetet har han nylig publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature Communications.

Her beskriver han hvordan forskerne har fôret griser med gran og gjort tarmhelsen deres bedre.

Hjelper snille bakterier

– Vi har isolert 50 kilo av et karbohydrat som heter mannan. Det har prebiotiske effekter, sier Westereng.

At det er prebiotisk vil si at det stimulerer veksten av en bestemt type bakterier i kroppen. Mat som er prebiotisk, hjelper «snille» bakterier å vokse i tarmen vår.

Forskerne har fôret griser med ulike doseringer av mannan.

– Underveis i forsøket har vi sett på hvordan sammensetningen av bakterier i tarmen endrer seg, avhengig av hvor mye vi har av dette mannanet i fôret, forteller Bjørge Westereng.

I neste omgang har han tro på at mannan gir samme effekt når det er mennesker som spiser den.

Sammenligner med gjenvinning av avfall

Forskningen og foredlingen av råstoffet er gjort på bioraffineriet på NMBU.

– Vi kan bruke busker og trær, kompost, fiskeslo eller avfallsstoffer fra meieriindustrien, for eksempel. Vi bearbeider råstoffene i bioraffineriet for å ta ut nye stoffer som vi er interessert i, forklarer Westereng .

Han sammenligner det med å gjenvinne avfall. Forskjellen er at papir og plast som gjenvinnes, blir til omtrent det samme som det begynte som – papir og plast.

Restråstoffet som går gjennom bioraffineriet, skal helst bli til noe bedre og mer verdifullt enn utgangspunktet.

Det gjør forskerne ved å ta ut komponentene direkte fra råstoffet, tilsette enzymer som gjør raffineringsjobben eller bruker gjær eller bakterier.

• Les også denne saken på forskning.no: Å spise karbohydrater fra trær kan være godt for tarmen

Gjær og bakterier gjør en jobb

I mange prosesser er det gjær, sopp eller bakterier som gjør selve foredlingsjobben. De kan også brukes til å lage viktige og verdifulle stoffer som insulin, vitaminer eller omega-3-oljer.

Bjørge Westereng ser for seg en kombinert prosess der bakteriene eller gjæren først brukes til å lage et verdifullt stoff, før bakteriene eller gjæren selv blir til dyrefôr etter at prosessen er ferdig.

Referanse:

Leszek Michalak mfl.: Microbiota-directed fibre activates both targeted and secondary metabolic shifts in the distal gut. Nature Communications, 2020. Doi 10.1038/s41467-020-19585-0

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Ny rapport: Mange bruker mer enn 30 prosent av lønnen sin på bolig

• 

  Du kan dyrke planter i de gamle ullsokkene dine

• 

  Beskjæring av frukttrær: – Treet kan få sjokk og tro det trues på livet

• 

  Forskere vil bruke mikrober til å lage proteiner og omega-3: ­– Enormt og uutnyttet potensial

• 

  Forskere advarer: Det som skjer i de afrikanske fjellene har mye større konsekvenser enn tidligere antatt

• 

  Surøl er ølentusiastenes champagne – nå går det fortere å brygge det

Les flere saker fra NMBU her.